Dyrt slurv

For tiden er vi ikke direkte på forsorgen, men likevel lar vi store deler av vår bygningsmasse forfalle – enda de representerer en teknisk verdi på 3200 milliarder kroner!

Det er ikke det minste rart at regningen på den helt nødvendige oppussingen av Slottet ble høyere enn tenkt. Forsømt vedlikehold fører til unødig store tiltak senere, det gjelder for alle bygninger.

Sykehus, eldresenter og ikke minst skoler har lenge vært i søkelyset, men fortvilende lite er gjort. Nå er kirkene kommet i fokus. Selv Nordens katedral, Nidarosdomen, nedprioriteres. Det er fristende å sitere kong Magnus Lagabøter som levde til 1280. Han befalte at de bønder som sognet til kirken, pliktet å tjærebre kirken hvert tredje år om vinteren. I år 2001 er det ikke mange tjærekoster å se.

Enten er det noen som svikter i dagens samfunn og ikke gjør jobben sin når enkelte kirker eller andre bygninger forfaller så sterkt at de vurderes stengt av sikkerhetsmessige grunner – eller så er ansvaret uklart fordelt. Uansett kan ikke de folkevalgte lukke øynene for dette lenger. Rådgivende ingeniør Svein Bjørberg har beregnet at det vil koste 250 milliarder kroner å bringe landets bygninger opp på et akseptabelt nivå. Helst burde de oppgraderes med ytterligere 100 milliarder kroner. Det betyr at dagens oljefond omtrent ville smuldre bort til dette ene formålet.

Og verre blir det dersom vi ikke snarest plasserer ansvar og starter et planmessig vedlikeholdsarbeid i alle kommuner landet rundt. Store deler av disse verdiene er bygget for skattebetalernes penger. Vi har krav på at de holdes i hevd og ikke forvitrer.