Selvaag velge igjen å gå motsatt vei av alle andre.
Til forskjell fra tidligere prosjekter, ønsker Selvaag nå å bygge boligområder med sentrum og ikke shoppingsentre - det skal være Urbane bydeler.
Høyt og surt
Det er grått, kaldt og surt.
Byggekranene svinger forsiktig frem og tilbake i vinden. Stillheten råder. Foruten noen bygningsarbeidere er det ikke mange mennesker å se i Lørenbyen i Oslo, midt mellom trafikkknutepunktene Økern og Carl Berner.
Fra dette høytliggende platået kan en skimte Norges mest befolkede drabantbyområde, Groruddalen, hvor Selvaag tydelig har satt spor etter seg. Både Vestli og Veitvedt er Selvaags verk. Nå skal Selvaag igjen forandre en del av hovedstaden. Visjonene bak drabantbyen er forrige århundrets historie. Visjonen nå er å skape en trygg og urban bydel.
Plasser
– Vi jobber aktivt med urbanitet. Vi planlegger torg og møteplasser konsentrert på et lite område, sier plansjef Liv Eva Wiedswang i Selvaag Bygg.
– Vi skal ha et sentrum med handlegater og ikke et senter, skyter prosjektsjef Jan-Erik Solberg inn og understreker kontrasten til drabantbyene med sine shoppingssenter.
Urbanitet er ikke det første som slår en når en ankommer Lørenbyen i dag. Utenom enkelte få påbegynte og noen ferdigstilte lavblokker, ser man verneverdig bygg fra den gang hærens tekniske korps holdt til her samt spor etter barn og lekeaktiviteter. I 2012 vil det være 1500 boliger her fordelt på 126 mål
– Det er forholdsvis lite her nå, men det blir større med masse tilbud senere. Vi må bare vente litt, smiler Jenny Tangen. Hun er en av de første som flyttet inn og er kommet hjem etter å ha hentet barna i barnehagen.
Typisk for vår tid
– Det som skjer på Løren er typisk for utbygging i dag. Man bygger kvartalsstrukturer og håper på en levende bydel, sier rektor ved Arkitekthøgskolen, og i sin tid grunnlegger av Institutt for urbanisme, Karl Otto Ellefsen.
– I etterkrigstiden transformerte vi jomfrulig mark og hadde boligmangel. I dag bygger vi boliger og næringer på gamle industritomter. Prosjektene er mindre hver for seg i utstrekning og inngår i den allerede etablerte byen, sier sivilarkitekt Øystein Grønning. Han er fagleder urbanisme i DARK, landets største arkitektkontor og arbeider med byanalyser, byutvikling og byforming. Han mener at det spesielle med Selvaags prosjekt er at de ligger perifert i forhold til bykjernen.
Skaper merverdi
– Vi skaper merverdi for beboerne ved å forme et trygt og urbant miljø rundt boligene, sier Solberg.
-Å tilby noe mer enn tak over hodet er et nok et must for utbyggere som konkurrerer i et høgere prissegment mener arkitektrektor Ellefsen. - Det er en stor konkurranse på markedet for nye boliger - og store krav til avkastning hos eiendomsutviklerne. Boligprosjekter må "selges inn" og "urbanitet" er den resepten som brukes i de fleste tilfelle.
– Det er jo en utfordring å utvikle urbanitet. Det urbane skapes jo av mennesker i et miljø, sier Wiedswang. Hun mener det derfor har vært viktig at Selvaag har konsentrert seg om oppgaven. Hun hevder urbanitet oppstår i møtet mellom mennesker og byrom.
– Vi jobber med å styre menneskestrømmen, utdyper plansjefen.
Enkle grep
Selvaag har tatt enkle grep for å samle mennesker i gatene.
– Vi har planlagt en lokal handlegate med inngang på gateniva. Området skal ikke ha noen mørke gjemmesteder. Søylene som opprinnelig lå langs handlegaten er fjernet slik at du ikke kan gå på innsiden. Vi vil samle menneskene, ikke splitte dem. Vi ønsker å ha gateparkering for at folk kjapt skal kunne stoppe opp og gå fra bilen sin inn i butikkene. Det er mennesker som skaper en levende bydel, forklarer Wiedswang. Hun mener at de urbane kvalitetene ikke nødvendigvis koster så mye, men at det dreier seg om å være bevisst når man velger løsninger.
Selvaagbygg har derfor også satset på varierte leiligheter for alle typer behov. Fra to-roms til 4-roms toetasjers leiligheter og leiligheter med servicedel for de som ønsker det. Selvaag planlegger også bilpool som gjør at beboere kan bli deleiere i en bilpool som gjør at beboeren har tilgang på bil når de trenger det.
I utgangspunktet hadde Selvaagbygg ønsket en enda høyere utnyttelsesgrad enn det ble gitt tillatelse til av plan- og bygningsmyndighetene. I dag er tillatt TU 150%.
Gardinforbud?
– Vi har også lagt opp til mer innsyn i bomiljøet. Det skaper en trygg atmosfære. Det er ikke det at vi skal forby gardiner, men mennesker må gjerne se hverandre. Vi vil blant annet anbefale lave hekker, forklarer merkevareansvarlig Eline Rølles Friis.
Hos familien Tangen har de allerede lagt merke til hvor lett folk kan se inn.
– På framsiden kan folk se rett inn på kjøkkenet. Men vi er heldige fordi på den andre siden av leiligheten vender fasaden rett mot et kontorbygg, så der trenger vi ikke å ha persienner nede på kvelden, sier Jenny. Familien valgte å flytte fra Grønland, en bydel midt i sentrum av Oslo til Lørenbyen på grunn av datteren på 7 år.
– Her kan hun gå rett ut av døra og leke. På Grønland kunne hun aldri gå ut alene, sier tobarnsmoren. Mange har tydeligvis tenkt som Jenny. Utenfor flere av nabodørene står barnevogner. Barnefamiliene ser altså ut til å stole på at Selvaag bygger en trygg bydel.
Byen vokser
Urbanismeekspert Grønning mener at det er interessant at Selvaag synes å ta konsekvensen av at det faktisk er den tette byen som vokser utover i rommet.
– Det er bra at de retter sin oppmerksomhet bort fra funksjonalismens ofte sterke subburbane lys-, luft- og utsiktsidealer til oppmerksomhet om fellesarenaene. Man kan alltids diskutere formene, men det er annen sak, sier han.
Skalkesjul
Men ikke alt som kalles urbant har reelle bykvaliteter i seg. - Det urbane er blitt et slags mantra. Og det er jo fint dersom man får til å bygge levende bymiljøer Men bare det å bygge kvartalstruktur betyr ikke automatisk at man lykkes. Det finnes nok av tette områder som ikke har større urbane kvaliteter enn en gjennomsnittlig drabantby sier rektor og arkitektprofessor Ellefsen. Høy tetthet kan også i hovedsak være økonomisk motivert fra utbyggers side og fungere som en forkledning av billige løsninger med dårlige utearealer, dårlig orientering av leiligheter med liten lysflate, vanskelige inngangsforhold og mangel på byfunksjoner.
Kritiserer Pilestredet Park
– Urbant er blitt en slags klisjé som enhver bruker om prosjektet sitt. Det mest provoserende er å høre om Pilestredet Park omtalt som urbant. Det er det ikke. Her har snarere forstaden flyttet inn i sentrum, bak en opphøyet mur og parkering til oppover øra. Der gikk vi virkelig glipp av en mulighet til å reparere byen og ta gata tilbake, sier Grønning. Han mener at urbanitet forutsetter elementene rom og atferd. – Urbanitet kan framstilles som en fusjon av romlig fortetting, aktivitet og menneskelig konsentrasjon og integrasjon, utdyper han.
Tilbake hos Selvaag håper de å lykkes med de positive urbane kvalitetene.
– Det er veldig viktig at vi får skapt et trygt og urbant område. Lykkes vi ikke med dette, får vi ikke solgt, sier Solberg.
Hos familien Tangen fortsetter barna etter endt barnehagedag leken i stua. – Om noen år tror jeg Sebastian vil få mange venner her, sier Jenny. Med over 5000 naboer er sjansen stor for det.
