KBH Shellfish Solutions

Disse to vil fiske 100.000 tonn raudåte med supplyskip

Blant fem søkere til fem tillatelser.

Kåre Mikalsen (t. v.) og Bjørnar Nilsen har søkt om å fiske hoppekrepsen raudåte med supplyskip.
Kåre Mikalsen (t. v.) og Bjørnar Nilsen har søkt om å fiske hoppekrepsen raudåte med supplyskip. (Foto: Privat/Terje van der Meeren/Havforskningsinstituttet)

Blant fem søkere til fem tillatelser.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Raudåte er en hoppekreps på mellom 2 og 5 millimeter, men bestanden er stor og utgjør en av de største biomassene i norske farvann. Fram til i år har det vært et forskningsfiske på 5000 tonn i året på arten, men tidligere i år åpnet myndighetene for et kommersielt fiske. Totalkvoten er på 254.000 tonn. 

Blant søkerne er den nyetablerte Ålesund-bedriften KBH Shellfish Solutions som Kåre Mikalsen og Bjørnar Nilsen driver. De har søkt om å høste 100.000 tonn raudåte.

Trolig får de også tillatelse, for i deres søkerkategori skal det deles ut fem tillatelser, og ifølge Fiskeridirektoratet er det bare fem selskaper som har søkt.

Planen er å bruke en ny prosess for å utvinne to spesielt verdifulle stoffer fra dyreplanktonet. Stoffene er kitin og astraxanthin. De brukes blant annet i medisiner og helsekost (se egen boks). Jo renere disse stoffene blir, jo mer koster de.

– Her i Norge sitter vi på en av de største og reneste forekomstene, i enorme mengder. Jeg kan si at når det blir mindre olje, så sitter vi med en biomasse som er ekstremt verdifull, sier Mikalsen til TU.

Bygger videre på familiepatent

Mikalsen og den nå avdøde broren arvet og videreutviklet et patent som faren deres utviklet i 1988. Oppfinnelsen var en metode for å skille ut kitin og astraxanthin fra krepsdyr, slik at de får en ren masse. 

Kitin og astraxanthin

  • Kitin er et seigt, nesten gjennomsiktig stoff som utvinnes fra blant annet skallet til krepsdyr. Kitin er også råstoffet som brukes til å produsere kitosan, som er et stoff som kan brukes i kosmetikk, i linser, for å rense sår eller i vannfilter. 
  • Astraxantin er en kraftig antioksidant som brukes i helsekost og medisin. Det er også fargestoffet som gir laksen rødfargen, men da ofte fra syntetisk framstilt astraxanthin.

– Det er egentlig der det begynner. Metoden viste seg å være veldig avansert, så vi leide den ut da vi skjønte hva vi egentlig hadde laget, sier Mikalsen.

Det var selskapet Primex på Karmøy som brukte metoden med varierende hell, og Mikalsen og broren jobbet som rådgivere der inntil avtalen gikk ut. Etter det lå prosessen død helt fram til Nilsen i vår oppdaget at raudåtetillatelsene var utlyst. 

De to utviklet et konsept med en mer avansert metode, etablerte selskapet og sendte en søknad til Fiskeridirektoratet. 

Les også

Laget eget vannfilter

Mikalsen har et spesielt og personlig forhold til astraxanthin og kitin. Hjemme har han et sildeglass med astraxanthin fra 1980-tallet som han sier ikke har harsknet eller begynt å lukte vondt.

Han har også laget sitt eget kitosanfilter for drikkevann.

– Det får bort forurensning, bakterier og tungmetaller. Her i Ålesund har vi veldig rent vann, men hvis jeg fyller opp et glass med vanlig springvann og et fra drikkevannskranen min, setter dem ved siden av hverandre på et hvitt papir og lyser på dem, kan man tydelig se at det ene er mer gyllent enn det andre. Kitosanfilteret har jeg brukt i 20 år, sier han.

Vil bruke supplyskip

Astaxanthinoljen som Kåre Mikalsen har hatt i 31 år. Foto: Privat

Mikalsen, som er pensjonert nordsjøarbeider, ser for seg at de enten kan bruke ombygde reketrålere eller supplyskip i opplag for å hente ressursen. 

– Supplyskip i opplag kan være en rimelig løsning for å kunne bygge fabrikk om bord. Raudåte må i prosess før det er gått maksimalt fire timer, og med en PSV (platform suply vessel) får vi plass til en grei avansert fabrikk om bord, sier Mikalsen.

Selve fabrikken er utformet som en slags trommel der stoffene fra raudåten skilles ut ved sentrifungering. Etter at olje og vann er renset fra biomassen, sitter man igjen med grakse.

Problemet før har vært å skille ut rene nok stoffer fra graksen. Men det mener de nå å ha løst. 

– Det er en del forretningshemmeligheter, men prosesstanken er konstruert for å gjøre flere prosesser etter hverandre. Graksen er råstoffet for prosessen og i tanken vil det bli prosessert helt rent. Da er det fritt for protein, restolje og forurensning. Vi sitter igjen med et hvitt, nesten gjennomsiktig stoff. Det er rent kitin, og jo renere vi får kitinet, jo bedre kitosan klarer man å lage etterpå, sier Mikalsen.

NTNU i Ålesund skal lage en datamodell av den nye fabrikken som skal fungere som en prototype. 

76 milliarder

Disse har søkt om raudåtetillatelse:

Fiskeridirektoaretet skal dele ut tilsammen ti tillatelser til å fiske raudåte, fem til ikke aktive fiskere (kategori 1) og fem til aktive fiskere (kategori 2). Dette er selskapene som har søkt:

Kategori 1:

  • Prima Blue AS, Nybygg.
  • Algen AS v/Nuas Technology, «Ole Elvan».
  • Algen AS v/Nuas Technology, innleid fartøy.
  • Calanus AS, søkes løsrevet fra fartøy.
  • KBH Shellfish Sollutions AS, Ombygging av fartøy.

Kategori 2:

  • Utvik Senior AS, «Flobjørn»
  • Hansson AS, nybygg «Rosenborg»
  • Fruholmen Seafood AS, Nybygg
  • Enterprise Seafood AS, «Enterprise»
  • Nordnes AS, «Nordstar»
  • Alenmar AS, «Andøyfisk»
  • Norli AS, «Quo Vadis»
  • Noruega AS, Nybygg «Havfjord»
  • Noruega AS, nybygg «Havvon»
  • Ice Sea AS, «Røstnesvåg»
  • Vestfart AS, «Vestfart»
  • Granli Fiskeri AS, «Slettenberg»
  • Espen Nilsen AS, «Edna Synnøve»
  • Meløyfjord Selskap AS, «Meløyfjord»
  • Mirsel AS, Nybygg
  • Selvåg Senior AS, «Selvåg Senior»
  • Granli Fiskeri AS, Nybygg
  • Knut Olav AS, «Knut Olav»
  • Nordtun Trål AS, «Kristin»
  • KS Solskjær AS, «Haltentrål»
  • Arnøytind AS, «Arnøytind»
  • Asbjørn Selsbane AS, «Asbjørn Selsbane»
  • Nergård Havfiske AS, Nybygg
  • Nergård Havfiske AS, «Tønsnes»
  • Nergård Havfiske AS, «Kågtind II»
  • Nergård Havfiske AS, «J. Bergvoll»
  • Nergård Havfiske AS, «Ole-Arvid Nergård»
  • Berg Fiskeriselskap AS, Nybygg
  • Øksnes Kystfisk AS, Nybygg
  • Hercules Shipping AS, Fartøy med reketråltillatelse

Kilde: Fiskeridirektoratet.

I søknaden skriver at de forventer årlige inntekter på svimlende 76 milliarder kroner fra 100.000 tonn raudåte. Hoveddelen av inntektene forventer de skal komme fra 10,2 tonn astraxanthin. Det forutsetter at de utvinner alt i sin reneste form og får solgt det til bruk i legemidler. 

Kostnadene ved å bygge om skip og utvikle fabrikk har de beregnet til i overkant av 800 millioner kroner. I sommer fikk de 100.000 kroner av Innovasjon Norge. 

– Vi vet at høykvalitetskitosan gir en god inntekt. For astaxanthin – i god kvalitet fra kreps – er de eneste tallene vi finner fra 5000 kroner grammet. For topp kvalitet til medisinsk bruk, så står det vitterlig 200.000 kroner grammet. Og det er manko på råvaren. For kunstig astaxanthin eller astaxanthin av dårligere kvalitet, er prisen omtrent 30.000 kroner per kilo, sier Mikalsen, som påpeker at de ikke har tatt med i betraktningen at prisene faller hvis tilbudet øker. 

Forskningsdirektør Ragnhild Whitaker i Nofima har skrevet intensjonsavtale om å samarbeide med Mikalsen om de får tillatelsen. Hun synes 50 milliarder høres mye ut, selv om stoffene er verdifulle i sin reneste form.

– Jeg synes det høres høyt ut, men det svever ikke i rommet. Astaxanthin kan man få høy pris for, spesielt hvis de klarer å selge 10 tonn til medisinsk bruk. Det spørs om markedet er så stort. Ofte ser vi at en del av produksjonen selges til ett marked, mens man videreforedler noe og selger det til et annet, mer høyverdimarked, sier hun.

Les også

Vil utvikle ressursen videre

Forskningsfisket på 5000 tonn hittil har blitt ledet av selskapet Calanus, som ikke har tjent i nærheten av en milliard på sine produkter. Whitaker har vært med på å skalere opp produksjonen til Calanus, og sier Nofima ønsker å se på mulighetene for å skape enda større verdier fra raudåte.

– Mikalsens selskap ser mer mot å utnytte kitin, som er en biopolymer som vi har erfaring med. Kitosan har utrolig mange anvendelser. Hvordan kitinet utvinnes og hvor rent du klarer å få det dikterer hva det kan brukes til. Klarer man å utvikle en prosess som gir en høy grad av renhet, kan man selge det som høyverdiprodukter, sier Whitaker. 

Også Calanus selger astraxanthin som et av sine produkter, men til andre bruksområder enn det KBH Shellfish Solutuions ser for seg.

– Det er lett å utvinne stoffene veldig rent på laboratoriet, men ikke i industriell skala. Biomassen kan variere fra en tid til en annen og fra et sted til et annet. Det trengs gode metoder for å kategorisere massen og prosessere den. Vi har brukt mye tid på dette, sier Whitaker.

Nøkkelart

Den totale raudåtebestanden er anslått til å være 120 millioner tonn av havforskerne, så kvoten er en liten del av den totale forekomsten.

Likevel mener blant andre Norges Fiskarlag at det ikke er forsvarlig å fiske raudåte kommersielt. Årsaken er at planktonet er maten til blant annet torsk, og at den finmaskede trålen som brukes for å høste raudåte også fisker fiskelarver og egg. 

Havforskningsinstituttet, som har fulgt forskningsfisket, mener likevel at det det ikke har betydelig effekt på fiskebestandene. 

Mikalsen skriver i søknaden at de vil ta hensyn til miljøet ved å få mest mulig verdi fra ressursen, og at de skal utvikle fangstteknologi som minimerer bifangsten.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå