– Vi har et prinsipp om at det skal være ett ledd mellom de som gjør arbeidet og beslutningstakerne. Det er kort avstand mellom dem. Store selskaper har ofte rigide systemer, som gjerne slår i hjel en idé før den kommer ut i livet, sier geofysiker Arild Jørstad i Lundin.
Gigantfunn
Selskapet har hatt stor suksess det siste året med sitt Avaldsnes-funn, som har vist seg å henge sammen med Statoils Aldous Major-funn.
De to til sammen inneholder, etter siste oppjustering, mellom 1,7 og 3,3 milliarder fat olje. Det kan være ett av de største funnene på norsk sokkel noensinne, i et område som alle trodde var utboret og tømt for hydrokarboner.
Etter to oppjusteringer av ressursestimatene kan det se ut som feltet stadig vokser i omfang. Flere brønner skal bores for å komme frem til mer nøyaktige estimat.
Hvorvidt det vil fortsette å vokse, vil ikke Lundin svare Teknisk Ukeblads utsendte på.
En samlet oljenæring fryder seg over gigantfunnet, og direktør i Oljedirektoratet, Bente Nyland, berømmer Lundin for å ha gjort en god geofaglig jobb.
Størrelsen overrasket
– Spesielt funnet av Avaldsnes viser at ryktene om at Nordsjøen var ferdig utforsket er betydelig overdrevet. Vi i OD forventet, og forventer fortsatt, at det gjøres flere funn i Nordsjøen, men vi må samtidig innrømme at størrelsen på dette funnet overrasket oss, skriver Nyland i en epost.
Spørsmålet alle har stilt er hvordan det lille, svenske selskapet kunne gjøre et så stort funn i et område som ingen andre hadde tro på.
Svaret kan vise seg å være en miks av nøye gjennomtenkt ledelsesfilosofi, en liten, men sammensveiset organisasjon og store mengder data.
Enhetstenkning
Mannen som både Lundin og bransjen har gitt æren for funnet heter Hans Christian Rønnevik, og er letesjef for Lundin.
Han vil likevel ikke høre snakk om at han alene skal vinne noen pris for elefantjakten, og suksessen som fulgte.
– Vi har en ledelsesmodell som er tuftet på enhetstenkning. Vi må hele tiden bruke modeller som fremmer kunnskapsdannelse, og en må frigjøre kreativiteten hos den enkelte. Dette implementerer vi gjennom kontinuerlig dialog. Vi prøver å skape en felles mentalitet, samtidig som vi gir menneskene frihet. Alle må kjenne sine begrensninger. En må ikke lete etter feil hos hverandre, sier Rønnevik.
Filosofi
Han viser en rekke presentasjoner av selskapets ledelsesfilosofier, hentet fra gamle østen, vesten og norden.
Rent konkret betyr det at Lundin har vært flinke til å utnytte enkeltpersonenes styrker.
Samtidig har de hatt fokus og guts der ingen andre turte å satse.
Fulgte ett tema
– Vi har bygd opp porteføljen vår med å følge samme tema over hele sokkelen, nemlig jura. Da lærer vi når vi bruker samme konseptet, enten det er i Barentshavet eller Nordsjøen. Kjerneområdet vårt er som et forskningslaboratorium. Vi har gått videre og utviklet leteteknikker som gjør at vi kan utvinne ved kommersielle rater der ingen trodde det var mulig. Ny teknologi er tatt i bruk, som 3D OBS og Geostreamer 3D, forklarer Rønnevik.
Det var etter at selskapet gjorde et oljefunn på Luno i 2007, som befinner seg like i nabolaget til Avaldsnes/Aldous, at de begynte å se på det såkalte Utsiraområdet som en helhet.
Luno var nøkkelen, har Lundins ledelse opptil flere ganger uttalt.
Men teknologifokuset er ikke alfa omega for selskapets suksess, ifølge geofysiker Jørstad.
– Styrken er måten vi jobber på. Vi har folk som synes teknologi er spennende, mens andre jobber med geologien. Ny kunnskap oppstår i grenseland til teknologier.
Handlet raskt
Ikke minst hadde leteteamet tro på seg selv og at de hadde et godt grunnlag for å gjøre et funn. På norsk sokkel er nemlig datagrunnlaget for havgrunnen tilgjengelig for alle selskaper. Det handler om å kunne bruke den på riktig måte.
– Når en gjør et funn, må en være rask med å bruke kunnskapene videre. Når alle har tilgang til samme data, handler det om å bruke dataene raskt for å komme før andre. Der har vi vært flinke, sier Jørstad.
Og der kommer størrelsen inn i bildet. Da selskapet søkte på Luno-lisensen, var de syv stykker pluss en katt eller hund. Hvilket dyr er noe uklart i hukommelsen.
Det er en liten organisasjon som raskt kan hive seg rundt.
Ingen ingeniørbedrift
I tillegg betraktes usikkerhet som en mulighet.
– Det bunner ned i å stole på folk, sier Rønnevik.
– Er det riktig å være nominert til en ingeniørpris for et oljefunn?
– Vi er ikke en ingeniørbedrift, men vi har utviklet konsepter og metoder. Det har vært vellykket at vi gikk fra eksperimentet Luno til suksessen Avaldsnes, som kanskje er det største feltet på sokkelen. Det er et suksessprodukt av læring, sier Jørstad.
