Temperaturovervåking i sanntid

El-anlegg er årsaken til 7 av 10 branner i landbruket. Å måle temperatur i sanntid kan hindre skader for millioner

De fleste branner i driftsbygninger på gårdsbruk starter i det elektriske anlegget. Heldigvis har slike branner blitt kraftig redusert de siste årene.

Å evakuere kyr fra et brennende fjøs er krevende. Heldigvis er dette bare en øvelse på Mære landbruksskole i Steinkjer. De siste årene har antall husdyrbranner gått ned. I 2018 var det 9 mot 30 i 2024 ifølge tall fra Landbrukets brannvernkomité.
Å evakuere kyr fra et brennende fjøs er krevende. Heldigvis er dette bare en øvelse på Mære landbruksskole i Steinkjer. De siste årene har antall husdyrbranner gått ned. I 2018 var det 9 mot 30 i 2024 ifølge tall fra Landbrukets brannvernkomité. (Foto: Håvard Zeiner)

De fleste branner i driftsbygninger på gårdsbruk starter i det elektriske anlegget. Heldigvis har slike branner blitt kraftig redusert de siste årene.

Tall fra Landbrukets brannvernkomite viser at det var 134 branner med forsikringsutbetalinger på over 100 000 kroner per brann i fjor. I 2014 var tallet 247.  

Risikorådgiver i Gjensidige og Landbrukets brannvernkomite (LBK), Erik Gjestvang, forklarer nedgangen i branner med bedre kontroll av elanlegg. LBK er en interesseorganisasjon der alle forsikringsselskaper er medlemmer. Norges Bondelag, Mattilsynet og KSL Matmerk er også blant medlemmene.

Termofotografering

Feil i elanlegget er imidlertid fortsatt årsaken til rundt 70 prosent av alle branner i driftsbygninger ifølge LBK. Pålagt termofotografering avdekker mange feil, og en slik fotografering har vært pålagt siden 2013. Ofte er det ventilasjonsvifter som fører til brann. Tar disse viftene fyr blir skadene fort store.

– Da blir som regel totalskade og gjerne snakk om 15–20 millioner kroner per skade, sier Erik Gjestvang.

Med et varmesøkende kamera tas det bildet av elanlegget i driftsbygninger. Bildene tas når det legges last på kursene. Da blir ledningsnettet varmt, og høye temperaturer kan enkelt ses på bildene.

– Får du temperaturer på godt over 100 grader er det garantert en feil.

Sensorovervåking i sanntid

TU var på besøk samme dag som den treårige elkontrollen med termografering for gårder med husdyrproduksjon og store verdier. Gartnerier med vekstlys skal kontrolleres hvert år.

Nå ønsker forsikringsbransjen å gå et skritt videre. Ved hjelp av sensorer montert direkte på ledninger og koblingspunkt vil de overvåke temperatursvingninger i sanntid. For tiden testes disse sensorene hos to melkeprodusenter i Trøndelag samt på to gartnerier ved Lier i Drammen.

Det er selskapet El-Watch som leverer sensorene. Prosjektansvarlig for sensordelen, Hallvard Helgetun, sier flere små sensorer overvåker temperaturen direkte på koblingspunktene. Slik avdekker temperaturendringer på et tidlig tidspunkt.

– Det kan være alt fra løse koblingspunkt, underdimensjonerte kabler til feil med utstyr, men også overbelastning av et anlegg.

Grundig testet

Selskapet har lenge hatt en plattform for trådløs sensorikk, men de har ikke før nå satset mot landbruket. Sensorene har i lengre tid vært plassert i skipsfart og i prosessindustri og er utviklet for tøffe miljø. De er også godkjent av DNV-GL (Det Norske Veritas og Germanischer Lloyd) for maritimt bruk.

Helgetun legger ikke skjul på at inneklimaet i driftsbygningene i landbruket kan by på utfordringer med blant annet ammoniakk. Dette kan bidra til korrosjon.

– Det er et kjent problem i landbruket. Det blir dårligere kontakt mellom skrupunktet og kabelen. Sensorer våre kan overvåke disse kontaktpunktene.

Tidlig varsling

Temperaturer blir målt hvert tredje sekund og varsler umiddelbart ved endring utover en satt grenseverdi. Slik blir gårdbrukeren tidlig alarmert om det er unormal varmgang.

– Dagens termofotografering gir et godt øyeblikksbilde. Det er også en veldig viktig faktor for å forhindre brann. Vårt system ligger og passer på hele tiden og er et godt supplement til annet brannvern, sier Helgetun.

Krevende å evakuere

Nylig ble det avholdt en stor brannøvelse i melkefjøset på Mære landbruksskole i Trøndelag. Øvingsleder Bjørn Steinar Røvik sier det er krevende å evakuere dyr når det oppstår en brann i et fjøs.

– Dyr som er i bygninger der det brenner er tunge å få ut. Den tryggeste plassen for ei ku er i båsen. Om vi får dem ut kan vi risikere at de snur og springer tilbake til båsen og brenner i hjel, sier han.

Bygd i massivtre – brenner dårlig

Melkefjøset på Mære landbruksskole er tre år gammelt. Det er bygget i massivtre, mest på grunn av gunstig klimaeffekt. Men det er også svært brannsikkert. Vaktmester og brannvernleder på Mære landbruksskole, Joar Leon Berg, sier det ikke er noe som er så trygt som dette når det kommer til å redusere brannfaren. Massivtre er nemlig et materiale som ikke brenner.

– I motsetning til stålkonstruksjoner som blir myke og kollapser når det temperaturen når et par hundre grader, vil brann i massivtre slukne av seg selv før bygget kollapser, sier han.

Øvingsleder Røvik i brannvesenet bekrefter dette.- Massivtre brenner bare rundt én centimeter i timen. Det er uten tvil bedre med dette enn stål, sier han.

Stadig feil

Selv om både materialvalg og ny teknologi stadig blir bedre, har ikke Erik Gjestvang i Landbrukets brannvernkomité tro på at en noen gang kommer til å få bukt med alt av branner i landbruket.

– At det blir helt på null tviler jeg på. Det er feil på gamle anlegg, og det er feil på nye anlegg. Det er feil alle steder. Feilene slutter ikke å opphøre, men det blir heldigvis færre, sier han.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå