Med digitalt bakkenett får vi ikke bare sylskarpe bilder, men også en rekke nye tilleggstjenester og muligheter via fjernsynsskjermen. (Bilde: NTV)
BAKKEBOKS PLUSS: Grundigs nye bakkenettmottaker koster litt mer, men den har som eneste mottaker NHP som kan vise NRKs nye super tekst-TV og den har stop motion funksjon ved at den spiller inn sendingen på en minnepinne.
HD PÅ KABEL: Gets nye HD-PVR kommer i disse dager.

Digital-tv er best med kabel

Omtrent halvparten av landets befolkning befinner seg ennå i den analoge tidsalder. Rundt en tredjedel bruker vanlig antenne og her synger de gamle bølgene svanesangen. I Rogaland er eteren nå heldigital og andre fylker står for tur.

Om overgangen kan virke plundrete er oppsiden mye bedre bilder og bedre funksjonalitet. Det er like godt å hoppe i det. Men hva skal du velge? Det er jo mer enn en måte å få digital-TV inn i hjemmet på.

Selv om digitaliseringen av TV-signaler har pågått i ti år er vi ennå ikke i mål. Men nå går det raskt. Digitaliseringen av bakkenettet, med påfølgende slokking av den analoge fortiden, tvinger folk til å gjøre valg. For i 2009 er det exit analog i hele Norge.

Se våre testresultater her.

Kapasiteten styrer

Det er ikke vond vilje og analogfobi som styrer disse beslutningene. Stengningen er nødvendig først og fremst av kapasitetsårsaker. Skal det bli plass til flere kanaler enn de som er der må den båndbredden til de analoge kanalene opptar vike unna.

Selv om den analoge slokkingen får mye oppmerksomhet er det ikke første gangen det skjer her til lands. De siste analoge kanalene over satellitt skrudde Canal Digital av i april 2002 og siden har det bare vært digitalt.

Lenge leve analog

Men ikke alle trenger å skaffe seg digitalboks. I kabelnettene vil de analoge signalene vare lenge. De moderne kabelnettene til Get og Canal Digital som kan tilby langt over 100 digitale kanaler er det overskudd av plass og de har ikke problem med å tilby analoge signaler i tillegg. Ingen av dem har tatt en beslutning om når de vil fjerne de analoge signalene så det kan ta mange år ennå. Fordelen for folk er at de uten videre kan plugge den gamle TV-en rett i veggen og la den leve ut sitt naturlige liv som reserve-TV. Ulempen er at signalkvaliteten ikke kommer opp mot den digitale. Dessuten vil alle de gamle 4:3 TV-apparatene få en svart stripe på alle kanaler som sender i 16:9.

Og den stripen er en del av bildet og gjør at det forsvinner 132 linjer at TV-bildet som har 576 linjer. Det er altså bare 444 linjer med bildeinformasjon i et analogt bredformatbilde. Og det hjelper ikke engang å ha en bredformatskjerm. Den vil i beste fall bare skalere opp bildet slik at det passer til skjermen. Resultatet er sterkt redusert kvalitet.

Se våre testresultater: Derfor er kabel best.

Boks eller ikke boks

Om analog TV ikke kommer opp mot digital i kvalitet så var verden i hvert fall enklere før og for dem som fortsatt ser på slike signaler. Det holdt med en fjernkontroll. Slik kan det bli igjen, men det vil ta litt tid. Problemet er som følger: Mens det var en type analoge signaler er det mange digitale. De viktigste er alle innen digital-TV-standarden DVB (Digital Video Broadcasting), men det er tre hovedtyper: S, C og T. S står for satellitt, C for kabel og T for bakkenett.

Og var det bare så enkelt, men standardene utvikler seg. S overtas av S2 som er en mer effektiv måte å modulere signalene på slik at hver transponder som henger på satellitten får større kapasitet. Det samme er tilfelle med både kabel og bakkenettet.

Og så er vi så heldige her til lands at vi har fått med oss siste skrik i kompresjonsteknologi i bakkenettet: mpeg4 i stedet for mpeg2 som er det vanlige. Ulempen er at det er litt skrint med tunere som er tilpasset denne teknologien, men det kommer.

Og så er det det med dekoding av signaler da. Ikke alle bruker samme dekodingsteknologi. Hvis du er forvirret nå, ikke fortvil. Dette er forvirrende!

Heldigvis spares den enkelte forbruker for slike problemer for det er det selve dekoderboksen med tuneren som tar vare på. Her passer elektronikken til signaltypen.

Derfor er det en utfordring for TV-leverandørene å lage modeller som passer til akkurat den situasjonen du har hjemme eller på hytta. Hvor får du signalene fra og hvilken dekoder har du.

Likevel er det håp i sikte; Det er kommet flere nye TV-modeller med integrert digital mottaker, eller IDTV-apparater (Integrated Digital Television) som er den faglige betegnelsen. Med en slik TV er det bare å plugge den inn i antenneuttaket og det holder med TV-ens fjernkontroll. Sony har allerede flere modeller i salg tilpasset det norske bakkenettet og flere kommer. For å se på de krypterte kanalene som RiksTV sender kan slike TV-er utstyres med må den utstyres med en såkalt CAM (Conditional Access Module) som stikkes inn i TV-en og hvor smartkortet settes inn.





Bakkesignaler

Mens leverandørene av TV-signaler på satellitt og kabel kan boltre seg i bitrate er situasjonen for bakkenettet heller anorektisk. Dagens bakkenett er fordelt på tre såkalte MUX-er (multipleksere). Innen hver av disse er det tilgjengelig rundt 20 Mbit/s netto for TV og radio. Til sammen rundt 60 Mbit/s altså. Hodepinen er at forbrukerne vil ha et lass med TV-kanaler, men det er grenser for hvor mange kanaler det er plass til hvis kvaliteten skal være god nok. For å klare det brukes som nevnt siste skrik i datakompresjon og såkalt stokastisk multipleksing. Enkelt forklart går det ut på at de kanalene som sender over sammen MUX deler dynamisk på den tilgjengelige kapasiteten. Det er veldig stor forskjell på behovet for bitrate i en fotballkamp i rask bevegelse og en nyhetsoppleser som stort sett bare snakker, eller talking head som det heter på fagspråket.

Se våre testresultater: