BYGG

Det skjulte energisluket: Norske hytter tapper kraftnettet for 2,4 terawattimer i året

– Det er helt vanvittig. Byggereglene åpner for unødig dårlig isolerte hytter, sier passivhusforkjemper Kjetil Sivertsen.

Hytter i blåtimen: På Hafjell bruker hyttene like mye strøm som vanlige boliger.
Hytter i blåtimen: På Hafjell bruker hyttene like mye strøm som vanlige boliger. Illustrasjonsfoto: Geir Olsen / NTB
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

På fjellet bygges det hytter som aldri før. Eiendomsmeglere melder om rekordinteresse, og gjennomsnittsprisen for en ny hytte nærmere seg 2,5 millioner kroner. Høy pris gir imidlertid ingen garanti for at du får en velisolert og klimavennlig hytte.

Fremdeles stilles det langt lavere energikrav til fritidsboliger enn til helårsboliger, vel å merke så lenge hytta ikke er større enn 150 kvadratmeter. For de største hyttene gjelder de samme reglene som for boliger. Men de fleste hyttene i Norge er ikke over 150 kvadratmeter, gjennomsnittlig bruksareal ligger på rundt 100 kvadratmeter.

Klarer man seg med en hytte på 70 kvadratmeter, trenger man ikke tenke på energikrav i det hele tatt. Mellom 70 og 150 kvadratmeter stilles det krav, men merkbart lavere enn til helårsboliger. Før 2010 ble det ikke stilt energikrav til hytter overhodet.

Det er med andre ord grunn til å frykte at en god del av de 2.400.000.000 kilowattimene som årlig distribueres til hytter her i landet, tilfaller kråkene.

Les også

– Velger billig og dårlig isolasjon

Dette i en tid da land verden over leter med lys og lykte etter måter å spare energi på. Her i  Europa brukes over 40 prosent av all elektrisk energi i bygninger, og det er mye å spare på å isolere dem bedre.

For hytter mellom 70 og 150 kvadratmeter er det riktignok innført krav til U-verdi, som er en koeffisient som angir varmeisolerende evne. Det er egne grenseverdier for vegger, gulv, tak, dører og vinduer. Alle er imidlertid lavere for hytter av denne størrelsen enn for helårsboliger i dagens byggetekniske forskrift, som er fra 2017 (derav navnet Tek 17).

Dermed kan hyttebyggere tillate seg å bruke vinduer, dører og isolasjon med større varmetap og høyere energibehov enn husbyggere kan. De fleste hytter oppføres av profesjonelle utbyggere, og det er ikke et ukjent fenomen at økonomi trumfer miljøhensyn hvis reglene tillater det.

– Med så slappe energikrav som det er til hytter, er det selvfølgelig mange utbyggere som heller bruker billig og dårlig isolasjon, sier passivhusbygger Kjetil Sivertsen, som hevder at han har Kristiansands mest energigjerrige bolig.

– Vanvittig sløsing

Sivertsen er opprørt over at vi nordmenn, midt i det grønne skiftet, tillates å bygge hytter som gjør at vi vil sløse energi i flere tiår framover. Hytter har lang levetid, og fordi de brukes så sjelden, er folk mer tilbøyelige til å skru opp varmen de få dagene de er på hytta, enn å etterisolere og tette kuldebruer.

– Det er helt vanvittig sløsing med energi. Hytter tilhører luksussegmentet og burde ikke få særbehandling, sier Sivertsen oppgitt.

Ifølge en undersøkelse Transportøkonomisk institutt har gjennomført, tilbringer hytteeiere i gjennomsnitt 40 dager i året på hytta. Med så få dager å fordele kostnadene for en oppgradering på, vil det gå uforholdsmessig lang tid før investeringen er nedbetalt i form av lavere strømutgifter.

Problemet er bare at hytta må holdes varm også når eieren ikke er til stede. Det er i alle fall det som er oppskriften for å unngå fukt- og frostskader mens hytta står tom.

Les også

Holder hytta varm året rundt

For å unngå kondens når det er kaldt, er det anbefalt at innetemperaturen ikke faller under 12–13 grader, det såkalte duggpunktet. Enkelte mener at åtte grader er nok.

Om termostaten står på bare et par varmegrader om vinteren for å unngå frostskader, vil hytta kjøles ned til denne temperaturen om natta. Når så sola står opp og utetemperaturen stiger, så er temperaturen inne i hytta fremdeles lav. Hytta fungerer nå som en termos som holder på kulden, og følgelig vil det kunne oppstå kondens inne, for eksempel på dampsperren i ytterveggene. Med påfølgende mugg- og fuktproblemer hvis dette får pågå lenge nok.

Energisluk hytter kwh hovden hemsedal hafjell tek17 dibk kjetil sivertsen nve isolering energikrav forskrifter oppvarming sløsing klima
Hytter bruker strøm selv om de står tomme. Mye strøm. Illustrasjonsfoto: Geir Olsen / NTB scanpix

Selv om man er fornøyd med å unngå at vann fryser og rør sprekker, må panelovner og gulvvarme sørge for å holde temperaturen over null. Når det er så kaldt som det har vært i vinter, med mange uker under 15–20 minusgrader på fjellet, vil det gå en del energi til dette. Ikke minst hvis hytta er dårlig isolert.

Et enklere alternativ for noen kan være å sørge for god ventilasjon, fylle utsatte rør og koblinger med frostvæske og la hytta fryse ned, slik at det er minst mulig forskjell på ute- og innetemperaturen. Da vil det ikke oppstå kondens.

Fra 0,7 til 2,4 TWh

Det siste er det åpenbart et fåtall som velger. Hvordan skal man ellers forklare at Norges vel 440.000 hytter tapper kraftnettet for 2,4 terawattimer i året, nesten to prosent av nasjonens forbruk, transport og industri inkludert? Strømforbruket i landets fritidshus har steget voldsomt de siste tiårene, fra 0,7 TWh i 1993 til 2,4 TWh 2019.

Dette skyldes ifølge SSB den generelle velstandsutviklingen i Norge, at flere har kjøpt hytte og at stadig flere hytter får innlagt strøm.

Ifølge Huseiernes Landsforbund ligger 77 prosent av norske hytter i et hyttefelt. Det kan tyde på at minst 77 prosent er tilkoblet strømnettet, men SSB oppgir at bare 72 prosent av hyttene våre har avtale med et strømselskap.

I så fall er det 317.000 hytteeiere som har innlagt strøm her i landet, og som til sammen bruker de 2,4 terawattimene. I gjennomsnitt blir det 7571 kWh per hytte, rundt halvparten av det de fleste av oss bruker på et år hjemme.

Les også

Over 10.000 kWh på Hovden

Sannsynligvis bruker fjellhyttene betydelig mer enn 7571 kWh. I anslaget har vi skåret alle hytter med innlagt strøm over en kam, men hytter ved sjøen på Sørlandet har lavere oppvarmingsbehov enn hytter på fjellet.

Tall vi har fått Agder Energi, viser at i Bykle kommune, hvor mange nordmenn har hytte på Hovden, ligger strømforbruket på fjellet godt over dette. I fjor brukte selskapets 2619 hytteabonnenter i Bykle i snitt 10.282 kWh.

Energisluk hytter kwh hovden hemsedal hafjell tek17 dibk kjetil sivertsen nve isolering energikrav forskrifter oppvarming sløsing klima
Fjellhytter ligger ofte i tøffe klima med stort oppvarmingsbehov, som her på Hovden. Å ta vare på varmen er desto viktigere, mener Kjetil Sivertsen. Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB

Dette er ikke en spesielt kald fjellkommune, og på Hafjell i Øyer kommune bruker gjennomsnittshytta 16.500 kWh i året, ifølge sivilingeniør Kjell Gurigard på Lillehammer. Det er riktignok mange store hytter på Hafjell, og NVE opererer med et gjennomsnittsforbruk per hytte i Øyer kommune på 9067 kWh.

Kjetil Sivertsen anslår at man kan spare 50 prosent av energien ved å bygge etter passivhusstandard i stedet for. På Bykle vil strømbesparelsen utgjøre 5141 kWh i året ut fra regnestykket over, som er nok til å lade en Nissan Leaf 83 ganger og, i teorien, kjøre tur/retur Tromsø–Cape Town eller tre firedeler rundt jorda.

Ingen energikrav

Gjennomsnittsforbruket for helårsboliger svingte mellom 15.500 og 17.500 kWh i perioden 2003–2016. Hyttefolket på Hafjell bruker altså like mye strøm på hytta som de fleste bruker i hjemmene sine. På Hovden cirka én tredel mindre.

All den tid vi ikke vet hvor store hyttene i Bykle kommune er, er det ikke mulig å regne ut hvor mye dette utgjør per kvadratmeter, som er enheten som brukes for oppvarmingsbehov i boliger i teknisk forskrift (Tek 17). Men vi tillater oss å gjøre et anslag.

Den norske gjennomsnittshytta vokste fra 62 kvadratmeter i 1962 til 96 i 2018. Dersom hyttene i Bykle er midt imellom dette, med et gjennomsnittlig bruksareal på 80 kvadratmeter, vil det si at strømforbruket for hver hytte er 127 kWh per kvadratmeter i året.

I Tek 17 heter det at en enebolig skal bygges slik at en husstand ikke trenger å bruke mer enn 110 kWh/m²/år. For fritidsboliger under 150 kvadratmeter eksisterer det ingen slik regel.

Les også

– Bør ned i 10 kWh/m² til oppvarming

– Dersom myndighetene virkelig mener alvor med det grønne skiftet, burde de i det minste stille krav til isolering og energibruk for alle hytter som bygges i dag. Hvis ikke vil dette bli energisluk som vil følge oss helt til hyttene rives, sier Kjetil Sivertsen.

I et presset kraftnett der alle vil rammes likt av effektledd og økende priser, synes han det er hårreisende at det ikke gjøres mer for å redusere energien som går til oppvarming av hytter. Det er ikke så mye som skal til for å bygge energigjerrige hytter, påpeker han, og anslår en pris på mellom 50.000 og 100.000 kroner for å heve en hytte på hundre kvadratmeter fra å klare minimumskravene til å begrense oppvarmingsbehovet til 10 kW/m²/år.

Det vil gi et forbruk på 1000 kWh til oppvarming, noe som bør være fristende også av økonomiske årsaker. Med en hyttepris på 2,5 millioner utgjør en slik oppgradering et påslag på 1,2–2,5 prosent. Nedbetalingstiden er avhengig av strømprisene, men det er neppe snakk om mange år før tiltaket går i pluss.

Tøft hytteklima

– Kravene til isolasjonsevne i hyttevegger og -tak i segmentet 70 til 150 kvadratmeter ligger langt under det som er ansett som godt isolerte i bransjen i dag. Det er mange år siden dette var godt nok for frittliggende bygg, sier byggmester Halldor Gunnar Halldorsson, som er utdannet hussmed fra Island.

Han mener det er mer relevant å stille krav til energibruk, slik det gjøres for helårsboliger.

– Hytter står oftere i kaldere klima enn boliger. Ved å stille krav til maks energibruk i året, blir dette med i beregningen, begrunner han.

Les også

Nye regler på høring

Avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), som forvalter det byggtekniske regelverket i Norge, holder kortene tett til brystet når vi spør om de vurderer å stramme inn reglene for tillatt varmetap i fritidsboliger.

Hun forklarer at direktoratet nylig har sendt forslag til nye regler til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og at hun ikke kan røpe innholdet før departementet har behandlet forslaget og sendt det ut på høring, noe hun venter vil skje i løpet av 2021.

– Dette kommer til å skape debatt. Noen ønsker strengere krav og noen mindre strenge. Vi forsøker å balansere de ulike hensynene på en god måte. Inntil videre kan jeg ikke si så mye konkret om hva forslaget innebærer, annet enn at vi har et helhetlig blikk på forskriftene, og ikke bare det som har med klima og energi å gjøre, sier Molland Karlsen.

Kravene til isolering må ses i sammenheng med materialbruken, presiserer hun.

Del av klimaforliket

De nye, skjerpede energikravene som skal inn i Tek17, er i tråd med oppdraget om å utvikle energikravene i byggverk og er en del av Stortingets klimaforlik, utdyper Molland Karlsen.

– Forslaget legger vekt på valgfrihet og fleksible løsninger. Målet er at nye bygg skal bli mer ressurseffektive, og at klimagassutslipp fra byggevarene skal reduseres. Dette vil være et viktig bidrag til å redusere utslippene fram mot 2030, fremholder hun.

– Hvorfor er hytter under 70 kvadratmeter unntatt fra både energi- og isolasjonskrav i dag?

– De små hyttene forventes å bli brukt mer som gammeldagse hytter hvor opphold ikke strekker seg over lengre tid. Det er også reduserte krav for boliger og fritidsboliger med laftede yttervegger. Dette er begrunnet ut fra et sterkt ønske om å opprettholde gamle håndverkstradisjoner, sier Molland Karlsen.

(Kilder: DIBK, SSB, NVE, Agder Energi, TØI, Rockwool, Huseiernes Landsforbund, Kjetil Sivertsen)

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.