Spektakulære eiendomsprosjekter, blokkjedeteknologi og kryptotokens er ingredienser i Miris-konsernet. Flaggskipet er Svart, et plusshotell ved Svartisen, som etter planen skal produsere mer strøm enn det bruker. Bak står seriegründeren og den tidligere bilelektrikeren Jan Gunnar Mathisen.
Samtidig er det skjær i sjøen. Et selskap i Miris-sfæren ble tidligere i år dømt til å betale en tidligere samarbeidsparter 780.000 kroner, etter at han hevdet de brøt en avtale om flere eiendomsprosjekter.
I dag skulle Miris-gründer Mathisen møtt den tidligere partneren igjen i lagmannsretten, men mandag ble anket trukket og ankeforhandlingen er nå avlyst.
Partneren hevder blant annet at det var han som brakte Svart-prosjektet inn i samarbeidet han hadde med selskaper i Miris-konsernet, ifølge rettsdokumenter.
Motparten hevder han prøver å presse dem for 25 millioner kroner og mener kravene er grunnløse.
– Vi lar oss ikke utpresse, og ser frem til at prosessen får en avslutning, skrev Mathisen til Teknisk Ukeblad (se hele hans svar nederst i saken), før anken ble trukket.
Varebil tatt i pant
Bak søksmålet står fauskeværingen Tor Allan Furnes. Han stevnet i fjor selskapet Innovasjon og Eiendom, som frem til mars het Miris Eiendom. Det var tidligere et datterselskap til Miris, og etter nedsalg eier Miris fortsatt 32 prosent av aksjene i selskapet.
– Jeg synes det var et fornuftig valg at de trakk saken. Dommen fra tingretten var såpass klar, sier Furnes nå til Teknisk Ukeblad.
På grunn av krangelen er en Peugeot varebil – som eies av Miris – fremdeles tatt i pant for over én million kroner.
– Vi begjærte utlegg etter dommen i tingretten, for å sikre det han var tilkjent, forteller Furnes advokat, Terje Holst Stifjell.
Det ble tatt utlegg i varebilen i april, og en fersk pantattest viser at namsmannen så sent som onsdag forrige uke har tatt pant i bilen.
Mathisen er i dag administrerende direktør for Miris og har sentrale roller i en rekke av selskapene i konsernet. Han er også daglig leder for det Miris-tilknyttede selskapet Innovasjon og Eiendom, som skulle møtt i retten tirsdag.
Selskapet hadde et underskudd på nær 77 millioner kroner etter skatt i fjor, og en negativ egenkapital på rundt 72 millioner kroner, viser offisielle regnskapstall.
Kranglet om samarbeid
Sentralt i krangelen er en samarbeidsavtale som Furnes inngikk med et annet selskap i Miris-konsernet, Norges Eiendomsutviklere, i 2017. Furnes var også ansatt som prosjektansvarlig i selskapet, men ble senere sagt opp.
Furnes hadde flere eiendomsprosjekter som alle krevde penger for å kunne realiseres. Norges Eiendomsutviklere skulle bidra med dette, mot at Furnes ga fra seg deler av eierforholdene i prosjektene – som ble skilt ut i egne selskaper.
Partneren og selskapet hans skulle også ifølge avtalen få utbetalt til sammen én million kroner, men han har bare fått 220.000 kroner.
– Det var avtalefestet at han skulle få utbetalt et beløp på to ganger 500.000, et beløp til seg selv og et til firmaet han eier. Beløpet skulle vært utbetalt i januar 2017. Når du ser på kalenderen så begynner det å bli en stund siden, hele beløpet er fortsatt ikke utbetalt, fortalte advokaten hans mens ankeforhandlingen fremdeles var berammet.
Avtalen ble overtatt av daværende Miris Eiendom. Tingretten slo fast at også forpliktelsen til å betale Furnes var overført. Dette var selskapet helt uenig i, og det var et helt sentralt punkt i ankesaken som skulle ha startet i morgen.
Kranglet om Lofoten-prosjekt
Avtalen handlet om fire konkrete eiendomsprosjekter.
Ett av prosjektene i striden er et hytteprosjekt i Møysundet ved innfallsporten til Lofoten. Da selskapet Mathisen leder overtok prosjektet, var han klar over at området kun var regulert for hytter, ifølge Furnes.
Prosjektet ble imidlertid fremstilt som både et hytte- og hotellprosjekt, i to ulike salgspresentasjoner fra 2017 som TU har fått tilgang til.
Under tittelen «Arctic Adventures of Norway», et prosjekt der arktiske naturopplevelser står i sentrum, beskrev Mathisen to prosjekter: «Møysundet Marina», som skulle bestå av 450 hytter og et resort, og «Svartisen Glacier», som skulle bestå av 250 rom og hytter. Det siste er i dag bedre kjent som det nevnte hotellkonseptet Svart.
Verdien av de to prosjektene ble satt til henholdsvis 112,5 millioner kroner og 42 millioner kroner etter utvikling, ifølge presentasjonen.
Likevel hevdet Mathisen at prosjektene var urealistiske og uten reell verdi, slik argumentasjonen er gjengitt i dommen fra tingretten.
«Prosjekt Møysundet hadde ikke vei. Dette krevde etablering av infrastruktur. Det var ikke mulig å utvikle eiendommen som forutsatt med hotell mv. Stedet var ikke egnet», argumenterte de, slik det er gjengitt i dommen.
De ble ikke hørt av retten på dette. Retten mente at selskapet «må ha hatt stor tro på prosjektene», og viste til salgspresentasjonene.
– Første gang jeg har opplevd det
Advokaten til Furnes mener at dommen fra tingretten var så klar at det var helt unødvendig å anke.
– Vi synes dommen er helt korrekt og det vil vi vise til i lagmannsretten, sa advokat Stifjell før anken ble trukket.
Advokaten forteller at saken har vært en belastning for klienten og har medført store ekstrakostnader. Han reagerer slik på at anken er trukket.
– Det er første gang jeg har opplevd det, sier Stifjell til Teknisk Ukeblad.
– Et betydelig press
Overfor retten antyder eiendomsselskapet som Miris-gründeren leder, at Furnes er på jakt etter enda mer penger fra dem.
De «har opplevd at det er lagt et betydelig press i forsøk på å tvinge frem et oppgjør» på 25 millioner kroner, ifølge sluttinnlegget som nylig ble sendt til lagmannsretten.
Tidligere i høst sendte Miris ut pressemelding om at de har inngått et såkalt brolån på 10 millioner euro med det San Francisco-baserte private finansielle konsernet US Capital Global. «Dette er en brofasilitet før et vekstandelsprogram på 100 millioner euro», heter det i meldingen.
«MIRIS er dermed godt i gang med å finansiere sine mange bærekraftige eiendomsprosjekter som er planlagt, inkludert flaggskipet Svart Hotel – verdens første energipositive hotell», het det i pressemeldingen.
I sluttinnlegget som Innovasjon og Eiendom har sendt til lagmannsretten, omtaler de finansieringen fra investeringsbanken nærmere: «De stiller totalt 110 millioner euro, som vil bli tilordnet som lån, rettet emisjon og aksjekjøp etter nærmere avtale», heter det. Videre skriver de at dette ikke har sammenheng med samarbeidsavtalen.
Furnes opplever ikke at han presser motparten.
– Han kaller alt et pressmiddel, istedenfor heller å prøve å gjøre opp for seg og rydde opp i avtalen, uttalte han til Teknisk Ukeblad før anken ble trukket.
Miris eide 70 prosent av Innovasjon og Eiendom frem til utgangen av 2017. Eierandelen var 32 prosent ved utgangen av 2018. Resten av eierne er i hovedsak en rekke småaksjonærer.
Mente de måtte frifinnes
Innovasjon og eiendom la ned påstand om at de måtte frifinnes i ankesaken. De mener forpliktelsen til å betale Furnes ikke ble overført til dem.
De mener også at dommen fra Moss tingrett inneholder en rekke feil, ifølge sluttinnlegget de nylig sendte lagmannsretten.
Advokaten deres skriver videre at de har gjort flere forsøk på å inngå forlik for å kunne spare tid og konsentrere seg om drift, men at dette ikke har ført frem.
Teknisk Ukeblad har sendt en rekke spørsmål om tvisten til Miris-sjef Jan Gunnar Mathisen. Blant annet har vi spurt om hvorfor saken er anket og om saken oppleves som en belastning for konsernet.
Mathisen ber om at hans svar blir tatt inn i sin helhet. Svaret er avgitt før anken ble trukket.
«Vi er i en rettslig konflikt, og ønsker ikke å forhåndsprosedere i mediene. Kravene er grunnløse. Gjennom denne prosessen har Tor Allan Furnes hele veien truet oss med at han ville gå til mediene, med mindre vi innfridde hans pengekrav. Vi lar oss ikke utpresse, og ser frem til at prosessen får en avslutning. Om Teknisk Ukeblad ønsker å la seg bruke som pressmiddel, får Teknisk Ukeblad velge selv. Teknisk Ukeblad er siste i en lang rekke medier som er blitt forsøkt brukt som pressmiddel. Vi kommer tilbake med ytterligere kommentarer, når prosessen er avsluttet», skriver han.
Mathisen er invitert til å kommentere saken på nytt etter at det mandag ble kjent at anken er trukket. Han har svart, men ikke kommentert.
Kommentarer (9)