Mens aktører innenfor vindkraft, småkraft og bioenergi venter på nytt om regjeringens arbeid med grønne sertifikater, ser energirådgiver Andreas Aamodt helst at regjeringen nok en gang skrinlegger hele det planlagte markedet.
Aamodt, som er partner i energirådgivningsselskapet Adapt Consulting ser ikke behovet for en ordning som skal stimulere produksjon av ny, fornybar energi, i et område som i løpet av kort tid vil få kraftoverskudd.
– Norge har kraftbalanse og tilfredsstillende forsyningssikkerhet i dag. Bortsett fra noen regionale områder med en forsyningsmessig anstrengt situasjon, er kraftforsyningen akseptabel. Vi kan også dekke de kaldeste dagene i året effektmessig. Spørsmålet er da hvorfor vi skal presse kraftproduksjon inn i et marked ved hjelp av et sertifikatmarked, spør Aamodt.
– Svekker vannkraften
Å introdusere handel med elsertifikat i Norge vil påvirke det norske energisystemet negativt, mener økonomen.
– Sertifikatmarkedet vil åpenbart påvirke prissettingen i kraftmarkedet. Det vil øke forbruket og redusere verdien på det eksisterende vannkraftregimet. Ut ifra dette perspektivet er det vanskelig å forsvare grønne sertifikater, sier Aamodt til Teknisk Ukeblad.
EU stiller krav
Aamodt var invitert til å holde foredrag om blant annet CO2-kvoter og EUs fornybardirektiv på Norges Energidager i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat på Holmenkollen Park Rica i forrige uke.
Der møtte han motbør for synspunktet.
– Vi forventer å få fornybarkrav til Norge gjennom EUs fornybardirektiv. Sannsynligvis vil vi måtte produsere en del mer energi, og da er grønne sertifikater en god ordning for å oppnå det, sa seniorrådgiver Asle Selfors i NVE.
Ukjent tall
Hvor store krav til ny energiproduksjon Norge vil få gjennom EUs fornybardirektiv, er fortsatt uavklart. Tidligere beregninger utført av Point Carbon og Bellona, viser at Norge, ved å legge EUs beregningsmodell til grunn, kan få en fornybarandel på 73 prosent.
Andre mener kravet bør bli høyere, mens de fleste regner med at Norge nå forhandler med EU-kommisjonen om å få presset kravet ned så mye som mulig, ved å argumentere med at Norge allerede har en svært høy fornybarandel i forholdt til de fleste EU-land (60 prosent), og bør gis fordeler fordi vi har vært tidlig ute.
Utslipp er viktigst
Aamodt mener uansett myndighetene har valgt å høre på vindkraft- og småkraftprodusenters ønsker om å bygge ut mer produksjon.
– Myndighetene lytter til lobbyistene, setter grønne sertifikater opp mot fornybardirektivet og setter seg en målsetting om å få dyttet inn ny kraft. Men Norge er i en helt annen situasjon enn resten av Europa. Klimaproblemet er vår hovedutfordring. Regjeringen bør heller fokusere på klimamålet, hvor de har et kvotehandelsregime som bør være tilstrekkelig i arbeidet med å redusere klimautslippene, mener Aamodt.
