Nasjonalt deponi for farlig avfall

Ekspertutvalget utelukker deponi i Brevik: Åpner for flere nye kandidater

Regjeringens ekspertutvalg utelukker Norcems gruver i Brevik ved Porsgrunn. I stedet lanserer de flere nye mulige steder for Norges nye deponi for farlig avfall.

Utvalgsleder Ingrid R. Lorange overleverte rapporten fra Ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Utvalgsleder Ingrid R. Lorange overleverte rapporten fra Ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). (Foto: Odd Richard Valmot)

Regjeringens ekspertutvalg utelukker Norcems gruver i Brevik ved Porsgrunn. I stedet lanserer de flere nye mulige steder for Norges nye deponi for farlig avfall.

Norges nasjonale deponi for farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand er snart fullt. Regjeringens ekspertutvalg har hatt som oppgave å vurdere hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidige løsninger for behandling av farlig avfall kan sikres. 

Utvalgsleder Ingrid Riddervold Lorange presenterte i dag utvalgets konklusjon. Mange hadde nok ventet at utvalget skulle peker på enten Brevik ved Porsgrunn eller Raudsand på Nordmøre, men det skjedde ikke. Derimot konkluderte de med at deponering i kalksteinsgruvene i Brevik ikke er aktuelt så lenge Norcem ønsker å fortsette gruvedriften.

Dette tolkes som en seier av deponimotstanderne i Brevik og Porsgrunn-ordfører Robin Kåss omtaler det som «en full seier og en gledens dag for alle i Grenland».

Peker på nye alternativer

Hittil har Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal vært sett på som et av få alternativer til Brevik. Men nå peker utvalget på flere helt nye kandidater. De åpner også for at det etableres deponier på flere steder i fremtiden.

Utvalget vil ikke ha lagring i Dalen gruver så lenge Norcem ønsker å fortsette sin gruvedrift. Foto: Norcem

Utvalget peker nå på fjellmassivet Mulen i Odda (Hordaland) og Jorddalsnuten i Gudvangen (Sogn og Fjordane) som nye mulige lokasjoner. Fjellhaller i Mulen i Odda brukes til å deponere avfall fra Boliden, som produserer sink og svovelsyre. Jordalssnuten er i bruk av Gudvangen Stein, som tar ut steinmasser i underjordiske gruver.

Utvalget har også vurdert et fjerde sted, men ønsker ikke å gå ut med hvor dette er ennå.

– Vi har prøvd å ta hensyn til både hvordan vi skal behandle avfall her i landet, men også til alle som bor rundt slike deponier. Sirkulærøkonomien har stått sterkt i arbeidet, samtidig som det faktum at det blir fullt på Langøya setter tidsbegrensinger. Det er viktig at Norge får nok behandlingskapasitet til å behandle og deponere eget avfall, sier utvalgsleder Ingrid Riddervold Lorange.

Tror avfallsmengden kan reduseres

Utvalgsleder Ingrid R. Lorange og resten av utvalget vil ha mer teknologiutvikling og en skikkelig satsing på sirkulærøkonomi for å redusere mengdene avfall som skal tas ut av kretsløpet og gå til permanent lagring Foto: Odd Richard Valmot

Utvalget har sett på de store strømmene av uorganiske avfall, både på kort og lang sikt.

– På kort sikt må vi ha deponikapasitet til å håndtere de volumene i dag frem til 2025. Da tror vi teknologien er i stand til å redusere de mengdene vi må deponere. Rapporten reflekterer det som haster og det vi ønsker å utvikle, sier Lorange.

Utvalget er veldig klare på et Norge må legge til rette for mer gjenvinning, men at man ikke kan gjenvinne alt. Noe av avfallet er skadelig og ut av kretsløpet. Derfor vil det alltid være behov for deponier som kan sikre dette avfallet på en trygg måte.

Kan bli mer enn ett deponi
Utvalget peker på at teknologien innen sirkulærøkonomi er rivende.

– Teknologiutviklingen som reduserer avfallsmengdene skyter fart og vi bør være med på den. Men det tar tid å utvikle den. Fram til 2025 bør vi ha en kapasitet som i dag, men på lenger sikt kan vi halvere behovene ved å gjenvinne svært mye av verdiene i dagens avfall. Samtidig vil teknologiutvikling bidra til å redusere farlighetsgraden i restavfallet slik at det ikke trenger varig oppbevaring i slike deponier, sier hun.

Tiltakskostnadskurve - etter Langøya med teknologiutvikling, Kilde: THEMA Consulting. Foto: Bjørn A. Christensen

Utvalget vier til at avfallshåndtering har gjennomgått en svært positiv utvikling i Norge de siste ti årene og at bransjen konkurrerer om å ha de beste sirkulærøkonomiske løsningene. Utvalget mener at denne bransjen bør få utvikle seg videre, og tror at nedleggelsen av deponiet på Langøya vil stimulere et nytt marked.

Både dagens operatør, NOAH, og flere andre aktører ser deponi og ny teknologi som en forretningsmulighet.

Utvalget tar ikke stilling til hvor det nye deponiet skal ligge. Det er en avgjørelse som regjeringen må ta. Utvalget har pekt på tre navngitte og et ikke navngitt alternativ, men ser ikke bort fra at det kan bli flere. De er også åpne for at det kan etableres mer enn ett alternativ.

Vanskelig for Kronos Titan

Kronos Titan i Fredrikstad en i dag en sentral leverandør av farlig avfall. Syre fra Kronos brukes til å stabilisere aske fra avfallsforbrenningsanlegg, før det lagres på Langøya. 

Teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune og utvalgsmedlem, siv. ing. Johnny Stuen har sittet i utvalget. Han ser på anbefalingene om en driver for teknologiutvikling om regjeringen tar konsekvensen av dem. Foto: Odd Richard Valmot

– Vi har hatt møte med Kronos for å høre om deres behov. Vi har ikke sett på hva de skal gjøre med den fortynnede resten av forurenset svovelsyre, men vi er klar over at det kan bli en utfordring for dem når Langøya nedlegges, sier utvalgsmedlem Johnny Stuen, som er teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune.

Utvalget mener myndighetene bør gi støtte til forskning på dette området. I tillegg kan en mer bevisst politikk på offentlige innkjøp drive utviklingen i ønsket retning.

Foreslår fond og ny avgift

– Vi foreslår også en fondsordning i kombinasjon med deponiavgift. For eksempel kan en avgift som innføres etter 2025, så bedriftene kan tilpasse seg og investere i teknologi. Fraksjoner som åpenbart kan gjenvinnes bør myndighetene vurdere et forbud mot å deponere, sier utvalgsleder Lorange.

Hun peker på at det er forskjell på hva som er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt å deponere. Den samfunnsøkonomiske nytten av økt gjenvinning og redusert deponibehov, bør måles opp mot kostnadene ved å redusere volumet farlig avfall.

– Vi mener det vil være mulig å etablere det vi trenger i løpet av den tiden vi har, men staten har et overordnet ansvar og det må vi ta hensyn til. Det er mulig å justere mengdene ved å redusere import av avfall og øke eksporten i en overgangsperiode som en midlertidig beredskapsløsning, sier Lorange.

Ber Molde kommune om å si nei

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier at det ikke ligger noen beslutning om statlig regulering i dette forslaget, men at han vil ta med seg utvalgets anbefalinger i det videre arbeidet.

– Dette er en tydelig anbefaling fra utvalget, men det er et sett av anbefalinger. Både hvordan man kan få ned mengden farlig avfall og hvordan man kan etablere et marked for tilstrekkelig deponikapasitet for farlig avfall, sier Elvestuen til NTB.

Også på Raudsand har et eventuelt avfallsdeponi blitt møtt med reaksjoner. Aksjonsgruppen «Giftfritt Nesset» jobber for å stanse planene. Fra nyttår vil Nesset bli slått sammen med Molde kommune.

Lodve Solholm, tidligere stortingsrepresentant og fylkesmann i Møre og Romsdal, leder aksjonsgruppa. Han sier til NRK at det er positivt at utvalget peker på flere alternativer enn Raudsand og håper det nye kommunestyret i nye Molde går imot planene om et deponi.

Ekspertutvalget om farlig avfall:

Leder: Ingrid Riddervold Lorangeadministrerende direktør i SIVA SF

Medlemmer:
Geir Schefte: leder for bærekraft i Hydro Aluminium AS
Helene Falch Fladmark: daglig leder for Eyde-klyngen
Jarle Haugedal: administrerende direktør i Renor
Johnny Stuen: teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune
Egil Dragsund: fagsjef miljø, Norsk olje og gass (NOROG)
Elisabeth Gammelsæter: tidligere generalsekretær i Norsk Bergindustri
Anita Krohn Traaseth: Næringslivsleder og skribent (avtroppende leder av Innovasjon Norge)
Heidi Dreyer: professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Fakultet for økonomi, NTNU

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå