– De utallige fritidsbåtulykkene i fjor viser behovet for langt bedre innblikk og forståelse av ulykkesbildet, sier Tom Haakenstad, som er fagsjef for sikkerhet og beredskap i Redningsselskapet.
– Dette er helt sentralt for tiltak videre, trender og utforming av beredskapsplaner.
I fjor omkom 39 mennesker i ulykker med fritidsbåt. Det er en dobling siden 2020.
Samler data på ett sted
Men ansvaret for sikkerheten er spredt mellom veldig mange forskjellige.
– Derfor trenger vi innsats og samarbeid, sier Rolf Johan Bye.
Seniorforskeren ved Sintef har sammen med kolleger der og på NTNU arbeidet med å utvikle Fritidsbåtplattformen. Den samler og kobler ulykkesdata fra de mange som har hver sin del av ansvaret for fritidsbåtsikkerheten.
– Ellers driver de og spør etter informasjon fra hverandre manuelt. Så må de sende ting mellom seg, og det er alltid treghet i systemet, forklarer Bye.
Fritidsbåtplattformen
Fritidsbåtplattformen er en digitalt støttet plattform for samarbeid i arbeidet med å redusere antall ulykker og konsekvensene av ulykker med fritidsbåter.
Sintef, NTNU og Sjøfartsdirektoratet har laget Fritidsbåtplattformen i samarbeid med Kystverket, Hovedredningssentralen, Redningsselskapet, Politidirektoratet og Kongelig Norsk Båtforbund. Også Kystvakten, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet, Statens havarikommisjon, Finans Norge, Norges Padleforbund og Norges Seilforbund har vært involvert.
Plattformen er et verktøy for samhandling i forbindelse med strategisk og operasjonell planlegging, som gir grunnlag for bedre koordinering på tvers av aktører samt utvikling av nye tiltak for økt sikkerhet på sjøen.
Den mangler i dag finansiering og er ute av drift.
Ulykker går «under radaren»
I dag er det ikke sikkert Sjøfartsdirektoratet får høre om ulykker med fritidsbåt i det hele tatt.
– De har måttet sitte og lese lokalaviser manuelt, sier Bye.
Båtlivet er frihet. Det betyr også lite rapportering, og dermed betyr det at de som trenger oversikt, sliter med å få det.
– Det rapporteres ikke alltid om hendelser. Ting som potensielt kan være alvorlige, blir ikke kjent før Hovedredningssentralen må rykke ut, slår han fast.
Kunnskap går tapt
Ingen har oversikt over de mange ulykkene uten omkomne. Dermed går det heller ikke an å forstå hvordan de skjer og hvilke konsekvenser de har. Da er det vanskelig å vite hva som kan gjøres for å få færre ulykker.
– Politiet har ikke bare informasjon om forulykkede, men også kunnskap fra etterforskningen om hva som har skjedd. Redningsselskapet sitter med masse informasjon om de ulykkene der de er tilkalt. Så kan vi koble hendelsene opp mot værdata, ramser Bye opp som eksempler. I neste omgang går det også an å skrape data fra lokalavisene.
Tilrettelegger for datadeling
Partnerne i prosjektet har ikke arbeidet bare med å samle sammen data, men også med hvordan de mange brukerne kan dra nytte av dem.
.png){kind=logo}
– Da er spørsmålet hva som er nyttig informasjon for de forskjellige. Det Kystverket trenger for å legge til rette for havner og utvikle leder, er noe annet enn det Redningsselskapet trenger for å posisjonere seg riktig, sier han.
Problemet er at selv om Fritidsbåtplattformen er utviklet og klar til å brukes, er den ikke i drift.
– Akkurat nå er den nede. Det mangler finansiering, sier Bye.
Han peker på at pengemangelen også gjør at flere av mulighetene som kan ligge i plattformen, ikke er på plass.
Direktoratet: – Vellykket
I Sjøfartsdirektoratet konstaterer avdelingsdirektør Håvard Gåseidnes at Fritidsbåtplattformen var et vellykket prosjekt med gode resultater. Samlet kunnskap om ulykker med fritidsbåt har manglet.
– I teorien ligger det mye informasjon tilgjengelig rundt ulykker og hendelser på fritidsbåter – hos oss, havarikommisjonen, Redningsselskapet, forsikringsselskapene eller politiet. Så gjaldt det å finne frem til en løsning som kunne samordne denne informasjonen, sier han.
Men det ble vanskeligere enn antatt å få plattformen over i daglig drift. Det skulle gjøres automatisk, uten å lage nye rapporter og nye arbeidsoppgaver.
– Det er oppriktig synd at vi ikke har fått konvertert dette til produksjon. Prosjektet var bra, og aktørene som var samlet, var veldig positive til arbeidet, sier han.
Mye av det kan også komme til nytte for arbeidet med sikkerhet for næringsfartøy.
– Grunnideen er færre ulykker, sier Gåseidnes.
– Vi ser masse muligheter for å forbedre den. Vi har et håp om å utvikle prosjektet til å handle om næringsfartøy og håper at Sjøfartsdirektoratet vil være med og utvikle et forskningsprosjekt på det, sier Rolf Johan Bye.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Forsker: Tre myter om Golfstrømmen som bare er tull
