Fosfor i gjødsel

– Ingenting av dette er delikat, sier Eva Brod, miljøforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Hun har sammenlignet ulike tørkede husdyrgjødseltyper med kunstgjødsel for å finne ut om norske bønder kan klare seg uten importert fosfor. Fosfor er nødvendig for planter, men globalt er fosforreservene er under press. Samtidig er ulike gjødseltiltak blant de viktigste klimatiltakene i landbruket.

Tanken er at tørket og behandlet møkk kan fraktes fra overskuddsområder på Vestlandet til kornåkre på Østlandet på en kostnadseffektiv måte. På den måten kan husdyrgjødselet utnyttes bedre og presset på fosforressursene bli mindre.

I teorien kan norsk landbruk bli uavhengig av kunstgjødsel med importert fosfor.

– Tenker vi bare på fosformengde, så er svaret tydelig ja. Både husdyrgjødsel og fiskeslam inneholder mer enn nok fosfor til plantene. Men kvaliteten på fosforforbindelsen er ikke nødvendigvis så god, sier Brod.

Råtten griseskitt er best

I forsøkene testet hun derfor kun fosforeffekten til de ulike gjødseltypene og ga plantene lik mengde av andre næringsstoffer. Totalt 54 potter ble brukt i et veksthus, noen uten gjødsel, noen med kunstgjødsel og resten med alternativene.

Gjødselen som ga plantene mest fosfor, nesten like mye som kunstgjødsel, var utråtnet og separert grisegjødsel. Det er grisemøkk som først er behandlet i en biogassreaktor før våt og tørr masse blir skilt fra hverandre.

Metoden er lite brukt i Norge, men kan bli mer aktuell ettersom biogassproduksjonen tar seg opp.

Storfegjødsel der vått og tørt ble skilt med skrupresse, ga også en god effekt.

Klimadilemma

Fosforeffekten til klimavennlig biokull, både fra fiskeskitt og griseskitt, ga plantene relativt lite fosfor. Biokull er møkk som er varmebehandlet uten oksygentilførsel, noe som gjør at karbonet lagres i jorda.

Biokull kan kutte klimagassutslipp tilsvarende 825.000 tonn CO₂ de neste ti årene, ifølge klimakur2030-rapporten.

– Det er populært i klimasammenheng, men i gjødselsammenheng reduserer det fosfortilgjengeligheten for plantene. Det viser litt av dilemmaene vi står overfor som miljøforskere. Vi prøver å bidra til løsninger på klimakrisen, men samtidig fører den prosessen til at fosfor blir mindre tilgjengelig, sier Brod.

Les også

Liten effekt fra fiskeslam

De ulike gjødseltypene fra fiskeslam ga mindre fosfor til plantene enn forskerne hadde forventet.

– Vi hadde hele tiden en antakelse om at fiskeslam hadde samme fosforeffekt som husdyrgjødsel. Vi tenkte at fiskeslam også er husdyrgjødsel på et vis, men det ser ikke ut til å være sant når det gjelder fosfor, sier Brod.

Hun tror årsaken er at fiskeslammet ikke bare inneholder skitt, men fôrrester som ikke har blitt bearbeidet av fisketarmen. Fôrrestene består av mye soya, som igjen inneholder fosfor i en form som ikke tas like lett opp av planter.

Fiskeslammet brukes heller ikke som gjødsel i dagens landbruk, men det blir gjort forsøk for å se om det kan egne seg i framtiden.

Fosfortopp

Det ikke resirkulerte fosforet i kunstgjødsel utvinnes fra gruver hovedsakelig i Marokko. For knappe ti år siden ble begrepet peak fosfor aktuelt da enden på fosforforgruvene var i syne. Biologiprofessor Dag Hessen advarte at peak fosfor var mer alvorlig enn peak oil, og mente landbruket kom til å måtte redusere fosforforbruket.

I ettertid er det funnet nye fosforreserver, men problemstillingen er ifølge Brod fortsatt aktuell, ikke minst fordi stoffet kommer til å bli dyrere og legge press på fattige bønder.

Les også