El-boom i ferge-Norge: Over 60 nye el-ferger er under bygging

Erfaringen med elektriske ferger er «utmerket». Nå kommer over 60 nye elferger.

El-boom i ferge-Norge: Over 60 nye el-ferger er under bygging
Midt i teknologiskiftet: Maskinsjef Ole Kasper Tunheim (t.v.) og maskinkadett Ole Christian Trollebø i maskinrommet på elfergen MF Gloppefjord i forbindelse med at fergen ble satt i drift. Foto: JØRN-ARNE TOMASGARD

Driftsdirektør André Høyset i Fjord1 bruker ordet «utmerket» når han skal beskrive erfaringene med elfergene Gloppefjord og Eidsfjord på sambandet Lote-Anda.

– Elfergene har fungert utmerket, det har vært veldig bra fra dag én. Fergene har lite energibehov og opprettholder ladesyklusen ypperlig. Regulariteten på sambandet er svært høy. Siden fergene har dieselgeneratorer som reserveløsning, blir regulariteten minst like god som på fergene med tradisjonelle energiløsninger. Også fergene som går på diesel er driftssikre, vi har en gjennomsnittlig regularitet i selskapet på 99,8 prosent, sier Høyset.

E39-sambandet Lote-Anda mellom tettstedene Sandane og Nordfjordeid ble omtalt som verdens første anbudsutsatte helelektriske fergesamband da Gloppefjord og Eidsfjord ble satt inn i 2018. Gloppefjord ble tatt i bruk for ganske nøyaktig to år siden.

De to fergene har lagt grunnlaget for videre elektrifisering i Fjord1. I fjor høst ble også Brekstad-Valset i Trøndelag og de to Austevoll-sambandene Husavik-Sandvikvåg og Hufthamar-Krokeide elektrifisert.

– Lote-Anda er en kort fergestrekning der det har vist seg gunstig med elferger. Strekkene på Austevoll er lenger og mer energikrevende. Her lader vi med høyspentanlegg, mens Lote-Anda har lavspent. Vi er foreløpig ikke 100 prosent oppe og går med den elfrekvensen vi skal ha på Austevoll-sambandene, men det blir stadig bedre. Vi har lange perioder der alt fungerer.

Les også

Trenger ti år

Fjord1 er i ferd med å fase inn 30 elektriske ferger i flåten i løpet av 2020, med 25 nybygg og fem ombygde ferger. Medregnet inngåtte kontrakter skal 36 elferger på plass de kommende årene. Det er over halvparten av flåten på 65 ferger. Driftsdirektør  Høyset tror overgangen til elektrisk flåte er gjennomført de neste ti årene. Det ser han lyst på.

Klarer vi å gå på 85-90 prosent elektrisk energi, noe som er realistisk, er det helt klart snakk om store utslippskutt, sier André Høyset, driftsdirektør Fjord1. Foto: Fjord1

– Regulariteten skal være bedre enn noen gang siden vi har doble energisystemer. Teknisk sett har vi mer å spille på. Den største utfordringen vi har møtt er egentlig hos noen lokale myndigheter der prosessen med utbygging av tekniske anlegg og bygg på kaiområdene har vist seg vanskelig. Det er vi overrasket over.

Teknisk direktør Sigvald Breivik i Norled regner på at hver elektrisk ferge sparer klimaet for utslipp av 2572 tonn CO2 i året. Tommelfingerregelen er at en dieselferge bruker 800.000 liter diesel årlig.

Høyset i Fjord1 bekrefter at det dreier seg om store utslippskutt.

 – Det vil variere noe etter størrelsen. Og hvor mye vi kutter utslippene er avhengig av energikilden vi går på. Men klarer vi å gå på 85-90 prosent elektrisk energi, noe som er realistisk, er det helt klart snakk om store utslippskutt.

Ampere

Norled-fergen Ampere som har trafikkert helelektrisk mellom Lavik og Oppedal på Sognefjorden i fem år, har vist seg tilnærmet like driftssikker som dieselfergene. Ampere har gått en distanse som tilsvarer syv-åtte ganger rundt ekvator.

– Batteriene på de nye fergene er 1,3-1,5 ganger større enn batteriene til Ampere. De nye fergene er også utstyrt med en diesel reserveløsning som de kan gå på ved driftsavbrudd på det elektriske systemet. Det har ikke Ampere hatt, så regulariteten vil gå opp, sier Breivik.

– Statistikken viser at regulariteten på Ampere er 99,7 prosent av regulariteten til en dieseldrevet ferge. Utfordringene har vært lange perioder med dårlig vær der regulariteten har gått ned. Der var også noen oppstartsproblemer første året. Vi har gjort tilpasninger underveis. Blant annet har vi gått over til selvpolerende, silikonbasert bunnstoff på skroget som gjør at fartøyet glir lettere i vannet og dermed redusere energibruken. Vi har også økt batteripakken, og har nå større margin å gå på når vi får bomladinger, forklarer han.

De har også bygget opp to uavhengige ladekontakter, og Ampere lader både med pantograf, tilsvarende brukt på tog, og med plug-løsning.

Utvikler hydrogenferge

Breivik sier de bruker erfaringene med Ampere når de nå faser inn 22 elektriske fartøy  de neste tre årene. Prosessen er i gang med elferger på plass mellom Hjellestad og Klokkarvik utenfor Bergen, ombygde Tidefjord på Solevågen-Festøya på Sunnmøre og Nesodden-sambandet på Oslofjorden der to av tre elferger er bygget om.

Norled har i tillegg fire elferger under bygging i Polen og tre i Singapore. Disse skal gå henholdsvis Solevågen-Festøya, Mannheller-Fodnes og Hella-Dragsvik-Vangsnes. De to siste strekkene er i Sogn.

Ifølge Breivik driver også Norled nybrottsrabeid med en hydrogenferge til strekket Hjelmeland-Nesvik i Rogaland. Skroget blir bygget i Tyrkia og kommer til Westcon Yards i Ølen i sommer for utrustning.

– Dette er et nytt pilotprosjekt, denne fergen blir den første hydrogenfergen i verden. I tillegg bygger vi også en elektrisk ferge til Nesvik-Hjelmeland.

Driftssjef Høyset i Fjord1 sier de har opplevd stor interesse fra inn- og utland for elfergene på Lote-Anda.

– Det har vært stor pågang fra media, politikere og også fra andre maritime næringer som vil ta lærdom. En «spin-off» vi ser, er at mer havbaserte maritime næringer tar batteriteknologien i bruk for å redusere energibehovet. Da snakker vi ikke om lading ved land, men om automatiske løsninger som gir motorene hviletid. Batteriprodusenter som Corvus og Siemens har fått opp nye miljøer her i landet som vil bidra til mer miljøvennlig drift i andre næringer.

Les også