Samfunnet må betale stadig mer som følge av aldersdiskriminering, viser beregninger gjort av Employers Forum on Age (EFA) – som er en sammenslutning av britiske arbeidsgivere.
Over 400 milliarder kroner er de årlige makroøkonomisk kostnadene forbundet med aldersdiskriminering i Storbritannia. Dette påstår forfatterne av rapporten Ageism too costly to ignore .
Stigende kostnader
De siste par årene har ytterligere 125.000 mennesker mellom 50 og 64 år havnet utenfor arbeidsmarkedet og er økonomisk inaktive. Særlig menn som har passert 50, utsettes for diskriminering i arbeidslivet
Sykdom er hovedårsaken til at både kvinner og menn blir stående utenfor arbeidslivet. EFA-rapporten stiller seg likevel tvilende til om sykdom er den egentlige grunnen til at såpass mange seniorer står utenfor arbeidsmarkedet.
– Hvis vi tar de medisinske fremskritt og økt levealder i betraktning, synes det underlig at helsen til dem mellom 50 og 64 har forfalt såpass mye de siste 20 årene, heter det i rapporten, som er utarbeidet av økonomen Seán Rickard.
Han stiller spørsmål ved om ikke en stor andel av de 3,6 millioner arbeidsledige britene i den aktuelle aldersgruppen først og fremst representerer en form for skjult arbeidsledighet.
Fleksible pensjoner
I løpet av de neste 24 årene vil andelen av den britiske befolkningen over 50 år stige fra 33 til 41 prosent. Samtidig vil andelen mellom 16 og 50 bli redusert med 1,5 millioner.
– En kombinasjon av disse to demografiske tendensene vil i betydelig grad redusere den tilgjengelige arbeidskraften. Innvandring kan være en delløsning, men fleksible avgangsordninger som gjør det enklere å kombinere arbeid og pensjon må nødvendigvis være en del av en langsiktig løsning, hevder Rickard.
Norge taper også
Rickard etterlyser arbeidsgivere som er villige til å utfordre stereotype holdninger til eldre arbeidstakere – og som gir mer åpent uttrykk for seniorenes verdi i arbeidslivet.
Tidligere i år regnet Econ Senter for økonomisk analyse ut at det norske samfunnet kunne ha spart opptil 13 milliarder kroner i året dersom arbeidslivet hadde vært tilrettelagt på en måte som gjorde førtidspensjon overflødig.
