Moss: Rundt om i norsk industri sørger titusener av store og små drivutrustninger for at "hjulene går rundt".
Tradisjonelt har motorene vært av et fabrikat, elektronikk av et annet, og det hele har blitt styrt av PLS-systemer. Maskinbyggerne har en stor rolle i dette markedet.
Nå dreier utviklingen mer mot integrerte systemer. I stedet for å benytte komponenter, kjøper industrien selve bevegelsen som et system av tannhjulsmotor, elektronikk, programvare og av og til også idriftsettelse.
- Ved å lagerføre mellom fire og fem tusen komponenter, kan vi skreddersy et nesten ubegrenset antall varianter av girmotorer med hensyn på dreiemoment, turtall, regulering og andre kundekrav, sier maskiningeniør Geir Skøien, salgssjef i SEW-Eurodrive.
- Fordi vi har bygget opp en norsk montasjefabrikk for slik skreddersøm i Moss, kan vi levere slike løsninger helt ned mot to timers varsel. Et egenutviklet datasystem holder orden på alle de nesten utallige mulighetene vi får når vi kan kombinere så mange basismoduler. Derfor kan vi sette sammen en optimal drivløsning i hvert enkelt tilfelle.
Frekvensregulering
Grensesnittet er i ferd med å flytte seg i denne industrien. Før var det motoren og transmisjonen som måtte kontrolleres, i dag er kontrollen flyttet inn i det totale styringssystemet, som gjerne kan være et program som går på en enkel PC.
- Vi som skomakere har ikke forblitt ved vår lest. Vi har flyttet oss oppover i kontrollkjeden og gjort det enklere for de som benytter slike systemer. Som en konsekvens er ikke betegnelsen transmisjon særlig dekkende på vår bransje lenger. I de siste ti årene har denne utviklingen skutt fart og ført til en større fokusering på integrerte systemer som igjen kan bygges sammen med andre industrielle styringssystemer, sier Skøien.
Utviklingen av programvare og elektronikk har gjort dette mulig. Mens likestrømsmotorer var populært tidligere, er nå frekvensregulerte vekselstrømsmotorer både billigere og bedre. Den del av styringen som før var overlatt til PLS-en, er nå bygget inn i frekvensomformeren som sørger for at selve drivenheten har korrekt moment og turtall.
Feltbuss
Kommunikasjonen mellom programvaren og frekvensomformeren som styrer drivenheten går via en feltbuss. På sikt tror Skøien at også Ethernet vil bli et aktuelt kablingsalternativ.
- Ethernet kan allerede fås til frekvensomformere som tilleggsutstyr, og vi ser for oss at i fremtiden kan hele produksjonslinjer feilsøkes og optimaliseres på denne måten. Industriell kommunikasjon over IP bidrar til den samme konvergensen vi ser over alt, og til syvende og sist vil det bidra til en forenkling og til lavere kostnader for brukerne.
Kompetanseendring
Selv om mekanikk og elektro er selve drivkraften i industrien, har utviklingen mot elektronikk og programvare hatt konsekvenser for de som arbeider på dette feltet.
- For ti år siden rekrutterte vi maskiningeniører, men i dag er det i større grad elektronikk- og automasjonsingeniører vi trenger. En stadig mer integrert del av leveransene våre er programmering. I enkelte tilfeller kan slike jobber ha større verdi enn selve materielleveransen.
Skøien mener desentraliserte styringssystemer vil øke sin andel i årene fremover. Likevel er desentraliseringen en modningssak, og Skøien tror det vil ta noen år før prinsippet får fullt gjennomslag. Mange industribedrifter har bygget moderne og effektive sentrale styringssystemer, men de fleste har et forbedringspotensial ved å kombinere dette med en større grad av desentraliserte systemer.
Utviklingen mot større og mer avanserte drivsystemer vil være et viktig vekstområde fremover og bidra til økt produktivitet og effektivitet i industrien.
