Den store økningen skyldes i hovedsak Ukraina-krigen. Også flere andre land har økte militære utgifter, blant dem Norge og Polen, og krigen ser ikke ut til å ta slutt med det første.
– Selv om våpenleveransene har minket globalt, har de økt kraftig til Europa på grunn av spenningen mellom Russland og de fleste andre europeiske land, sier Sipri-forsker Peter Wezeman til TT.
De europeiske Nato-landene har ifølge Sipri økt våpenimporten med 65 prosent. Utviklingen begynte allerede da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, og viser at mulighetene for nedrustning og begrensninger på våpenarsenaler nå er enda mindre enn før, sier Wezeman.
– Det er et tegn på at landene faktisk ser militærmakt som det viktigste svaret på det tilspissede trusselbildet de ser i Europa. Sipri venter at utviklingen fortsetter i samme retning.
Inviterer Norge til å utvikle atomkraftverk – skal bli Europas nye industri
