Det nye Munchmuseet 

Det skjeve tårnet i Oslo

På omvisning med prosjektsjefen og prosjektdirektøren i det nye Munchmuseet.

360-BILDE: Pek og dra i bildet for å se hvordan Munchmuseet og omgivelsene ser ut fra byggekrana.

På omvisning med prosjektsjefen og prosjektdirektøren i det nye Munchmuseet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Det er kanskje ikke det mest typiske i det offentlige, men vi holder planen, med økonomi, kvalitet og tid. Det kan skyldes griseflaks, for fallgruvene er store.

Det sier Jard Bringedal, som er prosjektsjef i ÅF Advansia. Han er rak i ryggen når han snakker om bygget med knekk som reiser seg i Bjørvika. 

Bygget er det nye Munchmuseet, og Bringedal leder prosjektet. Et bygg som vinner mye oppmerksomhet blant alle de uferdige byggene som gjør at Bjørvika ser ut som en eneste stor byggeplass. Praktbygget skal bli Oslos kulturbygg med stor k. 

Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg er byggherre. Bringedal og byggherrens prosjektdirektør, Per Egil Steen, møter oss ved prosjektets brakkerigg ved Oslo Børs. Vi er to journalister fra TU Bygg, én med kamera og én med lydopptaker, og skal få en oppdatering på hvor langt de er kommet i byggeprosessen. De startet byggingen i 2015, men nå nærmer de seg slutten. Det er Bringedal skråsikker på.

– 11. desember 2019 klokken tolv, dagen før Munchs bursdag. Da overleverer vi bygget.

– Og det kommer vi til å gjøre, sier han.

 

Ungdomsskolereunion

Vi går de 500 meterne fra brakkeriggen til bygget som blant annet skal huse over 28.000 kunstverk av Edvard Munch. Bringedal og Steen forteller og forklarer, og opptakeren fanger opp et lydbilde som er minst like kaotisk som bybildet. Det bråker bra i Bjørvika, men ledelsen i prosjektet har kontroll.

– Vi driver kontinuerlig usikkerhetsstyring. Usikkerhet består som kjent av både risiko og muligheter. Vi må sørge for å ikke gå glipp av mulighetene og forhindre risiko. Det er det prosjektledelse egentlig handler om, sier Bringedal og sammenligner jobben med minner fra fortida.

Les også

– Et byggeprosjekt er som en reunion av en ungdomsskoleklasse. Da du var ferdig i 10. klasse, så var du veldig glad for at det var flere personlighetstyper du aldri skulle ha noe med å gjøre igjen. Men på et byggeprosjekt så samles klassen på ny, både nerdene og de som lagde leven på bakerste benk og da skal du jobbe sammen med dem igjen. Jobben som prosjektleder er å få gjengen fra «ungdomsskolen» til å fungere sammen, sier han og ler.

Det kreves godt samarbeid for å få på plass bygningselementene.
Det kreves godt samarbeid for å få på plass bygningselementene. Foto: Eirik Urke

Fakta om det nye Munchmuseet

  • BTA: 24.600 m2
  • Podium: 3 etasjer
  • Tårn: 13 etasjer/60m
  • Tomt: Felt B5 i Bjørvikaplanen, Paulsenkaia
  • Byggestart: oktober 2015
  • Ferdigstillelse: desember 2019
  • Prosjektkostnad: 2,7 milliarder»
  • Prosjekt- og byggeledelseÅF Advansia
  • Arkitekt: Herreros arquitectos med LPO arkitekter som lokal samarbeidspartner
  • Prosjekteringsteam: Multiconsult, Cowi, Rambøll, Asplan Viak/Kan Energi AS

Kilde: Kulturbyggene i Bjørvika

Tidkrevende fasade

Bygget er delt inn i tre deler. Nederste del er lavblokkbygget, kalt podiet, som inneholder omtrent de samme funksjonene som en hvilken som helst offentlig bygning. Der skal det blant annet være kontorer, forsamlingssal, undervisningsrom, museumsbutikk og en kino, forteller Steen. 

Over podiet reiser tårnet seg. Det består av to deler. Mot vest er det en åpen sone komplett dekket med vinduer.

– Den kaller vi den dynamiske delen, for her vil folk bevege seg opp og ned i bygget, sier Steen.

Vi er nå fremme på byggeplassen, og bøyer nakken for å se 60 meter opp. Fra taket henger gutta fra Høyden AS, de som står for vindusmontasjen i den overhengende skrådelen. Det er en lang og møysommelig prosess med å få installert alle de 176 fasadeglassene på knekken av bygget. 

Knekken i Lambda har en dynamisk der folk kan bevege seg opp og ned, og en betongdel der kunsten skal stilles ut.
Knekken i bygget har en dynamisk del der folk kan bevege seg opp og ned, og en betongdel der kunsten skal stilles ut. Foto: Eirik Urke
Klatrerne fra Høyden AS monterer vinduene på Lambdas knekk.
Klatrerne fra Høyden AS monterer vinduene på Lambdas knekk. Foto: Eirik Urke
Det må planlegges når vinduene skal settes på plass med nøyaktig presisjon.
Det må planlegges når vinduene skal settes på plass med nøyaktig presisjon. Foto: Eirik Urke

– Kommer til å stå i tusen år

Inne i bygget blir vi vist rundt i bunkeren, den statiske delen av tårnet. Den består av betong, og skal blant annet inneholde kunsten og utstillingene.

Det er ikke bare av sikkerhetsgrunner at betong er valgt som materiale, forteller Bringedal.

– Det er bestandig. Det er beregnet for 200 år, men det kommer til å stå i tusen år, sier han. 

– Betong har den egenskapen at den herder mer jo mer tiden går, legger han til.

Per Egil Steen inne i bunkeren.
Per Egil Steen inne i bunkeren. Foto: Eirik Urke

Termiske egenskaper gjør også at betong egner seg.

– Betong har høy varmekapasitet, og holder på energien. Det tar tid å varme den opp, og det tar tid å kjøle den ned. Det fører til at temperaturen i bygget i mindre grad påvirkes av store temperatursvingninger utenfor, og at vi derfor ikke trenger kontinuerlig energitilførsel for å varme opp eller kjøle ned arealer med kunst. Det å styre klimaet for kunsten er helt avgjørende, sier han.

Visningsrunde i bygget. Foto: Eirik Urke

Innetemperaturen i bygget skal holde 21 grader pluss/minus én grad, og det skal være relativ fuktighet på pluss/minus fem. Uten betong ville temperaturkravet være vanskelig å møte, forklarer Bringedal, og skyter inn at all betong er plasstøpt. 

– Det er ikke et gram betongelement her, understreker han.

Per Egil Steen melder seg inn i samtalen.

– Betongmaterialets egenskaper bidrar til å klare de strenge energikravene bygget har, sier han.

Bringedal fortsetter.

– Lista for et energivennlig bygg var lagt høyt den gangen bygget startet sin planlegging i 2009. Dette var før Breeam-Nor. Bygget har derfor ingen Breeam-sertifisering, for det må defineres og planlegges for allerede i tidligfasen. Men hadde vi begynt, så er jeg overbevist om at dette hadde vært et excellent-bygg, sier han.

Steen legger til.

– Det er et Futurebuilt-prosjekt, med 50 prosent reduksjon av CO2-avtrykk i forhold til referansebygg i 2013, sier han.

Bringedal konkluderer.

– Det er spenstige miljøkrav til en sånne bygg. Så Oslo kommune har strukket seg langt, sier han.

Jard Bringedal og Per Egil Steen er seriøse prosjektdirektører.
Jard Bringedal og Per Egil Steen er seriøse prosjektfolk. Foto: Eirik Urke

Bygger mot sabotasje og ramponering

Høyt oppe på prosjektsjef Bringedals prioriteringsliste er sikkerheten. Ikke bare på byggeplassen, men også for det ferdige byggets innhold.

– Sikkerheten for kunsten er viktig. Du skal jo lage noe som er åpent for publikum, og samtidig sikkert for kunsten. Den kombinasjonen støter de fleste museum på, sier han.

Ikke et nytt Skrik-tyveri, det ligger i underteksten når han forteller. Han ler lett og ser på Steen som nikker. De to kjenner hverandre så godt nå at den ene sier hva den andre tenker. Steen snur seg mot fotografen og minner om en beskjed han ga før vi gikk inn i bygget. 

– Husk at ikke alt kan tas bilder av her, sier han.

– Det er en del teknologi og løsninger som er spesielle, uten at jeg kan gå nærmere inn på det, sier Bringedal strengt.

– Men kan du si noe mer rundt det?

Les også

– Det er en grunn til at bygget er i betong. Det er et sikkerhetstiltak. Det sørger for at kunsten ikke blir tilgjengelig for uønskede elementer. Ikke bare for tyveri, men også for sabotasje og ramponering. Teknologi vil skjerpe sikkerheten, sammen med med nøye planlagt organisering av personell, sier han.

Prosjektledelsen i ÅF Advansia har sikkerhetsrådgivere som også jobber med Regjeringskvartalet, og i tillegg har de leid inn spesialister fra Cowi.

Kunstheisen ligger cirka i midten av bygget. Her skal kunsten fraktes opp og ned til de ulike etasjene.
Kunstheisen ligger cirka i midten av bygget. Her skal kunsten fraktes opp og ned til de ulike etasjene. Foto: Eirik Urke

Utfordrende tomt

Vi fortsetter runden og når toppetasjen. Dette er et offentlig tilgjengelig rom, man skal ikke måtte kjøpe billett til museumet for å få nyte det som er en upåklagelig utsikt over Oslo. Men restauranten som skal ligge her, den vil antakeligvis har mer å si for lommeboka.

Trenger ikke billett for å komme opp hit.
Trenger ikke billett for å komme opp hit. Foto: Eirik Urke
Utsikten fra øvre del av bygget er upåklagelig.
Utsikten fra øvre del av bygget er upåklagelig. Foto: Eirik Urke

Selv om utsikten er god, var ikke tomten helt ideell. Det førte til at grunnarbeidene ble en utfordring, forteller Bringedal. 

– Vi har hatt en del utfordringer med tomta. For dette er antakeligvis Oslos dårligste tomt. Det var jo bare vann og shit her, og langt til fjell, sier han og utbroderer videre.

– Og så er vi rett ved siden av Operatunnelen, som ligger på sjøbunnen og derfor ikke skal har for mye rystelser. Tomten var så trang. Hadde det derimot ikke vært for at det var vann på tre sider, så hadde vi ikke klart dette. Vannet gjorde at vi kunne legge lektere og øke riggkapasiteten. Det har vært helt avgjørende, sier han.

Podiet. Her kommer det en liten kino.
Podiet. Her kommer det en liten kino. Foto: Eirik Urke

Bringedal må plutselig forlate oss, han skal i et møte. Det betyr at vår tilmålte tid i bygget er over, og Steen følger oss ut. På veien passerer vi en konsertsal og en kino. Bygget skal være så mye mer enn et museum, forteller Steen.

Vel ute tar vi en tur til baksiden av bygget. Der er fasaden helt annerledes. Aluminium formet som sinusbølger skal skape et fint spill. Steen peker og forklarer den smarte tanken bak utformingen.

– Her kunne vi ikke montert glass og blanke paneler, for det vil reflektert sola og blendet naboene i Bjørvika samt trafikk, sier han.

Fasaden smykker seg med sinusbølger.
Fasaden smykker seg med sinusbølger. Foto: Eirik Urke

Steen må også gå, og forlater oss ved en av kranene på siden av bygget. Den er 70 meter høy, og vi har pent spurt om å få ta turen opp. Fotografen ønsker seg bilder, journalisten vil få overblikket.

Kranfører Jack kommer ned og tar oss med én og én opp i den lille heisen. På toppen uteblir en forventet høydeskrekk. Utsikten tar all oppmerksomhet, for den er spektakulær.

Les også

Blikket vendes ned på det 60 meter høye museet. Menn og kvinner i hjelmer og gule vester jobber rundt på alle kanter og nivåer. Bringedal får nok rett. 

– 11. desember 2019 klokken tolv.

Utsikt fra kran. Foto: Eirik Urke

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå