HEVER EIENDOMSVERDIEN: Norske bygninger skal energimerkes fra 2007. (Bilde: Atle Abelsen)
Norske bygninger skal energimerkes i 2007. Det gjelder båre næringsbygg og private. (Bilde: ATLE ABELSEN)
Oslo om natta. (Bilde: Atle Abelsen)

Du må betale energimerket

  • energi

Energimerkingen av norske bygninger kommer neppe i gang før i 2007.

I forslaget til lovteksten som skal sørge for implementeringen av EUs bygningsdirektiv, legger myndighetene opp til at boligeierne selv må betale kostnadene for merkingen.

Energiattesten kan også klarlegge ulike enøktiltak, og hvordan disse vil påvirke energiforbruk og årskostnader.

Nytt konsulentmarked

– Og når man selv har betalt for å motta informasjon, er sannsynligheten større for at man setter seg inn i problemstillingene enn om informasjonen er gratis, påpeker seniorrådgiver Lars Bugge hos konsulentfirmaet KanEnergi overfor Teknisk Ukeblad.

Han tror vi vil få en etterspørsel etter energikonsulenter som skal gjennomføre vurderinger av hus og bygninger, og utferdige energiattestene.

– Dette vil kreve 100–200 årsverk allerede ved oppstart av ordningen.





Fra 2007

Olje- og energidepartementet (OED) er i ferd med å utarbeide et lovforslag som skal sørge for implementeringen av EUs bygningsdirektiv (2002/91 EF) fra neste år. – Men jeg antar at de praktiske forordningene ikke kommer til tre i kraft før tidligst i 2007, sier seniorrådgiver Olav Isaksen hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har ansvaret for å forberede de nye ordningene.

Han peker på at direktivet åpner for en innfasing av bestemmelsene helt fram til 2009, blant annet som følge av behovet for eksperter som kan gjennomføre merkeordningen. – Med unntak av Danmark, som har en energimerkeordning fra før, vil så vidt vi vet heller ingen andre EU-land sette Bygningsdirektivet ut i livet med en gang.





Vanlig samtaleemne

Bugge i KanEnergi håper at en merkeordning vil gjøre det like naturlig for Ola og Kari Nordmann å forholde seg til kWh/m2 når de skal kjøpe hus, som til liter/mil når de skal kjøpe bil.

– For en norsk gjennomsnittshusholdning i rekkehus eller enebolig er energibehovet til bilkjøring og boligoppvarming av samme størrelse, omlag 20 000–25 000 kWh/år. Mens man for bilens del gjerne er opptatt av hva den bruker av bensin, er man tilsynelatende mindre opptatt av husets energiforbruk.

Øker bevisstheten

Han håper at energimerkeordningen vil gjøre byggeierne så energibevisste at de vil sette i verk tiltak for å få lavere årskostnader og verdiøkning på sine eiendommer. Det betyr lavere investeringsbehov i elnett og annen infrastruktur for nettselskapene, og miljøet spares for klimagasser og annen forurensning.

– Når energi blir tema i eiendomsprospektene, blir forhåpentligvis energitiltak like viktige som oppussing av bad og kjøkken for å heve eiendomsverdiene. Og først når naboer diskuterer energiforbruk over gjerdet, og når varmetapskoeffisienter blir førstesidestoff i VG, vet vi at myndighetenes suksesskriterium på dette området innfridd, sier han med et smil.

Enova arrangerer konferansen «Næringsutvikling med nye energiteknologi» i Oslo 24–25 november, der dette temaet blir belyst og gjennomdrøftet.