Digger SMS - hater realfag

  • Arbeidsliv

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo er lei av det unyanserte elendighetsbildet som tegnes rundt realfagene.

- I den grad vi kan snakke om krise, så er det knyttet til fagvalg og rekruttering. Det alvorligste er den svake nyrekrutteringen av lærere med realfaglig bakgrunn. Ingen kan tvinge ungdom til å velge noe de ikke ønsker, eller å elske fag de ikke liker, mener Sjøberg.

Krisene mediene elsker

De siste ti-femten årene har mediene hver vår og hver høst vært fulle av stoff om krisen innen realfagene. Det gjelder lærekrefter, rekruttering til høyere utdanning samt nivået på undervisningen og elevene.

Skal vi tro alt vi hører og leser, er elevene dumme som nek, lærerne kan ikke legge sammen tall større enn 100 og på universitetet står nesten ingen til eksamen i matte. Mediene hauser opp krisene og henviser til egne meningsmålinger og internasjonale rapporter i fleng.

Debattene om norske elevers nivå er preget av meninger, tro og tvil. Professor Sjøberg, som er spesialist på dette området, er lei av useriøse påstander og medienes oppslag om hvor elendige vi er når det gjelder skole og naturvitenskap.

Han spør om krisen egentlig er skapt av medier eller av livredde realister som tror alt går til helvete. Han konkluderer med at når det gjelder befolkningens kunnskaper om naturvitenskap, kommer Norge brukbart ut, spesielt de eldre elevene. Samtidig er den voksne befolkningen i Norden antakelig blant de best opplyste i verden.

Ikke så verst

Den store TIMSS-undersøkelsen fra1998 viste at norske elever gjorde det dårlig på barnetrinnet, middels på ungdomsskoletrinnet og svært bra ved utgangen av videregående skole.

Andre undersøkelser viser at vi ligger midt på OECD-treet og at myten om likhetsskolen i Norge er sterkt overdrevet. Spredningen mellom gode og dårlige elever i norsk skole er også stor og her kommer jentene best ut.

Norge ligger som nummer én på FNs Human Development Index . Den er et mål for samfunnets utviklingsnivå og måler den økonomiske dimensjonen ved et lands utvikling. Norge troner også øverst på likestillingsindeksen og kommer som en god nummer to på skalaen over land med minst fattigdom, bare slått av Sverige.

Ikke dumme

Den manglende interessen for realfag blant dagens unge mener Sjøberg skyldes endringer i vitenskapen, i samfunnet og i de unges oppvekst. Professoren vil en gang for alle avlive mytene om norsk kunnskapsnivå:

- Norsk ungdom er ikke dummere enn ungdommer i andre land. De er heller ikke dummere enn sine foreldrene da de var unge. Ungdom i dag velger utdanning og yrke ut fra egne ambisjoner, ønsker, drømmer og idealer. Festtaler om hva som er best for samfunnet eller landets økonomi preller av. De unge hater skolens naturfag, men elsker den nye SMS-teknologien.

Ny vei

- En måte å angripe rekrutteringen på er å skape debatt om naturvitenskap i norsk skole. Ambisjonen til norsk skoleverk bør være å skape respekt for faget, ikke være starten på en lang forskerkarriere som resulterer i nobelpris. Og ikke minst bør vi gi de unge lyst til å vite mer. Vi må også bruke ord som glede, undring og fascinasjon, fremholder Sjøberg.

Ingeniørglorien er fullstendig borte. De unge ser på 60-årenes ingeniørhelt som en skurk. Forskeren sees på som en sær og ensom person. I dag får ingeniører og vitenskapsmenn skylden for det meste av det som går galt. Både med landet og verden for øvrig.

Sjøberg mener det er en naturlig samfunnsutvikling at de flinkeste og mest begavede ikke lenger velger å bli fysikere og ingeniører. I dag er det så mange spennende fag og yrker som virker mye mer tiltrekkende. Bare på området rekruttering av lærere med realfaglig bakgrunn er han bekymret: her er det store hull og verre blir det.

Kritisk, ikke negativ

Av de tre mest respekterte utdanninger i Europa kommer legeutdanningen på førsteplass. Naturvitere kommer på andre plass, mens ingeniører inntar en hederlig tredjeplass.

Utdanningsminister Kristin Clemet og hennes departement har nå satt i gang en stor og omfattende handlingsplan for å styrke realfagene og søkningen til dem. Et nasjonalt senter for matematikk er allerede etablert ved NTNU.

Til høsten åpner et nasjonalt senter for naturfag i undervisning ved Universitetet i Oslo. Forhåpentligvis kan tiltakene føre til at interessen for naturvitenskap og teknologi blant unge stimuleres slik at rekrutteringen øker.

Sjøberg er opptatt av at vi må skille mellom negative og kritiske holdninger til naturvitenskap og teknologi.

- Jeg synes det er positivt at folk har en kritisk holdning til teknologi og at ungdom er opptatt av teknologiske problemstillinger og ikke bare overlater dette til ekspertene. En kritisk holdning kan sees på som en vitenskapelig holdning, sier han.

Mer informasjon om undersøkelsene og Svein finnes på folk.uio.no/sveinsj.

Påstandene om dårlige kunnskaper, holdninger og interesser hos barn og unge når det gjelder naturvitenskap og teknologi, er direkte feil.

Påstanden om sviktende interesse for realfag og teknologi er bare riktig hvis man ser på rekrutteringen til realfaglige studier.

Interessen for naturvitenskap og teknologi har kanskje aldri vært større dersom vi ser på besøk på vitensentra, seertall for Schrødingers katt og Newton samt lesertall for populærvitenskapelige tidsskrift.

Mens norske elever skårer midt på treet i internasjonale sammenlignende undersøkelser, er den voksne befolkningens kunnskaper om naturvitenskap generelt blant de beste i verden.

Ambisjonen til norsk skoleverk bør være å skape respekt for faget, ikke være starten på en lang forskerkarriere som resulterer i nobelpris.