I et notat til Olje- og energidepartementet, som Teknisk Ukeblad har sett, Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år at Kola kjernekraftverk er langt sikrere i dag enn på begynnelsen av 1990-tallet.
Blant annet har sikkerhetsrelaterte hendelser ifølge Strålevernet minket fra 41 i 1993 til 2 i 2009, samtidig som alvorlighetsgraden i disse hendelser har blitt lavere.
Les også: Vil importere kraft fra Kola
Økonomisk brekkstang
Daglig leder Nils Bøhmer i Miljøstiftelsen Bellona er kritisk til tallene.
– Jeg stusser litt over at Strålevernet tør å gå ut med at det skal være tryggere på nittitallet enn i dag. Når det gjelder innrapporterte hendelser, tror jeg at man på russisk side var interessert i å hausse opp faren på atomkraftverkene på Kola, og bruke det som en brekkstang for å få økonomisk støtte fra europeiske myndigheter, sier Bøhmer.
Norge og EU var veldig opptatt av å støtte forbedringstiltak i russiske kjernekraftverk i årene etter Tsjernobylulykken.
Les også: Kraftlinje til Russland kan gi mer kjernekraft
Vil eksportere kraft
Bøhmer mener russernes har motsatte interesser i dag enn på nittitallet.
– Russland har nå interesse av å dysse ned sikkerhetsrisikoen ved kjernekraftverkene. Årsaken er at de er interessert i å eksportere kraft, som de har overskudd av. Derfor underspiller de risikoen, og sørger for at ikke alle farlige hendelser blir rapportert om, sier Bøhmer.
Les også: Vil gi Shtokman fornybar kraft
Styrt informasjon
Bøhmer mener også at det var en helt annen kultur for åpenhet i Russland på nittitallet enn det er dag.
– Det kommer nå veldig lite fra uoffisielle kanaler. Vi er prisgitt informasjon fra russiske myndigheter. Det så vi senest med brannen på den russiske ubåten i romjula. Der har vi ennå ikke fått skikkelig informasjon, sier Bøhmer.
Han er også kritisk til at Strålevernet henviser til Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) vurdering av at risikoen for kjernesmelting ved Kola-kraftverket er akseptabelt.
– Ulykken i Fukusjima viser at IAEAs beregningsmåte ikke gir et riktig bilde av sikkerhetsrisikoen. Ifølge IAEAs beregning skal det være én reaktornedsmelting hvert tohundreogfemtiende år. Men de siste 25 årene har vi hatt fire. Så det er helt klart at risikovurderingen man bruker internasjonalt gir et feil bilde av sikkerheten, sier Bøhmer.
Han sier denne beregningsmåten nå diskuteres. Men siden IAEA er et FN-organ og skal ha enstemmighet, vil det ta tid å få gjennomført, og resultatet vil bli et minste felles multiplum.
Les også: Statnett forsvarer atomkraftimport
Frykter forlengelse
Bøhmer er også skeptisk til Statnetts påstand om at en eventuell forlengelse av driften ved kjernekraftverkene på Kola vil være en tungvint og langtekkelig prosess.
– Jeg vil si det er stikk motsatt. For noen år siden fikk de to eldste reaktorene på Kola forlengelse med 15 år så å si uten saksbehandling og uten de åpne høringene og miljøkonsekvensanalysene som kreves etter russisk lov, sier Bøhmer.
Les også: Kritisk til kraftimport fra Kola
Vil eksportere til Norge
I tillegg finnes planer om å forlenge levetiden på de eldste – og farligste – reaktorene med ytterligere fem år.
– Jeg frykter at de to eldste reaktorene vil stå der i lang tid, og at krafteksport til Finnmark vil gjøre det enda lettere for russiske myndigheter å argumentere for de to eldste reaktorene, sier Bøhmer.
Les også:
