Edvard Grieg blir lavbemannet, rundt 70 prosent av vedlikeholdet blir tilstandsbasert.
Edvard Grieg blir lavbemannet, rundt 70 prosent av vedlikeholdet blir tilstandsbasert.

Edvard Grieg spiller tungt på tilstandsbasert vedlikehold

Selskapet satser på at over to tredeler av vedlikeholdet blir basert på online overvåking av utstyrets helsetilstand.

Edvard Grieg

  • Oljefelt på Utsirahøyden, 180 km vest for Stavanger.
  • Får bunnfast plattform, såkalt jackup stålunderstell.
  • Plattformen bygges med fullprosessanlegg.
  • Platåproduksjon på feltet er på 90 000 fat per dag.
  • Er designet for 125 000 fat per dag, og kan være feltsenter for andre funn i området.
  • Tilstandsbasert vedlikehold og integrerte operasjoner (IO) står svært sentralt.
  • Får driftssenter på Lysaker utenfor Oslo.
  • Lundin Norway er operatør (50 prosent eierandel).
  • Aker Kværner er hovedkontraktør.
  • Skal ha i drift høsten 2015.

Kalenderbaserte metoder er i ferd med å gå ut på dato på de nye plattformene som kommer i drift på norsk sokkel.

Les: Gina Krog-plattformen får mesterlig monitorering

Offshore-onshore-rotasjon

Det handler om å kutte driftskostnader samtidig som regulariteten øker. Edvard Grieg-plattformen, som skal i drift høsten 2015, er et godt eksempel på hvor langt olje- og gassbransjen drar IO-strikken (Integrerte operasjoner). Ifølge Lundins Ragnar Heksem, ansvarlig for automatisering i driftsfasen, vil plattformen bli kjørt av et tett integrert team fordelt på plattformen og ved driftssenteret på Lysaker (som allerede er i sving med Brynhild-feltet).

- I alle sentrale posisjoner offshore er det ansatt fire personer, som skal gå i en rotasjon mot driftssenteret på land.

Heksem understreker at Edvard Grieg fortsatt skal kontrolleres fra det sentrale kontrollrommet (SKR) offshore, men at alt som kan gjøres fra land i utgangspunktet skal gjøres fra driftssenteret på Lysaker. Det inkluderer analyse av data, planlegging og koordinering av arbeidet offshore.

Les:  Goliat-plattformen tar siste stikk på diagnostikk

Lærdom fra Ormen Lange

Han tar med seg lang erfaring på fjerndrift fra Shell, og spesielt har han erfaring fra Ormen Lange. Feltet er utelukkende utbygd med havbunnsløsninger, og driften blir primært utført fra ilandføringsanlegget på Aukra. Samtidig blir en stor del av analysearbeidet for både prosessen og produksjonsutstyret utført av driftsstøtteavdelingen i Kristiansund og SAS-leverandør ABB i Oslo.

Heksem forteller at Shell etter få år nådde målet på 70 prosent tilstandsbasert vedlikehold på Ormen Lange. Det var viktig med en IT-sikkerhetsportal for å nå målet.

- Den tillater en regulert fjerntilgang til alle systemene i anlegget for både interne og eksterne brukere, sier han.

Ifølge Heksem inneholder løsningen også gode rapportfunksjoner som gir selskapet detaljert oversikt over bruken mot de forskjellige systemene på anlegget. Etter et par års drift hadde fjernarbeidet passert 12 000 timer og har etter den tid vært jevnt over stigende.

Les:  Skarv er PBs tekniske utstillingsvindu

Aggregerer informasjon

Vi forflytter oss til Edvard Grieg igjen. Plattformen får drøyt 10 000 fysiske signaler. Honeywell leverer SAS (sikkerhets- og automatiseringssystem) og prosessdatabase (IMS). Lundin integrerer denne IMS-en med et tilsvarende system fra Osisoft (PI), som blant annet vil aggregere informasjon til ledelsen.

GE Bently Nevada stiller med vibrasjonsovervåking. Endress+Hauser er hovedleverandører av prosessautomatisering. Det er et stort antall elektriske ventilaktuatorer fra Biffi. ABB er hoffleverandør av elektrisk utstyr, som inkluderer flust med frekvensomformere. Heksem sier at det er en del av miljøsatsingen.

Les:  Valemon-plattformen blir ubemannet konge

Modellerer og sammenligner ytelsen

Det er store datamengder som skal skyfles fra havet til Lysaker. Stig Pettersen, som er automatiseringsansvarlig i prosjektfasen, forteller at diagnostikkinformasjon fra rundt 95 prosent av instrumenter, ventiler og annet utstyr blir tilgjengelig i driftssenteret på Lysaker. Storsatsingen på tilstandsbasert vedlikehold har ført til mer instrumentering enn det som er nødvendig for konvensjonell drift.

- Vi skal modellere ytelsen til det viktigste utstyret på plattformen, og trenger ekstra instrumentering, forklarer Pettersen.

Han forteller at de benytter software fra SAS-leverandøren (Honeywell) for modelleringen, og at resultatene i modellene vil bli sammenlignet med utstyrets virkelige ytelse. Dette skal bli overvåket og håndtert fra land i samarbeid med kollegaene offshore.

Les:  Statoil har suksess med testing av trådløse gassdetektorer på Gullfaks

Elektriske aktuatorer på FF

IKT-infrastrukturen på plattformen er et stort kapittel. Heksem mener de har gått lenger enn andre for å oppnå maksimal beskyttelse generelt, og sikker oppkobling utenfra, blant annet med to demilitariserte soner.

Kollega Pettersen overtar stafettpinnen igjen. Han forteller at de har vært opptatt av standardisering og velprøvde løsninger i alt av automatisering på plattformen. For SAS betyr det distribuert I/O (RIO, eller Remote I/O) med Hart-kommunikasjon på strømsløyfene (4-20 mA). Det er to typer RIO. Honeywells moduler kjører en proprietær kommunikasjonsløsning, mens Stahls bokser snakker Profibus DP.

Edvard Grieg vil også spille på Fieldbus Foundation (FF). Ifølge Pettersen er det flere hundre elektriske Biffi-ventilaktuatorer som har dette grensesnittet. Industrielt Ethernet har også fått flere oppdrag i automatiseringsløsningene. Han nevner Modbus TCP og IEC 61850, sistnevnte er et hett tema hos elektrofolket.

- Vi har et stort kommunikasjonsnettverk for elektrosystemene bak brannmurene. Det er basert på IEC 61850, forteller Pettersen.

Les:  Edvard Grieg går for vanntette skott mellom prosesskontroll og sikkerhet

Trådløst sensornettverk

 

Lundin ruller også ut infrastrukturen for mer instrumentering i fremtiden. For skulle plattformen trenge mer instrumentering i driftsfasen, blir alle prosessområder trådløse soner. Heksem forteller at de vil benytte dual-radioer som både dekker konvensjonelt Ethernet og ISA100 Wireless, et trådløst sensornettverk. Samtidig peker han på at bruk av det trådløse nettverket og trådløs sensorteknologi fortsatt er under evaluering og planlegging.

Prosjektet var ekstra tidlig ute med valg av feltutstyr.

- Valg av hoffleverandører allerede i startgropen av prosjektet har ført til at vi får uniforme løsninger, sier Pettersen.

Les:  Statoils automatiseringssjef vil ha bedre tilstandskontroll for både prosess- og automatiseringsutstyr

Enklere med standardisering

Blekket var knapt tørt på instrumentkontrakten med Endress+Hauser før pakkeleverandørene fikk i oppdrag å levere løsninger med samme type utstyr. Og med rundt 30 slike underleverandører blir det en anselig mengde instrumenter, som nå blir homogene med resten at utstyret på plattformen.

- Vi forventer at det blir enklere i driftsfasen, forteller Pettersen.

Lundin har gått for konvensjonell måleteknikk. Det er tross alt velprøvde løsninger i førersetet. Brorparten av nivåmålingene skal gjøres med differansetrykk (DP). Prosjektet har nukleær (også kalt radiometrisk eller gamma) nivåmåling i prosesstankene, men kun for prosesskontrollsystemet (PCS eller DCS).

Det er separat nivåmåling i prosesstankene for sikkerhetssystemet (PSD), men DP er sjefen. Ragnar Heksem mener det betyr lite at nivåmålingene fra de to måleprinsippene kan ha avvik på noen millimeter ved variasjoner i tettheten. Det er dessuten funksjonalitet i IMS for å overvåke avviket.

Les:  Sleipner-felltet får nye kontrollsystemer for kompressorer, gassturbiner, generatorer og vibrasjonsovervåking

Godt norsk

Lundin Petroleum bygger Edvard Grieg på tre år, ett år raskere enn tilsvarende prosjekter. Stig Pettersen, ansvarlig for automatisering i prosjektfasen, forteller at en typisk gjennomføringstid ville være fire år med bygging i Asia.

Lundin har derfor snudd harryhandelen på hodet. Nordmenn oversvømmer svenske shoppingsentre langs grensen, mens svenske Lundin handler hos norske verft.

- Vi foretok solide evalueringer og konkluderte med at det ville være best å bygge plattformen lokalt, forklarer ingeniøren.

Plattformen blir designet som et fremtidig minifeltsenter, med fleksible løsninger for å håndtere andre felt i nabolaget på Utsirahøyden.

Les:  Her er høydepunktene fra Hannover Messe 2014

Ildfull ingeniørduo

Ragnar Heksem og Stig Pettersen hos Lundin er begge begeistret for å være med å definere automatiseringsløsningene på den fremtidsrettede Edvard Grieg-plattformen. Selv om selskapet går for velprøvde basisløsninger (se hovedartikkel), er det mye nybrottsarbeid innenfor tilstandsbasert diagnostikk og integrerte operasjoner (IO).

Plattformen bygges dessuten på rekordtid (se egen sak), og med en stor fleksibilitet for fremtidig ekspansjon av prosessering av olje og gass fra nabofelt. Det betinger ofte raske beslutninger i prosjektfasen.

- Det er fantastisk når en håndfull ingeniører setter seg sammen på et møterom og klubber gjennom hvilke løsninger vi skal gå for, sier Stig Pettersen.

Ragnar Heksem er like entusiastisk, og legger til at han alltid har drømt om å kunne være sentral i beslutningsprosessene, men medgir at det er en stor jobb å få alt til å spille sammen og fungere på en god måte.

Les:  Statoils rørbøyemaskin avslører havbunnens hemmeligheter