PROSJEKTER

E6-prosjekt i Trøndelag heldigitaliseres på grunn av korona-situasjonen

I Nye Veier-prosjektet E6 Kvål-Melhus har korona-situasjonen tvunget fram nye, heldigitale arbeidsmetoder.

Det trønderske vegprosjektet, E6 Kvål-Melhus, var fra før av ett av Norges mest innovative byggeprosjekter. Nå har koronasituasjonen tvunget fram nye, digitale arbeidsmetoder. På PC-skjermen har BIM-manager Kristine Borgersen full oversikt over fremgangen i prosjektet. Gjennom saksbehandlingssystemet blir hun varslet når andre ferdigstiller oppgaver som hun skal gjøre sluttkontroll på.
Det trønderske vegprosjektet, E6 Kvål-Melhus, var fra før av ett av Norges mest innovative byggeprosjekter. Nå har koronasituasjonen tvunget fram nye, digitale arbeidsmetoder. På PC-skjermen har BIM-manager Kristine Borgersen full oversikt over fremgangen i prosjektet. Gjennom saksbehandlingssystemet blir hun varslet når andre ferdigstiller oppgaver som hun skal gjøre sluttkontroll på. Fotokollasj: Veier24/Cowi
6. apr. 2020 - 14:19

Det daglige statusmøtet går i gang klokka 08.18, tre minutter over tiden. 17 medarbeidere er på plass. Men ingen av møtedeltakerne sitter på prosjektkontoret på Melhus. Det eneste ingeniørene, landskapsarkitektene og veiplanleggerne ser, er kollegenes kvadratiske portretter i Skype-vinduet, og en liste med sjekkpunkter over dagens gjøremål som deles gjennom en skyløsning. 

– Har alle det bra? Er noen korona-sjuke? spør prosjektleder Arve Krogseth.

– Ingen korona, bare brakkesjuke, svarer BIM-manager Kristine Borgersen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
GK
Ambisiøs renovering midt i Trondheim
Tirsdag 30. januar påla Bane Nor entreprenør Moss IA å stanse alt arbeid utenfor kvikkleiresonen i dobbeltsporutbyggingen. Her ved kulverten utenfor Carlsbergtunnelen.
Les også

Bane Nor påla å stanse alt arbeid utenfor kvikkleiresonen. Nå kommer Arbeidstilsynet på banen

Prosjektkontroll fra 20 hjemmekontorer

Veiprosjektet i Trøndelag var fra før av ett av Norges mest innovative byggeprosjekter, fundamentert rundt en ny samarbeidsmodell som kalles integrert prosjektleveranse, med aktiv bruk av digitale samhandlingsplattformer og som papirfritt prosjekt som utelukkende benytter seg av digitale tegninger og modeller.

Nå har de måttet presse grensene ytterligere. Forrige uke gjennomførte de en tverrfaglig kontroll av prosjektets 13 fagområder, fra 20 ulike hjemmekontor. Det er, så vidt deltakerne er bekjent, første gang dette gjøres på et prosjekt i denne størrelsesorden.

– Det var en gjennomgang av alle deler av prosjektet for å rette opp eventuelle feil, endringer og kollisjoner mellom fagområdene. Alt gjøres i en digital modell av prosjektet, og alle endringer blir samlet i et saksbehandlingssystem som ligger «i skyen», forklarer Borgersen.

Etter at den heldigitale tverrfaglige kontrollen var gjennomført, satt alle prosjektdeltakere igjen med en tydelig oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som gjenstod. Her kan de følge fremgangen i samtlige fagområder. <i>Ill:  Cowi</i>
Etter at den heldigitale tverrfaglige kontrollen var gjennomført, satt alle prosjektdeltakere igjen med en tydelig oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som gjenstod. Her kan de følge fremgangen i samtlige fagområder. Ill:  Cowi

Hver endring i prosjektet oppdateres fortløpende på de 20 deltakernes skjermer: En elektroingeniør må flytte en høyspentledning, en veiingeniør må justere rekkverket i en tunnel, en BIM-manager må sikre smidig overføring av prosjektdetaljer fra én digital modell til en annen.

– Det er første gang jeg har opplevd at alle var på Skype i denne typen møte. Kontrollen ble gjennomført på samme måte som når vi er fysisk samlet, og forutsetter derfor at prosjektene er grunnleggende digitale fra før. Det er likevel en ganske stor overgang fra å sitte i fellesskap til å gjøre alt over Skype, sier Borgersen. 

Okeas Brasse-funn nord i Nordsjøen skal bygges ut og knyttes til den eksisterende Brage-plattformen.
Les også

Bygger ut felt – 24 millioner fat olje og gass

Begrensninger i stor skala

Konklusjonen etter den heldigitale tverrfaglige kontrollen, er at det overordnet gikk bra, men at det kan være mer krevende i stor skala.

– Vi ser at det er nyttig å gjøre de innledende kontrollene med fysisk tilstedeværelse. Folk har varierende båndbredde på hjemmenettverkene sine, som gjør at systemer kan henge seg opp litt noen ganger når vi jobber med tung programvare. Da kan det bli slitsomt å loggføre flere titalls endringer, sier Borgersen. 

Selv jobber Kristine Borgersen nå hjemmefra i Fredrikstad, med hjemmeundervisning av barn innimellom arbeidsøktene. Det hun personlig savner mest fra den ordinære arbeidshverdagen, er menneskene. 

– For meg er interaksjonen mellom mennesker veldig viktig, og den savner jeg i en heldigital arbeidshverdag. Mange har nok merket at de blir mer effektive i sitt daglige virke, men det er vanskelig å få den samme gruppedynamikken og team-følelsen som vi har i prosjektene til vanlig. Man mister mye av den spontane humoren.

Hun tror det er viktig å ta vare på de første fysiske møtene i et prosjekt – uavhengig av hvor digital fremtidens arbeidsplass vil bli.

– Da vet man hvem som må bli hjulpet litt frem for å ta ordet, og man får et bedre grunnlag for å tilpasse kommunikasjonen til de ulike mennesketypene i teamet, sier Borgersen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
 CO2 injiseres på Sleipner-feltet på norsk sokkel. Dette var det første kommersielle prosjektet for lagring av CO2.
Les også

CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring

Viktig lærdom fra barrierer

Prosjektleder fra COWI på E6 Kvål-Melhus-prosjektet, Arve Krogseth, har selv rigget seg til med hjemmekontor i Sandefjord de siste to ukene.

Prosjektleder Arve Krogseth. <i>Foto:  Foto Cowi</i>
Prosjektleder Arve Krogseth. Foto:  Foto Cowi

Fra hjemmekontoret kjører han 15-minutters statusmøter med disiplinledere hver morgen, i tillegg til daglige «ståmøter» der alle prosjektdeltakere kan slå av en mer uformell prat. 

– Fra mitt ståsted har det funket bra, sier Krogseth.

Han mener man har mulighet til å jobbe enda mer digitalt enn det man har gjort i det daglige, og at behovet for å sitte sammen er blitt mindre, noe som innebærer mindre reising og færre flyvninger.

– Vi ser at systemene funker, og at prosjektet har god fremdrift, til tross for at vi ikke sitter sammen. Men like viktig er barrierene vi har sett, påpeker han. 

I midten av mars fikk Mossia gjenoppta arbeidet inn i Mossetunnelen. Da varslet Bane Nor at planen var å gjenoppta alt arbeid ikke lenge etter påske.
Les også

Jernbaneutbyggingen i Moss: Entreprenør med nye kontraktsbrudd

IPL-modellen kan bli utfordret av distanse

Han har særlig reflektert rundt IPL-modellen (integrert prosjektleveranse) som det trønderske veiprosjektet bygger på, i et heldigitalt perspektiv. Utgangspunktet for IPL er at alle parter – entreprenør, rådgiver og oppdragsgiver – er likestilte og jobber sammensveiset som team. 

Vis mer

– Prosjektlederne i prosjektet har diskutert dette. Som IPL-prosjekt krever det veldig mange felles løsninger. Når vi nå sitter hjemme i våre stuer, setter det noen begrensninger. Vi kan ikke bare snu oss til siden og ta en uformell prat. Da kan det bli lett å falle tilbake til gamle tankesett, der aktørene jobber mer adskilt, sier Krogseth.

Han mener dette er en type utfordringer vi nå ser særlig knyttet til arbeid i denne typen nye samarbeidskontrakter. 

Krogseth er likevel overordnet positiv, og tror erfaringene som E6-prosjektet nå gjør seg, vil bli viktige for prosjektet etter at korona-unntakstilstanden er over. 

– Mange har nok lært seg å strukturere arbeidet sitt på en ny måte, som vi bør ta med oss videre. Jeg håper også at vi husker at de digitale systemene våre funker, som kan gi mer fleksibilitet i arbeidshverdagen, sier han.

I tillegg tror Krogseth han kommer til å fortsette med de effektive, daglige fokusmøtene når korona-situasjonen endrer seg slik at mannskapene kan komme tilbake på kontoret igjen.

– Vi ser at disse møtene har fokusert arbeidet vårt veldig, sier han.

Wallenius Wilhelmsen, verdens største PCTC-rederi, er blitt med i Nuproship-prosjektet for å lære og sette seg inn i mulighetene for framtida. Her er det fossile skipet Parsifal fra 2011 med plass til rundt 6.000 biler. Hovedmotoren har en effekt på drøyt 20 MW.
Les også

Nye rederier med i kjernekraftprosjekt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.