Bruer

Dyrere å bygge veier: økte 9,6 prosent siste kvartal

Aller størst var kostnadsveksten på betongbruer, som økte med 15,9 prosent i siste kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

Gravemaskin i bratt skråning, fjellside, fjellskråning. Utbedring av vei, veiarbeid, veg, veibygging, vegarbeid, rassikring, sikring, anleggsarbeid, veianlegg. Flakstad kommune, Lofoten. Nasjonal turistveg, turistvei, E10, Europavei 10.
Gravemaskin i bratt skråning, fjellside, fjellskråning. Utbedring av vei, veiarbeid, veg, veibygging, vegarbeid, rassikring, sikring, anleggsarbeid, veianlegg. Flakstad kommune, Lofoten. Nasjonal turistveg, turistvei, E10, Europavei 10. Bilde: © Bjørn Jørgensen /NTB
Jarle SkoglundJarle Skoglund– Journalist
4. nov. 2021 - 10:42

Kraftige økninger prisene på i råvarer og bygningsmateriell over hele verden, slår også inn på veibyggingen i Norge. Tallene fra Statistisk sentralbyrå for endringer i kostnadene på bygging og vedlikehold av veier her til lands, viste en samlet økning på 9,6 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år.

Norske F-35-fly sammen med et amerikansk B-2 Spirit under våpentesten
Les også:

Norge og USA: Testet våpen i Norskehavet

Aller størst kostnadsvekst i perioden hadde bygging av betongbruer, som økte med hele 15,9 prosent. 

Men også asfaltprisene har hatt en solid oppgang i samme periode på 14,1 prosent.

  3. kvartal 2021 Endring i prosent
2. kvartal 2021 - 3. kvartal 2021 3. kvartal 2020 - 3. kvartal 2021
Veianlegg, i alt 193,2 5,1 9,6
Vei i dagen 189,3 3,8 7,9
Betongbru 207,4 9 15,9
Fjelltunnel 188,7 3,9 7,5
       
Drift og vedlikehold av veier, i alt 193,1 2,8 8,5
Asfaltering av veier 214,1 3,1 14,1
Vinterdrift av veier 181,7 2,4 6,8

Statistikken fra Statistisk Sentralbyrå måler kvartalsvis prisutvikling på innsatsfaktorene til bygging og vedlikehold av veianlegg. Indeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørens fortjenestemarginer.

Indeksene er  en viktig faktor ved reguleringen av kontrakter i bransjen.

Mens G-blokka fra 1906 representerer Norge etter unionsoppløsningen og Høyblokka fra 1958 viser til Norge i Gerhardsens etterkrigstid, representerer A-blokka – med sin spisse glasspyramide – det moderne Norge etter terrorangrepet i 2011, ifølge Statsbygg.
Les også:

Regjeringskvartalet er straks innflyttingsklart: – Man kan se bygningene som en slags frise over norsk demokrati

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.