HISTORISK: John Vigrestad karakteriserer Elkem-prosjektet som historisk, og er stolt over at det er utviklet av norske ingeinører. (Bilde: Trond Gram)
STØTTEMOTTAKER: Kai Johansen i Elkem har fått 35 millioner kroner til bygging av et pilotanlegg fra Enova. (Bilde: Anders J. Steensen)

– Dette er industrihistorie

  • Industri

– Hvis Elkem lykkes med dette, er det industrihistorie. Det har vært en idé i mange år, og mange miljøer har jobbet med det uten å lykkes. Nå har Elkem tatt det skrittet som ser ut som det skal lykkes, forteller John Vigrestad i Norsk Industri.

Karbotermisk

Han snakker om Elkems nye metode for produksjon av aluminium.

Teknologien, som kalles karbotermisk produksjonsprosess, kan redusere energiforbruket og plassbehovet for nye aluminiumsanlegg betydelig.

– Vi startet med utviklingen av denne teknologien i 1998, og vi snakker nok om at vi kommer til å bruke investeringer i størrelsesorden flere hundre millioner kroner på dette før det er ferdig, sier konserndirektør for forskning og utvikling, Kai Johansen, til Teknisk Ukeblad.

30 prosent energikutt

Det nye pilotanlegget skal demonstrere en ny og mer energieffektiv prosess for produksjon av aluminium.

Teknologien, som er utviklet i samarbeid med Alcoa, kan bidra til over 30 prosent energireduksjon, eliminasjon av CO 2-utslipp, samt lavere drifts- og investeringskostnader sammenlignet med dagens teknologi.

Teknologien er utviklet hos Elkems forskningssenter i Kristiansand, det samme miljøet som i sin tid utviklet den kjente Søderberg-teknologien.

– Det er norske sivilingeniører som har gjort dette mulig. Og det interessante er at Alcoa, som er et gigantisk amerikansk selskap, kunne valgt å legge denne utviklingen hvor som helst i verden. Men har altså valgt å gjøre det i Norge, sier Vigrestad.

Enova gir millionstøtte

Elkem får 35 millioner kroner i støtte fra Enova for å bygge pilotanlegget.

– Industrien står for rundt 50 TWh av kraftforbruket i Norge. Når et slikt prosjekt som Elkem går i gang med nå har planer om å redusere energiforbruket med 30 prosent, er det klart at det betyr noe for energibalansen og bedriftens bunnlinje, sier Marit Sandbakk i Enova.

Gjennom industriprogrammet bidrar Enova til støtte til prosjekter i smelteverksindustrien.

Hydro (6 mill) Elkem (35 mill.) og Fesil (30 mill.) og Finnfjord AS, (175 mill.) har fått støtte til prosjekter som ser på ny teknologi for vesentlig å forbedre energibehovet i kjerneprosessene.

Kutter utslipp og energi

– Vi ser at det vi kan oppnå i industrien er det billigste som kan gjøres på energifronten, særlig hvis vi ser det i forhold til for eksempel vindkraft og fjernvarme. Resultatene kommer raskere når vi effektiviserer der, sier Sandbakk.

– Denne teknologien gir oss muligheter til å gjøre noe med CO 2-utslipp. Vi får mulighet til å ta ut en ren CO/CO 2-blanding som kan brukes som råstoff for å lage kjemiske produkter, og dermed redusere CO 2-utslippet signifikant, sier Kai Johansen.