LITEN: Prototypen er dimensjonert for 10 kW, men vil den første tiden ligge på 2- 4 kW. (Bilde: Mona Sprenger)
ÅPNING: Kronprinsesse Mette-Marit stod for åpningen av saltkraftverket. Her sammen med styreleder i Statkraft, Arvid Grundekjøn. (Bilde: Mona Sprenger)
STÅHEI: Mange kom langveis fra for å se den nye prototypen. (Bilde: Mona Sprenger)

Eksklusiv tekopp til Mette-Marit

  • Kraft

– Dette er en begynnelse. Vi har med dette bevist at vi kan lage kraft ut av salt, sa styreleder i Statkraft, Arvid Grundekjøn, som kunne tilby kronprinsesse Mette-Marit en kopp te – kokt på strøm fra første prototypen i verden.

Den er dimensjonert for 10 kW, men vil den første tiden ligge på 2- 4 kW. Nok til å drive en kaffetrakter.

– Veien fram er lang, men vi har sett den lengre, mener olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, som roser Statkraft sin satsing.

Investert 150 millioner

Totalt har det statlige kraftselskapet investert 100 millioner kroner i dette saltkraftverket. I tillegg kommer 50 millioner støttekroner.

– Her nytter det ikke å begynne å regne på prisen per kilowattime, smiler innovasjonsdirektør i Statkraft, Sverre Gotaas, som snakket med Teknisk Ukeblad på turen ut til Tofte.

Det hele startet på 90-tallet. Da fikk Statkraft høre om noen Sintef-forskere som mente at det var mulig å lage kraft ved å utnytte osmose.

– Og vi tok kontakt. Saltkraftkonseptet har de senere årene vært utprøvd i små testanlegg, blant annet i et laboratorium ved SINTEF i Trondheim og i sjøkanten på Sunndalsøra. Og nå har vi fått vist at teknologien fungerer i praksis. Våre folk har hatt klokketro på prosjektet.

Må utvikle membran

I korte trekk går teknologien ut på at ferskvann og sjøvann føres inn i hvert sitt kammer, atskilt med en kunstig membran.

Saltmolekylene i sjøvannet trekker ferskvannet gjennom membranen, slik at trykket på sjøvannssiden øker. Trykket kan utnyttes i en turbin som lager strøm.

– Hva er de største utfordringene?

– Først må vi få til membransystemet, slik at det fungerer effektivt. Vi må få presset mest mulig ferskvann gjennom minst mulig areal. Membran er svært viktig. Det er også viktig å få systemet til å gå mest mulig og vi må få testet ut at skalering av anlegget betyr noe, sier Gotaas.

Statkraft vil teste ut dette anlegget i to til tre år.

– Da bygger vi muligens et nytt større ett, som vi tester ut i noen år. I 2015 kan vi da ha nok kunnskap til å bygge et fullskalaanlegg. Med et bedre støttesystem kan vi kanskje klare det raskere, sier innovasjonsdirektøren, som mener det er viktig å få teknologien fram så raskt som mulig.

Søker partnere

– Hvor er markedet?

- Der det er rent vann som renner ut i saltvann. Det vil si Skandinavia, Russland, Sør-Amerika og Afrika. Her finnes mange elver som renner ut ved store bosetninger.

Vil Statkraft utvikle denne teknologien alene?

– Statkraft eier flere patenter, men vi vil ha inn flere. Vi er først og fremst en kraftprodusent, selv om vi selvsagt er interessert i å tjene penger på å få denne teknologien fram. Vi er spesielt interessert i å få inn membranprodusenter, for vi er avhengige av hjelp. Vi har brukt tilgjengelig ekspertise på dette området, men her finnes det mye tung kompetanse. Dette er ikke et løp vi kan klare alene.

GE interessert

Og direktør i GE Energy i Norge Eystein Aspesletten er ikke avvisende. Selv om han ikke vil si for mye.

– Dette er et spennende prosjekt, smiler han. Etter det erfarer vil GE besøke Statkraft i nær framtid for å se nærmere på prosjektet.

Større enn avsaltning

Avsaltning av sjøvann basert på membranteknologi er ett satsingsområde for GE.

– Blir det et kraftmarked basert på membraner så blir det mye større enn avsaltningsmarkedet, mener Gotaas.

Les mer: Her lages nytt vann