KAMP: Tropiske utviklingsland har ofte stort naturmangfold. Men det er rike industriland som har penger og teknologi til å utnytte dette genetiske materialet kommersielt. (Bilde: colourbox.com)

Dragkamp om genressurser

FAKTA:

  • Konvensjonen om biologisk mangfold ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.
  • Konvensjonens målsetting er tredelt: Redusere tapet av arter, sikre bærekraftig bruk, og sikre rettferdig fordeling av inntektene fra bruk av genetiske ressurser. Den har 193 medlemsland. USA har ikke sluttet seg til konvensjonen.
  • Årets toppmøte i konvensjonen holdes i den japanske byen Nagoya fra 18. til 29. oktober.
  • Hovedsaken på møtet er en ny, bindende avtale om tilgang til og fordeling av inntektene fra genressurser, den såkalte ABS-protokollen.
  • Møtet i Nagoya skal også lage en ny strategiplan for å bremse tapet av naturmangfold. Et sentralt stridspunkt her er hvem som skal betale regningen for økt vern.
  • Tidligere målsettinger om å få til en betydelig reduksjon i tapet av biologisk mangfold innen 2010 er ikke nådd. Tvert om foregår artsutryddelsen og tap av biologisk mangfold raskere enn noen gang før i menneskenes historie.

(©NTB)

Det er hard dragkamp om en ny avtale som skal regulere utnyttelse av genressurser. Artsrike utviklingsland krever en større del av inntektene.

– Dette handler om rettferdighet. Det er utrolig viktig for tilliten mellom industriland og utviklingsland at vi klarer å komme fram til en avtale, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Mangfold mot teknologi

En avtale om rettferdig fordeling av inntektene fra bruk av genetiske ressurser er hovedsaken på partsmøtet i FN-konvensjonen om biologisk mangfold, som i år holdes i den japanske byen Nagoya. Forhandlingene starter allerede denne uka. Toppmøtet, med representanter for over 190 land, skal etter planen avsluttes 29. oktober.

Tropiske utviklingsland har ofte stort naturmangfold. Men det er rike industriland som har penger og teknologi til å utnytte dette genetiske materialet kommersielt, for eksempel i farmasøytisk industri. Den nye avtalen skal regulere tilgangen på ressursene, og samtidig sikre at opphavslandet får sin del av inntektene.

– Gjennom en mer rettferdig fordeling vil vi også inspirere utviklingslandene til å bevare sitt naturmangfold, sier Solheim.

Store penger

Det handler om store penger. Derfor har forhandlingene om avtalen vært harde, og det er langt fra sikkert at landene klarer å bli enige i løpet av toppmøtet i Nagoya.

– Kanskje vi ikke klarer å komme helt i mål. Da får vi heller lage en avtale om det vi klarer å enes om, og ta resten etter hvert. For det er en sterk vilje til å få til en avtale både i EU, i vertslandet Japan og i store, sentrale utviklingsland, sier Solheim.

Patentrettigheter

Striden står blant annet om den nye avtalen skal sidestilles med internasjonale handelsavtaler og avtaler om patentrettigheter. EU ønsker for eksempel ikke at den nye avtalen skal ha med bestemmelser om patentrettigheter som allerede er dekket av internasjonale handelsavtaler.

Utviklingslandene, med norsk støtte, ønsker at også produkter som er avledet av de naturlige genene må omfattes av avtalen. Det gjelder for eksempel enzymer og proteiner, som brukes i prosesser.

Norge ligger på flere punkter nærmere utviklingslandenes standpunkter enn EU og andre industriland, og ønsker å være brubygger på toppmøtet, sier Solheim.

– Vi står friere ved å stå utenfor EU, og kan lettere spille rollen som brubygger. Dessuten har vi allerede en naturmangfoldslov som regulerer tilgang til genressurser og rettferdig fordeling av gevinsten. Det har ikke EU, legger han til.

NHO kritisk

NHO er lite begeistret for Norges posisjon i forhandlingene, og mener vi heller burde lagt oss på EUs linje. I et brev til Miljøverndepartementet viser NHO til at spørsmålet om patenter på oppfinnelser der gener og mikroorganismer inngår, allerede er regulert i andre avtaler.

Konvensjonen om biologisk mangfold er ikke et instrument for å regulere patentering, skriver NHO, og advarer mot bestemmelser som kan skape praktiske problemer for industrien og gjøre bioprospektering kommersielt uinteressant.

– Vi har registrert brevet fra NHO, og de er hjertelig velkommen til å delta i norske delegasjonen til Nagoya. Men vi har ikke fått slike henvendelser fra berørte norske industribedrifter, sier Solheim. (©NTB)