Klimaforhandlingene i Haag, som starter om et par uker, skal ta for seg reglene for internasjonal kvotehandel, såkalt felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme. Mens forhandlingene pågår, kommer globale utslipp til å øke i et tempo som tilsvarer et nytt norsk gasskraftverk satt i drift hver dag.
Svært få tror det blir noen enighet på dette møtet, men det er håp om at man blir enige nok til å få en ratifikasjon av avtalen i de ulike landene.
Det er ikke bare forhandlingene i Haag som kan bli skjebnesvangre for klimaet. Valget i USA kan også få stor betydning for landets videre håndtering av klimaavtalen. Presidentkandidat George W. Bush sa tidligere at han ikke festet noen lit til FNs klimapanel og deres konklusjoner. I ettertid har han moderert seg noe, men det er grunn til å frykte for avtalens videre skjebne dersom USA ikke ratifiserer den.
Skifte energikilder
Dersom utviklingen med økte utslipp skal snus, må fossil energi byttes ut med fornybar – eller teknologiske nyvinninger som tilnærmet utslippsfrie gasskraftverk, må få gjennombrudd. For å få til dette, kreves økt forskning kombinert med avgiftspolitikk som stimulerer til utslippsreduksjoner. Markedet for utslippsfri energi vil øke enormt.
Norge har blitt et av verdens rikeste land gjennom utnyttelse av fossil energi. Skal vi holde posisjonen, er det nå naturlig for Norge å satse i langt sterkere grad på utslippsfrie energikilder.
Dystre værmeldinger
Været er ikke lenger bare noe som kommer til slutt i nyhetene. Stadig oftere dukker det opp som hovedsak i Dagsrevyen eller TV2. Flommer, orkaner og nye varmerekorder kombinert med bilder av store ødeleggelser på hus og annet materiell, minner oss stadig om at vi mennesker ikke lenger bare snakker om været – vi gjør også noe med det.
FNs miljøprogram ser på klimaendringer som det største miljøproblemet i det nye århundre. Et fåtall forskere får fremdeles oppmerksomhet i mediene ved å hevde at menneskeskapt drivhuseffekt er tvilsom. Disse refereres gjerne av lobbyister som kan komme til å tape penger på at vi tar klimatrusselen alvorlig.
Det er i dag liten dissens blant forskere om at drivhusgasser vil resultere i en økning av jordas gjennomsnittstemperatur. Lokale svingninger i temperaturen og virkningene av disse er vanskeligere å beregne, men forskere slår fast med høy sikkerhet at vi får mer ekstremt vær. Global oppvarming vil videre gi skadevirkninger på matproduksjon, øke problemet med mangel på ferskvann og øke utbredelsen av malaria.
Havnivået vil sannsynligvis stige med ca. en halv meter frem til 2100 og truer stillehavsøyer, havnebyer og deltaområder.
Den sikreste måten å begrense skadevirkningene på, er å redusere klimagassutslippene.
Gasskraft truer
Et hovedproblem er det betydelige gapet mellom forskernes anbefalinger og politisk handling. For å stabilisere innholdet av klimagasser i atmosfæren, anbefaler FNs klimapanel at dagens utslipp reduseres med mer enn 50 prosent.
I stedet øker utslippene.
For tiden er den daglige økning ca. én million tonn. Om ikke lenge vil utslippene fra utviklingsland, som fortsatt ikke er pålagt utslippsreduksjoner, være større enn utslippene fra industrilandene.
Innen OECD vil utbygging av gasskraftverk bli hovedproblemet for mange land i årene fremover, når de skal oppfylle Kyoto-avtalen. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA, kommer bruken av gasskraft til å øke i årene framover, mens bruken av kull reduseres noe.
IEA forventer en betydelig vekst i de samlede utslippene fra kraftproduksjonen. De nye gasskraftverkene kommer i tillegg til mange av de gamle, og kraftforbruket og utslippene av klimagasser øker. På denne bakgrunn er det forståelig at lederen for EUs miljøbyrå Domingo Jimenez-Beltran refser Norge når det argumenteres med at bygging av gasskraftverk vil redusere utslipp i Europa. Tallene fra IEA viser at det er nye gasskraftverk som kan velte hele klimaavtalen.
Utilstrekkelig Kyoto-avtale
Klimaavtalen som ble undertegnet i Kyoto i desember 1997, forplikter i-landene til å redusere sine utslipp med 5,2 prosent innen 2010 sammenlignet med 1990-nivå. Dette er helt utilstrekkelig for å få løst problemet, men et viktig skritt på vegen.
Selv om Annex 1 landene innfrir Kyoto-avtalen, vil dette ha marginal virkning på globale utslipp i forhold til forskernes anbefalinger om 50 prosent reduksjon. Det er imidlertid viktig å komme raskt i gang med utslippsreduksjonene i Kyoto-avtalen slik at man kan gå videre og få vedtatt strengere forpliktelser.
Det er store ulikheter i forpliktelsene man har påtatt seg. Mens Norge får øke utslippene med én prosent, må for eksempel Tyskland redusere sine med 21 prosent. Uten nye tiltak vil norske utslipp øke til ca. 10 millioner tonn over avtalt nivå. I tillegg kommer én million tonn eller mer for hvert nytt gasskraftverk som bygges med dagens teknologi. Tilsvarende må Tyskland redusere 350 millioner tonn for å nå sitt Kyoto-mål.
Internasjonal kvotehandel er et system under utvikling som skal effektivisere globale utslippsreduksjoner, ikke et trylleformular som vil gjøre det mulig for land å unngå tiltak, slik blant annet tilhengere av norske utslippsøkninger kan gi inntrykk av. Det er klart at ikke alt kan løses med kvotehandel. Nye gasskraftverk vil kreve større reduksjoner innen andre sektorer i Norge. Hovedutfordringen i Norge blir hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere nasjonale utslipp.
