Preem – CO2-fangst

Det svenske raffineriet skal fange CO2 – og vil lagre den på norsk sokkel

Preem mener de kan minske utslippene med en tredjedel.

Et fangsanlegg ved raffineriet i Lysekil vil kunne fange 500.000 tonn CO2 i året, av et utslipp på 1,6 millioner tonn.
Et fangsanlegg ved raffineriet i Lysekil vil kunne fange 500.000 tonn CO2 i året, av et utslipp på 1,6 millioner tonn. (Foto: Preem AB)

Preem mener de kan minske utslippene med en tredjedel.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Et fullskala CO2-fangstanlegg ved drivstoffprodusenten Preems raffineri i Lysekil i Sverige vil kunne redusere utslippene med 500.000 tonn CO2 per år. Det er nesten en tredjedel av den totale mengden utslipp på 1,6 millioner tonn.

Det viser en forstudie selskapet har gjennomført med Chalmers tekniska högskola og norske Sintef. 

Nå sikter Preem mot et fullskala fangstanlegg i drift fra 2025. CO2-en vil de sende til Norge. 

Fullskala fangstanlegg

Preem er Sveriges største drivstoffselskap, og foredler bensin, diesel, fornybart drivstoff, smøremiddel og fyringsolje, som selges i Sverige og Norge. Selskapets raffinerier har en kapasitet på over 18 millioner kubikkmeter råolje i året.

Det er ved raffineriet i Lysekil, like nord for Gøteborg, at selskapet nå vil fange CO2-en før den slipper ut i atmosfæren. Raffineriet er det tredje største utslippspunktet i Sverige, forklarer Mattias Backmark, leder for forretningsutvikling i Preem, til Teknisk Ukeblad. 

– Vi er et selskap som har som mål om å lede an i overgangen til et klimavennlig samfunn. Vi tror også det på sikt vil være en konkurransefordel å ha en lavutslippsprofil. Vi er allerede omtrent 20 prosent mer miljøvennlige enn gjenomsnittet for raffinerier i Europa, og det ønsker vi å fortsette å være, sier han.  

Selskapet har tidligere gått ut med at de ser på mulighetene for et CO2-fangstanlegg ved raffineriet, men melder nå om konkrete planer. 

Preem skal først gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt ved raffineriet, som skal danne grunnlag for å designe et fullskala karbonfangstanlegg. Her skal de blant annet gjennomføre tester på anlegget og se på hvordan man best kan integrere et fangstanlegg i et raffineri. 

Studien er planlagt å starte i 2019 og løpe til 2021. Deretter sikter selskapet mot et fullskala anlegg, med investeringsbeslutning trolig i 2022, med mål om at det skal bygges innen 2025.

Og CO2-en ønsker de å sende til Norge, ved å benytte seg av infrastrukturen som skal bygges opp som en del av fullskalaprosjektet for fangst og lagring av CO2. Målet er at dette skal kunne være i drift fra 2023-24.

– Har gått foran som et godt eksempel

Selskapet har i mange år forsket på CCS sammen med Chalmers. Nå skal det tas videre i en faktisk test. Forstudien de har gjennomført, dannet grunnlaget for en søknad om støtte fra Gassnova og delvis også Energimyndigheten i Sverige.

I tillegg til Chalmers har både Sintef, Equinor og Aker Solutions vært delaktig i forstudien. Preem ser på muligheten for å benytte seg av fangstteknologien til Aker Solutions i anlegget.

Gjennom forstudien har de sett på hvilke utfordringer og muligheter som ligger i Preems case. Et avgjørende moment har vært å finne løsning for lagring av CO2-en. 

– Teknologien, kunnskapen og fasilitetene finnes i Norge, og det beste ville være å transportere CO2-en dit, sier Kristin Jordal, seniorforsker ved Sintef i meldingen. 

Backmark påpeker at det per i dag ikke finnes andre alternativer til lagring for selskapet. Det finnes ingen planer om å bygge opp en infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO2 i Sverige, tilsvarende det prosjektet Norge nå er i gang med. 

– Norge satsar penger på CCS og har gått foran som et godt eksempel. Vi ønsker å ta i bruk infrastrukturen de planlegger å bygge opp, påpeker Backmark.

Får ned enhetskostnadene 

Han trekker også frem at det er en fordel at lageret skal bygges i såpass stor skala. 

– På den måten vil det være mulig å få ned enhetskostnaden. Dette er jo et av de springende punktene. Det blir for vanskelig å gjøre for et enkeltselskap, understreker han. 

Backmark trekker også frem at aktører i Norge har lang erfaring med å håndtere CO2 på blant annet Sleipner-feltet, hvor Equinor har fanget og lagret over 20 millioner tonn CO2 siden 1996, og at det nå vil åpnes for å ta imot CO2 også fra andre land til lagring på norsk sokkel.

Målet er å fange 500.000 tonn CO2 i året. Til sammenligning planegger de norske fangstprosjektene på Norcem i Breivik og på Fortum Oslo Varme å fange 400.000 tonn CO2 i året hver.  

Videre håper Preem også å kunne videreføre teknologien til raffineriet i Gøteborg, og nevner muligheten for å kunne fjerne biologisk CO2 fra biodrivstoffproduksjonen, som vil føre til negativt utslipp. 

Kapasitet til flere

Det norske fullskalaprosjektet innebærer at CO2 skal fraktes med skip fra fangstanlegg til et landanlegg i Øygarden kommune for mellomlagring. CO2 føres deretter i en rørledning ut til en undersjøisk formasjon ved Trollfeltet i Nordsjøen for lagring.

Equinor, med partnerne Shell og Total, er ansvarlig for planleggingen av lageret. 

Det planlegges å legge inn en del overkapasitet i lagringsinfrastrukturen. Det betyr at lageret kan ta imot CO2 fra flere utslippskilder enn de to anleggene som er del av selve prosjektet. Rørledningen som er valgt, kan ta imot fire millioner tonn CO2 per år, noe som er 10 ganger mengden fra ett av de norske fangstanleggene. 

Målet er at det norske CCS-prosjektet skal kunne senke barrierene for kommende prosjekter. Siden skipstransport legges til grunn, er lageret også lett tilgjengelig for utslippskilder i andre europeiske land.

Det er dermed planlagt for at andre anlegg, som for eksempel ved raffineriet til Preem, kan koble seg på. Gassnova beskriver Preem som en svært interessant kandidat for eventuell tilkobling til det norske CCS-prosjektet. 

Equinor, Shell og Total skal ha etablert kontakt med flere tidligfaseprosjekter. I tillegg ser de på muligheten for å lagre CO2 fra ulike anlegg hvor de selv har eierinteresser.

Samtidig påpeker Preem at det ikke er rett frem. For at det skal være lovlig å frakte CO2 fra Sverige til Norge, kreves en avtale mellom de to landene, fordi London-konvensjonen forbyr at avfall fraktes på skip mellom land.

– Så dette kan være en god mulighet for Norge og Sverige til å få en slik avtale på plass, sier Backmark.

Investeringsbeslutning i 2020-2021

Konseptstudien for lageret i Nordsjøen skal ferdigstilles i løpet av 2018 og forprosjektering skal være gjennomført neste år.

Det er først når forprosjektering er gjennomført for alle leddene i CO2-hånderingskjeden at grunnlaget for investeringsbeslutningen er klart. Denne vil først kunne tas i 2020 eller i 2021. 

Prosjektet kan da settes i drift i 2023 eller 2024.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå