63 år etter andre verdenskrig er konsekvensene fortsatt merkbare i norske farvann. Krigsvrak som lekker olje og miljøgifter er et dyrt problem for norske myndigheter.
10 kilometer sør for Florø ligger vraket etter det tyske forsyningsskipet «Welheim». Nå starter arbeidet med å tømme vraket, som ble senket av en norsk motortorpedobåt 28. november 1944, for opptil 1200 tonn olje. I oktober skal vraket være tømt, 64 år etter at skipet ble senket.
Les også: Må kartlegge miljøgifter i krigsvrakene
2100 vrak kartlagt
Vraket er ett av 2100 skipsvrak som er kartlagt rundt kysten. 30 av vrakene har Kystverket gitt ekstra oppmerksomhet på grunn av fare for akutt oljesøl. Olje som en latent trussel mot havmiljøet i norske farvann. Flere av vrakene skal nå tømmes, og regningen blir stor.
Nylig ble det tyske forsyningsskipet «Nordvard», som ble senket i Mossesundet i 1944, tømt for olje. Regningen kom på 32 millioner kroner. For tømmingen av «Welheim» blir regningen på 25 millioner kroner, og aller helst skulle Kystverket sendt den videre til selskapet som eier vrakene - Saga Shipping og hovedeier Dag Ammerud.
I et brev Kystverket sendte til Saga Shipping i november i fjor kom det frem at selskapet kan bli holdt ansvarlig for kostnader relatert til tiltakene Kystverket iverksatte som en følge av forurensningen fra «Nordvard».
«Kostnadsansvaret omfatter alle akkumulerte og fremtidige kostnader i forbindelse med iverksatte tiltak», het det i brevet. Likelydende brev ble sendt i august, like før tømmingen av «Welheim» startet.
Les også:
Saga eier 350 vrak
Juridisk direktør i Kystverket, Tormod Lunde, forteller om oljelekkasje og akutt fare for forurensning fra dette og andre vrak. Da har Kystverket anledning til å gi eieren av vrakene pålegg om å gjøre det nødvendige for å hindre at dette skjer. Det har ikke blitt gjort og etaten har tatt saken i egne hender.
- Dersom eieren ikke følger påleggene, kan vi iverksette tiltak på vegne av den ansvarlige og kreve kostnadene refundert. Vi skaffer oss med andre ord grunnlag for å kreve utgiftene våre dekket av Saga Shipping, påpeker Lunde overfor Teknisk Ukeblad.
Saga Shipping eier 350 krigsvrak rundt hele kysten, men i Saga Shipping finnes det ikke penger. Alle sammen er tyske skip, eller skip i tysk tjeneste, som sank mellom 1940 og 1945. «Porteføljen» inkluderer blant annet «Blücher», som ble tømt for olje i 1994, og giftbomben «U-864», som lekker kvikksølv utenfor kysten av Fedje.
- Saga Shipping må være forberedt på å få regningen der også. Vi har imidlertid anledning til å frafalle kravet, helt eller delvis, sier Lunde.
Les også:
- Vrakene ble et problem
Dermed står Kystverket foran en juridisk spissfindighet som må avklares etter hvert som stadig flere krigsvrak skal tømmes i årene som kommer. Nå forbereder etaten seg til å ta diskusjonen med Saga Shipping. Det er en diskusjon selskapet selv ønsker velkommen. Han vil ha en prinsipiell avklaring en gang for alle, etter mange år med uklarheter.
Det er nemlig ikke første gang Dag Ammerud har mottatt krav etter tømming av gamle krigsvrak.
- Vi har mottatt slike krav tidligere, blant annet for Blücher, men vi har aldri fått noe svar tilbake på våre henvendelser om å få en avklaring, sier Dag Ammerud, hovedeier i Saga Shipping, til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Skipene kom i Saga Shippings eie da selskapet kjøpte boet etter Høvding Skipsopphugging etter eier Einar Høvdings død. Høvding Skipsopphugging inngikk en avtale med Den Norske Krigsforsikring for skip om kjøp av sunkne tyske skip, og lasten deres.
Flere skip, blant annet store deler av slagskipet «Tirpitz», ble hogd opp og stålet solgt, blant annet til Christiania Spigerverk.
- Fra å være en inntekt, så ble det et problem. Før var olje i sunkne skip en ressurs. Nå er det et problem og man kan ikke lenger hogge opp stålet og selge det. Etter krigen gjorde man staten en tjeneste ved å sørge for at slike ting ble gjort. Miljøproblematikk var ikke noe begrep den gangen, sier Ammerud.
Må løses juridisk
Han avviser at Saga Shipping er forurenser i de omtalte tilfellene. I et brev sendt til Kystdirektoratet angående «U-864» sommeren for to år siden, viste selskapet til at ubåten ble senket av allierte under krigen og at forurensningen var et faktum før Høvding Skipsopphugging ble dannet. Det samme mener Ammerud gjelder for alle krigsvrakene.
- De fleste vrakene vi eier ble i sin tid kjøpt fra staten som solgte ut så mye som mulig fordi de selv ikke kunne håndtere problemet, forteller Ammerud.
Før eller senere vil flere av vrakene kunne bli et problem. Saltvann og stål er i det lange løp en dårlig kombinasjon og korrosjon, eller vrakplyndrere, vil kunne føre til relativt store oljeutslipp.
- Vi ønsker å vise til at dette er et kontinuerlig problem som må løses juridisk, men det er en spesiell situasjon. Staten hadde et problem som de ikke kunne håndtere, og vi sparte samfunnet for mye penger, sier Ammerud.
Les også: Her ligger Hitlers giftige kvikksølv
Vrakeier gikk konkurs
Saga Shipping kan ikke betale for de store summene det koster å renske opp i vrakene som ligger spredd langs hele norskekysten. Hvis Kystverket sender regningen dit, går selskapet konkurs og skattebetalerne må likevel ta regningen.
Da Blücher ble tømt, tok staten regningen, mens da den utrangerte russiske destroyeren «Boiki» drev i land på Skogsøya i Øksnes i Nordland i 1988 ble regningen for fjerningen sendt til eieren.
Det var skraphandleren Magne Strand som spekulerte i kjøpet av vraket for 100 dollar. Håpet var å tjene penger på det, men prosjektet ble forsinket og tilslutt avlyst da to missiler ble oppdaget. Staten tok ansvaret og regningen ble sendt til Strand, som gikk konkurs.
- Jeg endte opp med en regning på 12,1 millioner kroner fra norske myndigheter for fjerning av vraket. Jeg føler meg fullstendig overkjørt og grovt forskjellsbehandlet når jeg ser at både eierne og forsikringsselskapet bak «Murmansk» slipper unna, har Strand uttalt til Aftenposten.
