En forskergruppe ledet av doktor Kazushi Iwasawa ved Institute of Astronomy (IoA) i Cambridge, England, fulgte en hale av gass gjennom 24 timer mens den surret rundt et massivt sort hull, omtrent på samme avstand som mellom Solen og vår planet.
Til slutt tok rotasjonen bare et kvart døgn snarere enn et helt år, så sterke var kreftene som dro i gassen.
Forskerne beregnet det sorte hullets masse ved å sette inn målene for lysets energi, avstanden fra hullet og tiden i rundbanen - altså en sammenkobling av Einsteins generelle relativitetslære og Keplers gode gamle fysikk.
Galaksen de studerte heter NGC 3516 og ligger omtrent 100 millioner lysår borte, i konstellasjonen Ursa Major (Store Bjørn).
Galaksen antas å romme et supermassivt sort hull i midten. Den sentrale regionen gløder av røntgenstråling idet den oppvarmes til millioner av grader pga den massive graviteten i sentrum. Beregninger viser at konstellasjonens "kjerne" har en masse tilsvarende et sted mellom 10 og 50 millioner ganger Solens.
