Vannkvalitet i norsk drikkevann

Dette er høydebasseng: Et manglende filter kan være nok til å spre smitte

Bør vedlikeholdes minst én gang i året.

Fra vannrenseanlegget pumpes vannet opp i et høydebasseng som sørger for at vannet leveres med trykk til lavereliggende husstander.
Fra vannrenseanlegget pumpes vannet opp i et høydebasseng som sørger for at vannet leveres med trykk til lavereliggende husstander. (Illustrasjon: TU.no)

Bør vedlikeholdes minst én gang i året.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I 2017 ga Mattilsynet ut en veileder til risiko- og sårbarhetsanalyser for vannverkseiere. Denne veilederen er et verktøy for kommuner som skal avdekke mulige svakheter og sårbarheter i sine vannverk og distribusjonsnett.

Veilederen slår klart fast at høydebassenget regnes som en del av distribusjonssystemet for vann, og at dette også må kartlegges for mulige sårbarheter.

I Askøy kommune utenfor Bergen har forurensning i høydebassenget blitt lansert som en sannsynlig forklaring på magesjau-epidemien som har fått 65 innbyggere innlagt på sykehus og antagelig forårsaket to dødsfall.

Lagrer vann og leverer vanntrykk

Mange norske kommuner har høydebassenger. Disse leverer vann med trykk til husholdninger som ligger lavere enn høydebassenget. Hvis vannrenseanlegget ligger lavere enn høydebassenget, pumpes vannet opp til dette. Alternativet til høydebasseng er pumper for å levere trykk.

Høydebasseng kan ha ulik utforming. Anlegget på Askøy er et tunnellbasseng fra 60/70-tallet, ifølge Askøy kommune. Ofte ligger høydebassengene sprengt inn i fjell, men de kan også være bygget som turistattraksjoner, som høydebassenget på Langåsen i Herøy kommune i Nordland, som har fått friluftsscene og utsiktsplattform, og er tenkt som et turmål for lokalbefolkningen.

I Herøy kommune ble høydebassenget til friluftsscene og utsiktspunkt. Foto: Herøy kommune

Askøy kommune varsler at det aktuelle høydebassenget på Kleppe er stengt, og at det aldri kommer til å bli åpnet igjen.

Les også

Har ikke testet på mange år

Foreløpige undersøkelser etter at vannskandalen på Askøy ble kjent, har vist at Askøy antagelig ikke har testet vannet i selve høydebassenget på mange år. Andre kommuner tester vannet i sine høydebasseng én gang i måneden. I Askøy har de testet det rensede vannet som går inn i høydebassenget, men ikke vannet i selve bassenget.

Nå sier Askøy kommune at det omtalte høydebassenget er stengt for godt. I stedet tar kommunen i bruk et splitter nytt høydebasseng, som stod ferdig i 2019.

– Det gamle høydebassenget er isolert fra resten av nettet, og vil aldri bli tatt i bruk igjen. Vi var uansett i ferd med å stenge det. Nå har vi delvis tatt i bruk et nytt basseng som stod ferdig i 2019, så trykkutjevning og lagerkapasitet er ivaretatt, sier varaordfører Bård Espelid i Askøy kommune til Teknisk ukeblad.

– Vi vil søke samarbeid med alle som har noe å tilføre oss, og ta ut maksimalt av læring fra det vi har opplevd

Bård Espelid, varaordfører i Askøy

I nabokommunen Bergen, der flere mennesker ble alvorlig syke etter at drikkevannskilden Svartediket ble forurenset av Giardia-parasitten i 2004, har alle vannrenseanlegg hatt UV-rensing siden 2007. I kommunens plan for vannforsyningen fra 2015 til 2024 står det eksplisitt at vannkvaliteten i høydebassengene skal testes jevnlig, og at tiltak som vask av bassenget må utføres hvis bakterietallet i vannet blir for høyt.

Espelid er ikke fremmed for å gå i dialog med Bergen kommune om testprosedyrer og drikkevannsrutiner.

– Vi vil søke samarbeid med alle som har noe å tilføre oss, og ta ut maksimalt av læring fra det vi har opplevd. Vi skal ikke sende ut drikkevann til abonnentene før vi vet at det er trygt.

Mange små vannverk i Norge

Seniorrådgiver ved Niva og professor II ved NTNUs institutt for bygg- og miljøteknikk, Wolfgang Uhl, påpeker at Norge skiller seg ut i europeisk sammenheng ved at vi har mange svært små vannverk. Mange har under 10.000 kunder, noen under 1.000.

Uhl har forsket på vannsikkerhet ved norske og tyske vannverk i en årrekke, og mener det må finnes godkjente planer for hvor ofte et høydebasseng skal vedlikeholdes, og at dette bør skje minst én gang hvert år. Da bør det sjekkes for sedimenter, renses, og undersøkes at filtre, tak og vegger er tette, så ikke insekter og dyr kan ta med seg smitte inn i anleggene.

Det har vært tilfeller der insekter har kommet seg inn i høydebassenger og forårsaket kontaminasjon av vannet. I det tilfellet var det luftfilteret som ikke var i god nok stand, utdyper Uhl.

– Alderen på anlegget er ikke det viktigste, men hvor ofte det sjekkes og vedlikeholdes har mye å si.

Nå vil kommunestyret i Askøy gå gjennom vedlikeholdsrutinene for å se om de har hatt en adekvat oppfølging av testrutinene med tanke på risikoen som følger med forurensning av drikkevann.

– Det som påpekes her er viktige momenter vi må se på i forhold til vedlikehold og prøvingsprogram, sier varaordfører Bård Espelid i Askøy kommune.

Les også

Vil ha raskere svar på drikkevanns-tester

Uhl fra Niva mener de minste kommunene og vannverkene i fremtiden vil trenge hjelp for å holde tritt med teknologiutviklingen og andre utfordringer.

– Mange norske vannverk bruker i dag rense- og overvåkningsmetoder fra 1970-, 80- og 90-tallet. Vi jobber nå med å teste metoder som gir langt raskere svar på prøver enn dagens metoder, slik at man kan agere raskere hvis man oppdager at drikkevannet er forurenset, sier Uhl til TU.

Disse metodene er allerede i bruk i drikkevannsovervåkningen i enkelte europeiske land som Sveits og Tyskland.

Les også

– Viktig å satse på forskning

I dag er Uhl med i en vannsikkerhetsgruppe med forskere fra Island, Sverige, Finland og Danmark. Denne har fått noe støtte fra Nordisk ministerråd, men prosjektet er ikke fullfinansiert.

– Jeg tror kanskje man i Norge har vært fornøyd med den rene naturen, og tenkt at der man har ren natur, har man også godt drikkevann. Det å satse på forskning for å sikre en robust vannforsyning er imidlertid en viktig forutsetning for et bærekraftig samfunn, og et område der Norge har mulighet til å bli et foregangsland, sier Uhl.

De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at over 80.000 innbyggere har drikkevann med E. coli-bakterien.

Advarer om vedlikeholdsetterslep

Samme dag som vannskandalen i Askøy kommune ble kjent, gikk Rådgivende ingeniørers forening (RIF) ut og advarte om at norsk drikkevannsforsyning har et enormt etterslep på vedlikehold.

Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening er bekymret for vedlikeholdsetterslepet på norske vannrør. Foto: RIF. Creative Commons-lisens

RIF anslår vedlikeholdsetterslepet til 220 milliarder kroner. I dag lekker det fra 30 prosent av norske vannrør, og med dagens tempo vil det ta 150 år å skifte ut alle dagens rør.

– Vann- og avløpssituasjonen i den enkelte kommune bør opp på den på både den lokale og nasjonale politiske agendaen nå før valget, men det er det få politikere som ønsker. Situasjonen i Askøy viser hvor kritisk det er at vannforsyningsanlegget virker tilfredsstillende og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få om man unnlater å ta grep for å redusere vedlikeholdsetterslepet i tide, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF.

Hansteen mener dagens og morgendagens vannverk må oppgraderes slik at de enkelt kan utvides med flere rensetrinn som håndterer klimaendringer, høyere konsentrasjoner av naturlig organisk materiale, og mikroforurensning.

Også Uhl sier klimaendringene kan gi økte utfordringer for norske vannverk. For eksempel kan styrtregn gi lokale avrenninger til drikkevannskilder som drar med seg bakterier og organiske partikler. Nettopp derfor er det viktig med målemetoder som fanger opp dette raskere enn dagens, og behandlingsmetoder som raskt kan tilpasses endringer i råvannskvaliteten.

Les også

Ber kommunene øke vanngebyrene

I dag er om lag én million av Norges innbyggere ikke sikret med alternativ vannforsyning.

– Dette er bekymringsverdig og krever en ekstraordinær innsats. RIF etterspør derfor et sterkere engasjement hos nåværende regjering for å sikre den fremtidige vann- og avløpssituasjonen i de norske kommunene, sier Hansteen.

I Norge finansieres vann- og avløpsinfrastrukturen utelukkende gjennom kommunale gebyrer. Det innebærer at disse gebyrene må økes dersom det skal foretas store investeringer. RIF oppfordrer kommunene til å gjøre de nødvendige økningene i vanngebyrene og skaffe seg god oversikt over egne anlegg, slik at man kan planlegge tiltak.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå