EADS
- Etablert 10. juli 2000 som en sammenslåing av franske Aerospatiale Matra SA, spanske CASA (Construcciones Aeronaúticas) og tyske DaimlerChrysler Aerospace. Dette skjedde etter en konsolidering av luftfartsindustrien på 1980- og 90-tallet på begge sider av Atlanteren
- Hovedkontoret ligger i Nederland
- Er delt inn i fire divisjoner: Airbus/Airbus Military, Eurocopter, EADS Astrium og EADS Defense & Security
- Omsatte for 43,3 milliarder euro i 2008 og hadde på det tidspunktet 118.349 ansatte
- Blant kjente EADS-produkter kan nevnes: Airbus-fly, Eurocopter-helikoptre, for eksempel AS332/EC225 Super Puma og NH90, kampflyet Eurofighter Typhoon (delvis eierskap), 70 kommunikasjonssatellitter blant annet skutt opp med bærerakettsystenet Ariane 5, en rekke forsvarselektroniske systemer, ATR-fly og MBDA-missiler (begge deleierskap)
- I 2008 fordelte EADS-kjøpene seg i Norge på Astrium (49 prosent), D&S (34 prosent) og Eurocopter (14 prosent)
Hans Josef Lüken
- Startet karrieren som ingeniør hos Lufthansa i Hamburg før han flyttet sørover til Dornier hvor han blant annet var flydesigner
- Jobbet senere tre år hos det som nå er Bombardier i Canada fra 1989-1992 før han vendte tilbake til Europa og Dornier/Daimler/DaimlerChrysler Aerospace og senere forskjellige avdelinger i EADS
- Ledet EADS-kontoret i Johannesburg, Sør-Afrika i sju år før han flyttet til Oslo i august i fjor. Fram til nå har han holdt til hos Kjell A Østnes AS, selskapet som har vært den nordiske Eurocopter-representanten siden 1993
OSLO: EADS er et av verdens største luftfarts- og forsvarsindustriselskaper. Konsernet har 36 kontorer rundt om i verden, og snart ett i Norge. Det åpner offisielt i Oslo i neste uke.
– Vår strategi er avhengig av lokal tilstedeværelse. Kontoret blir som et slags radarsystem, der vi konstant ser etter nye forretningsmuligheter, ny teknologi som både har hold i seg og som passer inn i vår portefølje, sier Hans J. Lüken som er direktør for EADS Norway til Teknisk Ukeblad.
Gjenkjøpsforpliktelser
EADS har sikret seg lokaler som sømmer seg for et gigantkonsern med over 118.000 ansatte. Foreløpig har Lüken det luftige kontoret høyt over Aker Brygge for seg selv, men sjefen tror det på sikt kan komme ytterligere 4-6 ansatte.
Han sier at EADS ønsker å globalisere sine aktiviteter, og for dem handler det ikke bare om store land som Kina, India og Brasil – men også Europa.
I øyeblikket kjøper EADS utstyr, tjenester og materialer for 28 millioner euro i året i Norge av oppunder 20 forskjellige bedrifter.
Noe er gjenkjøp som følge av at datterselskapet Eurocopter er største eier i NHIndustries som skal levere fregatt- og kystvakthelikoptrene NH-90. I tillegg til NH-90 deltar Eurocopter dessuten med sitt EC225 i konkurransen om å levere det neste redningshelikopteret til Norge.
I tillegg inngikk EADS og det norske Forsvarsdepartementet i fjor sommer en avtale som gjør at EADS kan bokføre verdien av kjøp de gjør nå for framtidige gjenkjøp.
– Men det er viktig å få fram at vår satsing skyldes mer enn gjenkjøpsforpliktelser. For eksempel sto halvparten av omsetningen vår i Norge i 2008 fra EADS Astrium. Dette var ikke kjøp vi var nødt til å foreta, men noe vi valgte fordi norske selskaper leverte best teknologi og pris. Så for oss er etableringen av et norgeskontor langsiktig og strategisk, understreker Lüken.
– Vi ønsker å bli en integrert del av norsk industri, sier Lüken.
Døråpner og oversetter
En av hans oppgaver blir å gå kartlegge og møte industrien her til lands.
– Jeg leter etter de innovative selskapene som kan by på banebrytende teknologi, noe både EADS og høykostlandet Norge trenger. Det er definitivt en av mine oppgaver å bidra som mellommann og en oversetter til «EADS-språk», sier EADS-sjefen.
I fjor inngikk vant Nammo på Raufoss tidenes største romkontrakt i Norge med motorkomponenter til Ariane-bæreraketter for 150 millioner kroner. Også Kongsberg har siden starten av Ariane 5-programmet levert utstyr og tjenester for godt over en halv milliard kroner.
Lüken påpeker at EADS-satsingen i Norge langt fra bare er militær. Eksempelvis peker han ut den isfrie Nordvestpassasjen og overvåkingsutfordringer i Arktis som noe han vil følge opp.
