Det ser kanskje ut som en vedkubbe på høykant, men brannsikkerheten skal være vel ivaretatt i Mjøstårnet.
Det ser kanskje ut som en vedkubbe på høykant, men brannsikkerheten skal være vel ivaretatt i Mjøstårnet.

Det sikreste huset ved Mjøsa?

Mjøstårnet blir mer brannsikkert enn en betongblokk, hevder Swecos rådgivere.

At vi fyrer med ved i peisen, betyr ikke at alt tre brenner like godt. I hvert fall ikke hvis vi skal tro brannrådgiver Even Andersen fra Sweco, som har ansvaret for brannsikkerheten i det som skal bli verdens høyeste trehus.

– Brannsikringstiltakene gjør at denne trebygningen er langt sikrere enn en tilsvarende stål- og betongkonstruksjon. Mjøstårnet vil tåle selv en omfattende brann, hevder Even Andersen i en pressemelding fra Moelven, som har levert limtrebjelkene til det rekordbygget i Brumunddal.

Fram til 1997 var det forbudt å bygge trehus høyere enn tre etasjer i Norge. Dette skyldtes den gamle «Murtvangloven», som ble til etter bybrannen i Ålesund i 1904.

Mjøstårnet blir 81 meter høyt og vil ha 18 etasjer.

– Mye har skjedd siden Ålesund brant. Nøkkelen ligger i konstruksjonen og bruken av limtrebjelker, sier direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre.

Brenner ikke alene

Som kjent vil ikke en svær kubbe i peisen brenne opp så sant du ikke fyller på med småved rundt. Den store kubben vil få et lag med kull på seg, og bålet dør etter hvert ut av seg selv.

Samme prinsipp er fulgt i bygget ved Mjøsa, som er konstruert for å tåle et fullstendig brannforløp. Med det menes en brann som får utvikle seg fritt uten aktiv slokkeinnsats.

– Branntester viser at limtre får et beskyttende lag av kull som gjør at brannen ikke klarer å underholde seg selv. Selv etter lang tids branneksponering vil en limtrekonstruksjon med så solide dimensjoner som blir brukt i Mjøstårnet, ha en tilstrekkelig stor bærende kjerne av friskt trevirke. Konstruksjonene er også plassert med så stor innbyrdes avstand at en brann ikke klarer å holde liv i seg selv når det kun er konstruksjonene som brenner. Derfor ramler ikke tårnet sammen, selv etter en fullt utviklet brann i innredningen, forsikrer Even Andersen.

Ekstratiltak

I tillegg er det lagt inn en del ekstratiltak som man normalt ikke ville hatt i en vanlig bygning av stål og betong:

  • Limtreet: Limtrekonstruksjonene har så solide dimensjoner at de beholder bæreevnen gjennom et fullstendig brannforløp. Limtrekonstruksjonene er plassert slik at de ikke påvirker hverandre ved en brann.
  • Sprinkleranlegget: Et toppmoderne sprinkleranlegg dekker bygningen innvendig og utvendig. Det skiller seg fra et tradisjonelt sprinkleranlegg ved at det er dimensjonert for å kunne avgi større vannmengder, det har en uavhengig ekstra vannkilde, og større grad av overvåkning.
  • Tilrettelegging for brannvesenet: Eget kontrollrom med grafisk oversikt som muliggjør rask og effektiv slokkeinnsats. Brannalarmen har direkte overføring til brannvesenet og vannforsyningen til brannvesenet er fordoblet. .
  • Brannstrips: Det svakeste punktet i en trekonstruksjon ved brann er stålet som blir brukt i selve knutepunktet i konstruksjonen. Limtrekonstruksjonen har brannstrips for å beskytte stålplatene og dyblene i knutepunktene og skjøtene. Brannstripsene består av et stoff som utvider seg 20 ganger ved 150 grader celsius. Stripsene beskytter stålet mot temperaturøkning, tetter igjen åpninger og hindrer brannspredning.
  • Brannceller: Hver enkelt etasje, leilighet og hvert hotellrom er konstruert som en separat branncelle som vil begrense spredning av brann.
  • Fasadetiltak: Ytterveggelementene er innsatt med et brannhemmende materiale og hulrom i fasaden er brutt i hver etasje.

Se filmen om brannsikkerhet i Mjøstårnet her

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå