Tacoma Narrows Bridge omtales som en av verdens mest kjente bruer, selv om dens levetid ikke var mer enn fire måneder.
Flutter var årsaken
Brua ble åpnet 1. juli 1940, og kollapset 7. november samme år fordi vinden i området skapte så mye resonans i brulegemet at materialene ikke klarte belastningen.
I all enkelhet sies det at brua kollapset fordi den hadde samme egenfrekvens som den turbulente vinden rundt brua, og fordi den manglet dempingselementer som kunne ta opp svingeenergien.
Imidlertid mener ekspertene at det er mer korrekt å si at brua kollapset som et resultat av selv-eksiterende krefter fra et aeroelastisk fenomen kalt flutter.
Brua hoppet og vred seg i takt med vinden, hvorav den så fort den åpnet fikk tilnavnet Galloping Gertie – å kjøre over brua føltes som å galoppere. En hund var den eneste omkomne. Han nektet å forlate eierens bil, som måtte forlates midt på brua.
Valgte design foran stabilitet
Mye av årsaken til at det gikk så galt kan nok spores tilbake til den respekterte rådgivende ingeniøren Leon Moisseiff fra New York, som også sto bak Golden Gate Bridge.
De første byggeplanene sa at brua måtte bygges med 7,6 meter brede bærebjelker for å gjøre brua stiv nok. Dette ville koste 11 millioner dollar.
Det var da Moisseiff mente brua kunne bli mer elegant, og samtidig billigere, dersom bærebjelkene bare var 2,4 meter brede.
Hans design ble valgt, og prisen endte på 8 millioner dollar. Det ser ut til å ha vært den største og mest alvorlige feilen som senere førte til kollapsen.
