Tidligere i år deltok bilen "Elba" i Shell eco-marathon i Rotterdam ikledd spesialtilpasset sol-teip på taket.
Bilen kjørte inn på en femteplass, men satte samtidig en svensk rekord: 181,5 km/kWh, noe som kan sammeliknes med om bilen hadde kjørt en strekning fra Oslo til Porsgrunn i Telemark til en kostnad på rundt 1 krone.
Teknologien bak solcelle-teipen er ikke ny. Men videreutvikling av teknologien har ført til at det svenske firmaet Midsummer fortsatt eksisterer etter en bølge av konkurser i solcellebransjen.
Les også: Hevder denne teknologien vil endre solcellemarkedet
Veier en tredjedel
Bilen Elba kjørte i mål med spesialtilpassede fleksible solceller på et syltynt lag med rustfritt stål som enkelt kunne følge karosseriets kurve uten å sprekke opp, noe som ville vært umulig med tradisjonelle silisiumsolceller.
Midsummer leverer nøkkelferdige produksjonslinjer for fleksible tynnfilmsolceller (CIGS), som er tynne filmer av legeringen kobber-indium-gallium-diselenid.
Solcelle-teipen kan monteres raskt, glasset som tidligere satt foran solcellen er erstattet med en ekstremt vanntett plastfolie, og baksiden har fått ny tilkobling og er kledd med kraftig teip.
Løsningen veier en tredjedel av tradisjonelle solcelle-panel, ifølge selskapet, og virkningsgraden er på 16,7 prosent – fortsatt noe lavere enn for tradisjonelle silisium-solceller.
Les også: Dette huset produserer nok strøm til å lade elbilen og varme svømmebassenget
Klarte ikke konkurrere
Selskapet ble etablert i 2004, solgte den første maskinen i 2011 og nådde en omsetning på 73 millioner svenske kroner samme år. Så raste markedet når kineserne startet sin masseproduksjon av billige silisiumsolceller, og mengder av solcelle-produsenter gikk konkurs i Europa, USA og Japan.
– Vi kunne heller ikke konkurrere, men bestemte oss for å satse på lette, fleksible paneler som kan monteres raskt, sier Midsummer-medgründer, Sven Lindström til Ny Teknik.
Nå har Midsummer fått sin første kunde, en polsk solcelleprodusent som har kjøpt en produksjonslinje for rundt 40 millioner svenske kroner.
Selskapet retter seg i første rekke mot produsenter av takmaterialer og veggelementer, og sluttproduktet installeres først og fremst på rette industritak, men også tak basert på takpapp eller takmembran, forteller Lindström i en epost til Teknisk Ukeblad.
Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften
Ny produksjonsmetode
Suksessen skal skyldes at Midsummer har utviklet en raskt og rimelig produksjonsmetode som "sputtres" på et substrat av rustfritt stål, en fysisk dampdeponeringsteknikk som virker med at man bombarderer en plate med en gass, vanligvis argonioner.
Dette river løs ioniserte atomer som ender på substratet.
– Sputtring er den vanligste metoden for å belegge tynne metall-filmer på alle mulige materialer, som for eksempel potetgullposer, CD- og dvd-skiver, forklarer Lindström i en epost til Teknisk Ukeblad.
Produksjonsmetoden ser lovende ut, mener seniorforsker Ole Martin Løvvik i Sintef Materialer og kjemi.
– De sputtrer alle delene av cellen, noe som kan gjøre det enklere og rimeligere å produsere. De har også en bakside av rustfritt stål, selv om det da er litt rart at solcellen fortsatt er fleksibel, sier Løvvik til Teknisk Ukeblad.
Medgründer Lindström forklarer at substratet av rustfritt stål er 0,127 millimeter tykt.
– Altså veldig tynt og fleksibelt. Selve solcellen er mindre enn to mikrometer tykk, skriver Lindström.
Les også: Denne solcellen lagrer sin egen energi
Sjeldent og dyrt råstoff
En hake ved CIGS-teknologien er, som Teknisk Ukeblad tidligere har beskrevet, at den bruker grunnstoffet indium. Dette er et dyrt og sjeldent råstoff det er stor knapphet på internasjonalt, og som dermed presser prisen opp.
Løvvik er imidlertid ikke overrasket over at et svensk firma har klart å overleve i konkurranse med billige, masseproduserte silisium-solceller fra kinesiske leverandører.
– Svenskene har mange sterke materialforskningsmiljøer, så det er ikke overraskende at noen der kan få til slike ting, sier Løvvik til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Her vil de bygge Europas største solkraftverk
IEA: Solenergi kan bli energikilde nr. 1
Gjennomsiktig solcelle lager strøm av usynlig lys
