Dramatisk på PFI

  • produksjon

En avtale mellom Papirindustriens Forskningsinstitutt, PFI, og de fire bedriftene Norske Skog, Borregaard, Peterson og Södra har sikret PFI inntekter i størrelsesordenen 27 millioner kroner i perioden 2001 til 2003.

Avtalen om inntektsgaranti blir ikke fornyet når den løper ut ved årets utgang.

Styreleder Georg Carlberg i PFI sier det nå er satt ned et utvalg som skal vurdere konsekvensene for PFI. Rapporten fra utvalget vil bli behandlet på et styremøte 16. juni. Carlberg er forskningsdirektør i Norske Skog, som har stått for nærmere 75 prosent av PFIs inntekter.

Carlberg sier hovedgrunnen er at treforedlingsindustrien har endret seg mye siden midt på 90-tallet, ikke bare Norske Skog men også flere av de andre er blitt mer internasjonale. Samtidig er treforedlingsindustrien blitt mer spesialisert slik at de fire bedriftene har mindre felles behov. I tillegg er den offentlige støtten til treforedlingsindustrien kraftig redusert.

Forsker Kai Toven ved PFI er formann i funksjonærutvalget, som er en fellesorganisasjon for de ansatte. Han forteller at støtten fra Forskningsrådet er redusert fra 10.7 mill. NOK i 1995 til 7.2 mill. i 2002 og 5.9 mill. i 2003. Dette utgjorde henholdsvis 45 %, 27 % og 19 % av PFIs totale FoU-midler.

- Det var litt svartmaling da dette be kjent, og nedleggelsesfrykt. Men nå er vi i ferd med å lete etter nye prosjekter, forteller Toven.

PFI har allerede søkt Forskningsrådet om midler til å utvikle plastkompositter fra cellulosefiber. De vurderer også å utvikle andre materialer basert på cellulosefiber.

- Ledelsen i Norske Skog har vist til at medlemsskap i bransjeforeninger i andre land utløser støtte på opp til 50 prosent til FoU-prosjekter, Jan Reinås hevdet dette i en artikkel i Skogindustrien og Georg Carlberg uttalte dette på et allmøte på PFI, sier Toven.

Toven avviser at andre gir mer offentlig støtte. På vegne av de ansatte i PFI har han foretatt en rundspørring til tilsvarende institutter i andre land.

Den viser at i Finland var offentlig støtte til KCL, den finske treforedlingsindustriens forskningsinstitutt, kun fem prosent av totale FoU-midler i 2002. På nittitallet var støtten nesten tre ganger så høy som i dag.

I følge prosjektledere ved Skogindustriens tekniska forskningsinstitut i Sverige får de ingen offentlig støtte til " avispapir-prosjekter". Holdningen er at slike prosjekter må industrien finansiere selv. Prosjekter med mål av "generell samfunnsinteresse" kan de derimot få støtte til, eksempelvis energisparingsprosjekter

I Frankrike forhandler alle forskningsinstituttene, totalt 22 ulike institutter, med staten om offentlige midler i et langsiktig perspektiv. De får tildelt en fast sum som er konstant i 4-5 år før det forhandles på nytt. For 2002 utgjorde offentlige midler 40 % av FoU midlene for den franske papirindustriens forskningsinstitutt, CTP.

- På New Zealand, hvor Reinås antyder at man kan oppnå 50 % offentlig finansiering, er Papro det eneste forskningsinstituttet som arbeider mot papirindustrien. Her får FoU-prosjekter enten 100 % offentlig finansiering, eller så må industri fullfinansiere prosjektene. Offentlig finansiering blir kun innvilget hvis prosjektet er av nasjonal interesse for industrien og dersom instituttet har kompetanse på området, hevder Toven.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå