Robotfot
For å teste fotballer og fotballsko trengs det en testrigg som kan gi ballen et kalibrert spark. Til det formålet har Adidas bygget sparkeroboten Robby Leg. Her kan forskerne plassere ballen omtrent som man plasserer en golfball og fra den posisjonen kan den gis et kraftig spark av robotfoten som roterer rundt. Ballen kan sparkes så hardt at den får en utgangshastighet på rundt 160 km/t. Det raskeste et menneske har sparket fra liggende ball er rundt 140 km/t.
Når ballen så farer av gårde blir den filmet av høyhastighetskameraer og fulgt av radar som kan avsløre hvordan ulike forhold slik som tørt eller vått påvirker friksjon og derigjennom ballens rotasjonsegenskaper.
Rotasjon
Når en spiller sparker til ballen på siden får den både fremdrift og rotasjon. Selve rotasjonen er viktig av flere årsaker. Den bør rotere mer enn 10 ganger i minuttet for å få en stabil banebevegelse. Jo mer den roterer, jo mer buet blir banen. Et velrettet spark kan få ballen til å rotere over 500 ganger i minuttet og det kan spilleren utnyttet til å lage en buebane rundt motspillerne.
FIFA standardtester
¿Vannopptak
¿Tilbakesprett
¿Holdbarhet
¿Rundhet
¿Omkrets
¿Vekt
¿Trykktap
MÜNCHEN: Før nøyde man seg med å sy sammen en masse en lapper av kunstlær rundt en gummiblære og kaste den ut på banen. Men så ble det vitenskap.
Teknisk Ukeblad fikk være med når Adidas, som er den offisielle produsenten av VM-fotballen til Fifa, avduket den store nyheten. Og vi kan bevitne for at det ligger mye forskning og utvikling bak en ny VM-fotball.
Tradisjonsrik
Det er ikke første gang Adidas leverer baller til VM. Det har de gjort siden 1970. Nå har de avduket siste modell: Jabulani, som betyr ”feiring” på zulu.
Det er fire år mellom hvert fotball-VM og i mellomtiden kommer det EM og andre arrangementer.
Det betyr at ingeniørene kontinuerlig ser mot neste mesterskap og tenker på hvordan de kan forbedre egenskapene.
Utfordringen
Ingeniørene som skal lage en ny fotball, har klare rammer. Det internasjonale fotballforbundet, FIFA, har sine regler som bestemmer hva som er en skikkelig fotball.
Den skal veie mellom 410 og 450 gram, ha en omkrets på mellom 68 og 70 cm og være så rund som mulig.
Det betyr at det ingeniørene har å spille på er materialvalget i ballen og spesielt i balloverflaten. Det som kjennetegner årets ball er nettopp hvordan forskerne har brukt overflaten til å forbedre ballens aerodynamiske egenskaper.
Disse er perfeksjonert i vindtunneler på samme måte som man gjør med en flyvinge.
Oppbygging
Som alle baller har den nye VM-ballen en gummiblære innerst. Når ballen er ferdig, gis den et overtrykk på 0,8 bar.
Utenpå blæren finner vi en stamme som består av sammensydde elementer av lateksimpregnerte tekstiler.
Ytterst finner vi panelene, som limes sammen og til underlaget. De er laget av et porøst plastmateriale med en slitesterk plasthud.
Redusert
Tidligere fotballer var satt sammen av et stort antall sammensydde paneler i kunstlær.
For tre år siden lanserte Adidas en helt ny konstruksjon hvor de reduserte antall paneler til 14 sammenlimte paneler. Den nye ballen tar nå denne konstruksjonen videre og består bare av åtte paneler fordelt på to typer triangler.
Fordelen er enklere sammenføyning og mindre avvik fra perfekt form.
Rundere enn rund
For å få best mulig kuleform er ytterpanelene varmebehandlet slik at de har en tilnærmet perfekt sfærisk form.
Tidligere var baller sammensatt av flate paneler som først fikk kuleform når ballen ble blåst opp.
De preformede panelene bidrar til at dette er den rundeste ballen som noen gang er masseprodusert.
Aerodynamikk
Nytt av året er designelementer for å forbedre ballens aerodynamiske egenskaper. Det man vet er at en ball som roterer er mer stabil i banen enn en som ikke gjør det.
Den bør helst spinne med mer en 10 o/m for å oppnå tilstrekkelig banestabilitet. En ball som sparkes midt på får ingen rotasjon. Ved å sparke den på siden får den både fremdrift og rotasjon.
For at ballen skal få god rotasjon må man ha god friksjon mellom ballen og skoen. Det har man ofte i tørt vær, men når ballen er bløt reduseres friksjonen.
VM-ballen har derfor fått en mikrotekstur (Grip'n Groove) av små opphøyde punkter som skal gi god friksjon under alle værforhold.
Som en båt
Når ballen er i luften gjelder de aerodynamiske prinsippene, akkurat som for biler og fly. Det beste er en laminær luftstrøm rundt ballen og det er det til en viss grad.
Men i motsetning til en flyvinge hvor luften går rundt i en fin laminær strøm er en ball mer som en båt. Ballens form, overflaten og det at den spinner er aerodynamiske hindre.
Bakerst slipper den laminære strømmen og erstattes av turbulente virvler omtrent som kjølvannet bak en båt. Det gjør at trykket synker bak ballen og trykkfallet bremser ballen kraftig
For å minke ”kjølvannet” er det bedre at den laminære strømmen brytes opp slik at luftstrømmen langs overflaten blir mer turbulent. Det øker friksjonen litt, men reduserer størrelsen på slippsonen bak ballen som virkelig bremser på farten.
Derfor har Adidas utstyrt den nye fotballen med det de kaller Aero Grooves; buede riller som bryter opp den laminære strømmen og bidrar til større fart og bedre stabilitet i banen.
Design
Det er ikke bare de mekaniske egenskapene som betyr noe for VM-fotballen. Fem designere fra Adidas har jobbet i lang tid i Sør-Afrika for å finne det rette designet.
De mener å ha funnet det ideelle designet som gir gode optiske egenskaper for tilskuere og TV-kameraer samtidig som den skal speile VM-landet.
Den kritthvite ballen har store ovale svarte felter innrammet i gult som inneholder 11 minkende ovale ringer i 11 ulike farger.
Ideen er at ballen er satt sammen av 11 paneler, det er 11 spillere på laget, 11 store stammer i Sør-Afrika og 11 store språkgrupper.
