Det er mange måter å utsette strømforbruket i en bolig på til strømprisen blir lavere – eller slik at effekttariffen ikke hopper opp til et høyere nivå. Det mest innlysende er å styre ladingen av en elbil. Litt mindre innlysende er det å utsette oppvarmingen av vann. Forbruket av varmtvann er jo gjerne forbundet med dusjingen på morgenen, når strømprisen er høy. Også regulering av varmekabler og panelovner kan bidra godt til lavere pris. Men det er ikke noe man enkelt gjør manuelt.
En varmtvannsbereder er typisk mellom 100 og 300 liter og har en vanntemperatur på rundt 75 grader. Det betyr at den er stort batteri som bør lades opp, det vil si varmes opp. Helst når strømprisen er lav.
For å varme opp 100 liter vann fra 10 til 75 grader, trengs det 7,6 kWh. Sammenliknet med en Tesla Powerwall, som er et hjemmebatteri på 14 kWh, har en 200 liters bereder med 75 grader vann et energiinnhold på 15,3 kWh.
En dusj som bruker 50 liter varmtvann på 35 grader bruker rundt 1,5 kWh. Dusjer flere i familien, blir det en god del energi. En «dum» bereder vil straks begynne å varme opp vannet. Den tar ikke hensyn til hva strømmen koster eller om du hopper opp på en høyere effekttariff.
TU har tidligere skrevet om hvor mye du kan spare på å utsette oppvarming av varmtvann.
Berederprodusentene har skjønt det
I løpet av kort tid har produsentene av varmtvannsberedere kommet på markedet med smarte utgaver. Slike som tar hensyn til strømprisen på NordPool og venter til prisen faller. Skal man bytte bereder, kan beste valget være å anskaffe en smart en, selv om de koster det dobbelte av dumme.
Det store flertallet av beredere i norske boliger er temmelig dumme. De fyrer opp varmekolben når familien dusjer, uansett hva strømmen koster. Beredere skal vare i tiår. Har de mye levetid igjen, er det et miljøproblem å kaste dem for å oppgradere dem til smarte. Heldigvis finnes andre løsninger.
Gjør dumme til smarte
Vi har tidligere testet Elkos løsning for smarthus. Nå er de i ferd med å bygge den ut. Blant annet med muligheter for å styre dumme beredere slik at strømkostnadene minimeres.
Elkos smarthusløsning, Elko Smart, er basert på en app som har kontakt med en ruter, som igjen snakker med alle enhetene over Zigbee 3.0. Det betyr at det sitter en egen radiomodul i hvert punkt, slik som stikkontakter, dimmere, termostater og mye annet. Zigbee 3.0 er en svært utbredt radioprotokoll som også gjør at alle enhetene fungerer som et maskenett. Det vil si at om ikke enheten har kontakt med ruteren, bruker den de andre som reléstasjoner.
Den dumme varmtvannsberederen
– Det enkleste er om du kan bytte stikkontakten eller støpselet til berederen. Vi produserer slike som kan kobles til NordPool og styres etter strømprisen. Brukerne kan sette kriteriene selv i appen.
Problemet er at slike bare kan styre laster som varmtvannsberedere inntil 1500 watt. De aller fleste beredere er på 2 eller 3 kW. Derfor er løsningen for beredere på 2 kW, som det er flest av, en såkalt radiopille. Et radiostyrt relé som kan koble last inn og ut. Neste år kommer et relé som klarer 3 kW, sier smarthusekspert Christoffer Borgersen Strand i Elko.
Slike piller er beregnet på fastkobling. En elektriker kan erstatte stikkontakten og støpselet til berederen med en boks hvor pillen monteres. Så vil den kunne kommunisere med appen hvor styringen av berederen settes opp.
Første kvartal neste år vil berederen kunne styres etter strømprisen ved at Elko Smart vil få en integrasjon med NordPool på API-nivå. Da vil varmtvannsberederen kunne styres av strømprisen, men ikke bare den. Her kan det også legges inn logikk for å hindre at man hopper opp til et nytt nivå i effektprisingen. Det forutsetter at appen har informasjon om strømforbruket, helst for hver fase i sikringsskapet.
Legionellasikring
– Vi må sørge for at det ikke kan vokse bakterier, slik som legionellabakterier i vannet. Det kan det gjøre om det blir for lav temperatur. Derfor må en av betingelsene være at berederen skal ha full temperatur med noen dagers intervall. Som regel vil jo strømprisen være lav i løpet av noen dager, men er den ikke det, vil den da bruke dyrere strøm, sier han.
Mange faktorer styrer kostnadene
– Flere smarthusleverandører kan koble opp beredere mot styrbare høyeffektbrytere som tilfredsstiller NEK 400:2014 sine krav til faste installasjoner av beredere over 1500 W. Mange av dem bruker Z-wave- eller Zigbee-protokollen for å kommunisere med smarthuskontrolleren. Ikke alle smarthusløsninger kan ta inn prisinformasjon i dag. Det er litt avhengig av om de kommuniserer med overordnete systemer fra strømselskap og nettselskap, sier senioringeniør William W Rode i NVEs seksjon for energibruk og europeiske rammebetingelser.
Han peker på at prisinformasjon ikke bare er strømpris, selv om de fleste forbrukere er mest opptatt av den. Nettselskapenes tariffer er bygget opp av både effektledd og energiledd. Mange av dem har effektledd som er bygget opp trinnvis i forhold til gjennomsnittet av de tre høyeste effektuttakene i en måned, i tillegg til at noen har forskjellige tariffer på energileddet avhengig av dagtid og natt.
For sluttbrukere er det derfor flere forhold som spiller inn.
Effektprising
En av effektene av å ha et smarthus er at det kan styres, ikke bare av strømpriser, men av effektpriser også. Setter du på kokeplata eller stekeovnen, kan effektprisen slå inn selv om strømprisen er lav. Da kan systemet settes opp slik at visse laster kobles ut mens man lager mat. Det kan være alt fra oppvarming av vann eller lading av elbil til gulvvarme eller andre strømbrukere som ikke vil merkes om de kobles ut en kortere tidsperiode.
– Det er ganske vanskelig, for ikke sagt umulig, for den enkelte å holde oversikt over både strømpris og effektpris samtidig som det gå minst ut over komforten i boligen, sier Strand.
Elko har laget enheter som måler strømforbruket i de ulike kursene i sikringsskapet. I praksis små tangampermetere som ledningene til kursene går gjennom. De kommuniserer strømforbruket via Zigbee til skytjenesten som sender styringssignaler til stikkontakter, termostater, dimmere osv. Alternativt kan man ha smarte støpsler til panelovner som både måler strømforbruket og styrer dem.
– Romtermostaten er en smartsensor som er plassert høyere et stykke unna varmeovnen. Den måler og styrer temperaturen i tillegg til at den viser luftfuktigheten, sier han.
Sjekk med Enova før du kjøper
– Vi får mange spørsmål om styring av varmtvannstanken om dagen, da mange har skjønt at oppvarming av vann krever mye energi. Noen skal uansett bytte varmtvannsberederen de har fordi den begynner å bli gammel, men mange lurer også på om en relativt ny, «dum» tank kan bli smart – siden det verken er bra for miljøet eller lommeboka å skifte ut en velfungerende tank, sier Linda Ørstavik Öberg, som er energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Sjekk Enovas støtte til varmtvannsberedere her.
Hun oppfordrer også folk til å sjekke om installasjonen av et strømstyringssystem hjemme med relé til varmtvannsbereder kan være godkjent for støtte hos Enova. Hvis det er det, kan man få dekket så mye som 35 prosent av installasjonsutgiftene, maksimalt 10.000 kroner. I tillegg har du krav på 5000 kroner i støtte når du installerer en ny smart varmtvannsbereder.
– Slike smarte strømstyringssystemer vil vi se mer av fremover, og vi merker en klar økning i spørsmål rundt strømsparing, energisparetiltak og egenproduksjon av strøm. Ved å gjøre grep hjemme, kan man redusere energibruken, strømavgiftene og samtidig bidra til mindre belastning på strømnettet. Det er vinn-vinn, sier hun.
Øker kraftig
– Vi ser en historisk høy etterspørsel etter smarte enheter, men de dumme, det vil si de uten radio, utgjør fremdeles den største delen av salget. Der det er utbyggere som selger boliger, er det om å gjøre å holde kostnadene nede. Da er det fristende å bruke vanlige komponenter uten radio i strømnettet. Grovt sett koster smarte enheter 50 prosent mer enn dumme, men de har ikke på langt nær det samme sparepotensialet. Dette handler ikke bare om å regulere oppvarmingen av vann. Det er mye å spare på å justere temperaturen i boligen gjennom døgnet. Ikke minst når man reiser bort, sier Strand.
Kan slå kontra
Rode er bekymret for at styring av beredere og elbiler mot strømpris vil kunne medføre at algoritmene vil gjøre et veldig stort sprang i strømforbruket når prisen faller under et visst nivå. Det vil utfordre områder der distribusjonsnettet har liten kapasitet.
– Pilotforsøk utført av Elvia med varmtvannsberedere viser at disse bør styres både i henhold til spenningskvalitet i nettet og prissignal. Så gjelder det å finne en modell for dette. I Frankrike og Finland og andre EU-land er det aggregatorer som kan styre berederne som en tjeneste mot nettselskaper. Det vil gi bedre utnyttelse av nettet og lavere pris til forbrukerne, sier han.
