Lederen for Offshore Dykker Unionen (ODU) langer ut mot staten.
-Regjeringen oppfører seg her som om de står overfor en kriminell gruppe, sa Henning O. Haug, Offshore Dykker Unionens (ODU) leder, i sin partsforklaring under avslutningen av rettssaken mellom dykkerne og Staten.
Han poengterer også at det var Statens jobb å vite.
Ansvarlig
Haug viste til at daværende kommunalminister hevdet i 1977 at myndighetene både visste om dykkingens faremomenter - og at de hadde ansvaret for sikkerhet og beredskap i Nordsjøen.
Tidligere sjef for dykkerseksjonen i OD, Per Rosengren, hevdet i retten at direktoratet ikke hadde kompetanse til å forstå dykkertabellene, fordi de inneholdt mange parametre!
Bevist
Samtidig ble det dokumentert for retten at et verifikasjonsdykk for Troll til 450 meter skadet flere dykkere. På denne bakgrunn gikk likevel OD ut og hevdet at dykking til 400 meter var sikkert.
-Oljedirektoratet gikk for 400 meters dykk i 1987. OD hevder nå at dykk dypere enn 180 meter er uforsvarlig. Men de dataene de begrunner dette med, forelå også for 20-30 år siden, sier Henning Olav Haug.
For fjern ?
Haug er opprørt over at Regjeringen hevder at staten ikke sto dykkingen nær nok til at den har et juridisk ansvar. Han viser til at Staten både er lovgiver, grunneier og eier av oljen, rettighetshaver, kontroll- og tilsynsansvarlig, blokk/konsesjons-tildeler, operatør og har overordnet HMS-ansvar!
Dessuten er det Staten som har ansvaret for tilbørlig forskning og utdanning. Likevel hevder statsadvokaten at staten kun har et moralsk og politisk ansvar. Dermed forsøker Staten å vri seg unna erstatningsplikten for de skadene dykkerne ble påført under sitt harde arbeid i Nordsjøen.
-Nå sitter Staten på en enorm pengesekk. Denne hadde vært temmelig slunken uten dykkernes innsats. Jeg kjenner ingen selskaper i verden som har tjent tilsvarende summer på noe de hevder de ikke har så nær tilknytning til at de kan ta ansvar for det, sier Haug.
Langtidsskader var kjent
-Staten visste allerede før oppstart i Nordsjøen at dykking ga omfattende langtidsskader. Slike skader var beskrevet i medisinsk litteratur fra 1854 og senere. Norske dykkere ba om reguleringer allerede midt på 1930-tallet. Forskning på 60-tallet ga urovekkende funn om langtidsskader på anleggsdykkere som bare unntaksvis dykket dypere enn 30 meter. Dermed visste staten også at dypere dykking ville utfordre risikoen for slike skader.
Dette skriver Terje Marøy på ODUs hjemmesider.
Høye skadetall
Etter at dykkertabellene ble standardisert på 1990-tallet, ble antall trykkfallsyke sterkt redusert. Hovedårsaken til at NOPEF (Norsk Olje og Petro Energi Forbund) ikke hadde nådd frem med standardisering tidligere, var bransjemedisinerne, hevdet Lars Myhre.
Avdelingsleder Stein Tønjum, medisinsk ansvarlig ved NUI, hevdet at det var foretatt menneskeforsøk i Nordsjøen. Også den grunne dykkingen var eksperimentell. Spesielt luftdykking med behandling for trykkfallsyke med dekompresjon. Men det var ikke mulig å oppdrive penger til forskning på dette området - det var en total ansvarsfraskrivelse fra myndighetenes side.
Offshore Dykker Unionen sier at dagens fasit er at mer enn 90% av nordsjødykkerne er arbeidsuføre eller døde. De viser til verifikasjonsdykket ved NUI i 2002 som viste at dypdykking fortsatt er på eksperimentstadiet.
