Kim Ernst, som er kjøkkensjef ved restaurant Roklubben i Søndre Strømfjord på Grønland, viser fram drivhusene der han dyrker grønnsaker og urter. Stigende temperaturer har gjort det mulig for grønlenderne å øke dyrkingen av matvarer som de tidligere bare kunne få kjøpt fra utlandet. For eksempel ble produksjonen av poteter fordoblet i tidsrommet fra 2008 til 2012. (Bilde: Reuters/NTB scanpix)

GRØNLAND

Det spirer og gror i Grønlands jord

Jordbær tas som tegn på at klimaet endrer seg og været blir varmere.

Jegere fra urbefolkningen inuittene forteller at reinsdyrene gresser seg feitere enn noen gang før.

Mesterkokken Kim Ernst ved restaurant Roklubben i Søndre Strømfjord på den grønlandske vestkysten finner i dag urter og bær nærmest rett utenfor kjøkkendøra.

– Plantene vokser rett og slett raskere enn før, sier Ernst.

– Hvert år prøver vi ut nye ting, forteller kokken som har servert hjemmedyrkede jordbær med fløte som dessert for nordiske kongelige.

Varmere dager

– Da jeg kom hit for første gang i 1999, var det ingen som ville ha drømt om å gjøre noe slikt. Men nå virker sommerdagene varmere og lengre, fortsetter Ernst mens han viser fram drivhus og en utendørs vinterhage.

Grønlands regjering, som etter valget 12. mars ledes av den kvinnelige statsministeren Aleqa Hammond, ønsker å skaffe seg flere økonomiske bein å stå på.

Landet har tradisjonelt levd av fiske, men satser nå på utvinning av olje, gass og mineraler – og på turisme.

Regjeringen i hovedstaden Nuuk har oppnevnt et utvalg som skal studere hvordan klimaendringene kan utnyttes til å øke produksjonen i jordbruket på Grønland. Dette vil bli til hjelp for bøndene og redusere øyas avhengighet av importerte matvarer.

Mer poteter

Og selv om tallene i seg selv er små, er framgangen allerede tydelig. I 2008 lå Grønlands egen produksjon av poteter produsert for salg på rundt 50 tonn, i fjor kom tallet opp i over 100 tonn, og produksjonen av andre grønnsaker kan bli fordoblet bare fra i fjor til i år.

– I dag fins det enorme områder sør på Grønland der man kan dyrke matvarer. Folk som dyrker poteter drar den største nytten av dette, men kåldyrkerne gjør det også svært bra, påpeker Josephine Nymand ved Grønlands institutt for naturressurser i Nuuk

Men bildet er ikke bare lyst, den globale oppvarmingen har sterke skyggesider også på Grønland. Det faller stadig mindre regn ettersom somrene blir varmere, og enkelte eksperter mener at øya som er berømt for sin is og sine innsjøer, snart må ha anlegg for kunstig vanning.

Les også: Full oljefeber på Grønland

Ber Statoil legge satsingen i Arktis på is