(Bilde: Øyvind Lie)

ELEKTRIFISERING

Du må betale for elektrifiseringen

Du må betale, mens oljeselskapene slipper unna. Høyre frykter at det svekker fornybar­satsingens legitimitet.

ANLEGGSBIDRAG

  • Alle nettselskap kan fastsette et anleggsbidrag for å dekke kostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Dette gjelder både for kraftprodusenter og –forbrukere.
  • Anleggsbidrag er et individuelt beregnet investeringstilskudd som fastsettes på bakgrunn av de anleggskostnadene en ny tilknytning eller forsterkning utløser.
  • Anleggsbidrag brukes i dag ikke i såkalt masket nett, det vil si sammenhengende nett med flere alternative traseer.
  • Det brukes derimot i direkte enkeltstående linjer som kobles til ett sted i nettet, såkalte radialer.
  • For eksempel ønsker Statnett nå at Statoil betaler anleggsbidrag på radialen mellom Skaidi og Hammerfest, fordi det er Statoils planer om økt kraftforbruk på Melkøya som utløser behovet for linjen.

 

Regjeringen har bestemt at folk flest må ta ekstraregningen for elektrifisering av sokkelen og fornybarnett.

Energiminister Ola Borten Moe (Sp) gir dermed etter for press fra både petroleumsindustrien og vind- og småkraftbransjen, som har kjempet beinhardt for å slippe å ta ekstraregningen for oppgraderingene i fellesnettet, som elektrifisering av sokkelen og fornybarutbyggingen utløser.

Kampen startet allerede i 2009, da NVE foreslo det som, noe kryptisk for de uinnvidde, kalles anleggsbidrag i masket nett (se faktaboks).

Målet var at kundene som skal tilknyttes nettet får mer korrekte prissignaler. Det skulle gjøre nettutviklingen mer samfunnsøkonomisk effektiv enn dersom kundenes betalingsvilje for investeringer i maskete nett ikke er kjent.

Les også: Ingen koordinering av elektrifisering

Samfunnsøkonomi

Det finnes neppe noen samfunnsøkonom som i fullt alvor ville argumentert mot forslaget. Men så dreier da heller ikke den norske energipolitikken seg først og fremst om samfunnsøkonomi, men om beinhard interessekamp.

Statnett var helt enig med NVE i at manglende muligheter til å ta anleggsbidrag i masket nett gir samfunnsøkonomiske tap. Blant annet vil det føre til at bygging av utenlandskabler i regi av andre aktører enn Statnett blir subsidiert.

Årsaken er at utbyggingene vil kreve forsterkninger i det maskede sentralnettet. Da vil de ikke-statlige kabeleierne sitte igjen med handelsgevinstene, mens felleskapet betaler for nettet som må til.

Les også: Vil ikke pålegge elektrifisering

Utbygging av utenlandskabler i privat regi er ikke aktuelt med den rødgrønne regjeringen vi har i dag, men kan fort bli det med et regjeringsskifte.

I 2010 holdt Statnetts Arne Utne en presentasjon som viste at én utenlandskabel ville medføre investeringer i det maskede nettet på land for om lag 1 milliard kroner.

Det ville utgjøre en tarifføkning på forbruk i Norge på om lag 100 millioner kroner per år med dagens tariffregime, dersom det ikke ble finansiert med anleggsbidrag.

Uten anleggsbidrag i masket nett vil dessuten husholdningene måtte subsidiere elektrifiseringen av petroleumssektoren, noe Statnett ikke så noen grunn til. For det finnes store planer for elektrifisering av sokkelen, både i Sør- og i Nord-Norge, selv om det ennå er usikkert hvor mye av det som blir realisert.

Les også: – Kraftnettet risikerer hjerteinfarkt

Feilinvesteringer

Statnett var enig med NVE i at uten anleggsbidrag i masket nett vil en viktig kostnad utelates fra investeringsbeslutningene. Det vil gi både feilinvesteringer og gal rekkefølge på prioriteringen av nye prosjekter. Dermed får Norge mindre ny fornybar energi for pengene, ifølge Statnett.

Anleggsbidrag i masket nett vil ifølge selskapet kunne redusere tariffen for forbruk med i underkant av 500 millioner kroner per år, hvorav kraftintensiv industris andel er på ca. 70 millioner kroner per år, regnet Statnett ut.

Utne konkluderte med at «anleggsbidrag er et viktig tariffelement som vi ønsker å ha i verktøykassen».

Les også: Oljeindustrien styrer unna fornybarregning

Article1654_Image2698.jpg

Dårligere kostnadsdisiplin

Men slik gikk det altså ikke.

Da regjeringens nettmelding ble presentert i begynnelsen av mars, overrasket energiministeren deler av bransjen ved å vende tommelen ned for anleggsbidrag i masket nett.

Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth var ikke fornøyd.

– Hvis alle skal være med å dekke alt, blir både kostnadsdisiplinen og prøvingen av lønnsomheten svakere. For å få et mer riktig investeringsnivå, bør de som er med på å utløse investeringene være med å ta ekstrakostnadene. Vi tror det hadde vært en fordel å øke bruken av anleggsbidrag, fordi det gir billigere og bedre nettutvikling, sa Ulseth på en høring på Stortinget om regjeringens nettmelding i forrige uke.

Les også: Vil ikke politisere nettutviklingsplanen

Vil gi forutsigbarhet

Energiministeren avviser kritikken.

– Det ligger ikke inne at vi skal endre på regelverket. Snarere tvert imot. Det er viktig både for forbrukerne og produsentene at det blir forutsigbarhet rundt reglene i sentralnettet, sier Moe.

– Men skal alle strømkundene måtte betale for den nye linjen til Nord-Norge som bygges for at oljeselskapene og gruveindustrien i Finnmark skal få nok strøm?

– De to nordligste fylkene har nesten ikke sentralnett. Det er mange gode grunner til at vi nå bygger 420 kV-linje gjennom Troms og Finnmark for å knytte de dem sammen med resten av landet, sier Moe.

Les også: – Kritisk for nettet i nord

Lyttet til småkraften

Energiministeren har også hørt på småkraft- og vindkraftinteressene, som har fryktet at anleggsbidrag i masket nett ville gjøre enkelte prosjekter ulønnsomme.

– Med anleggsbidrag i masket nett ville vindkraften og annen ny fornybar energi måttet betale mer. Og hvis du skal inn med ny industriproduksjon, ville det bli uhyre vanskelig fordi man er nødt til å betale en eller annen andel av kostnadene. Det er ikke måten vi har gjort det på i Norge fram til nå, sier Moe.

Les også: Slik kan Norge forsyne Europa med energi

Fornøyd

Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga er fornøyd.

– Anleggsbidrag ville gjort en del prosjekter ulønnsomme, spesielt små vindkraftprosjekter, men også noen små vannkraftprosjekter. Dette var viktig for oss, sier Glette.

Les også:

Utenlandskabler gir ikke elektrifisering 

– Klimafond bør dekke elektrifisering 

Kritisk til elektrifisering av sokkelen

Statnett foreslår mer gasskraft i Finnmark

Statoil vil ikke bruke Melkøya som kraftreserve