Det regner miljøgifter verden over

Såkalte PFAS-kjemikalier finnes i regnet overalt på kloden vår i mengder som gjør at regnvannet er utrygt å drikke, ifølge en ny studie.

Det regner miljøgifter verden over
Regn inneholder store mengder PFAS-miljøgifter. PFAS brukes blant annet til impregneringen i jakker, i matemballasje og i maling. Foto: Javad Parsa

PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) kalles ofte fluorstoffer eller «evighetskjemikalier,» ettersom de oppløses ekstremt langsomt. De ble først brukt i emballasje, sjampo og sminke, men nå finnes stoffene i hele miljøet vårt.

NRK skriver at PFAS er å finne i teflonpannene våre, i impregneringen i allværsjakkene våre og i store mengder matemballasje, papir og maling.

– Det finnes ingen steder på jorda der regnet kan betraktes som trygt å drikke, ifølge målingene vi har gjort, sier professor Ian Cousins ved Stockholms universitet.

Han er sjefforfatter bak studien, som ble publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology tidligere i august.

PFAS i regnet i Antarktis

Data som er samlet inn siden 2010, viser at også i Tibet og Antarktis er PFAS-nivået over grensen for hvor mye som kan aksepteres i drikkevann. Vanligvis regnes disse to regionene for å ha det reneste miljøet i verden. Nå har regnvannet deres 14 ganger mer PFAS enn nivået som er tillatt av det amerikanske miljødirektoratet EPA.

Kravene fra EPA gjelder drikkevann og ikke alt vann, noe også Audun Heggelund i Miljødirektoratet presiserer overfor NRK.

I land der man ikke bruker regnvann til drikkevann, er altså ikke dette like kritisk. I studien skriver imidlertid forskerne også at man bør kunne forutsette at regnvann er trygt for mennesker å drikke også i industriland.

Kan påvirke barns immunforsvar

– Det er lave PFAS-verdier i norsk drikkevann. Det er jo det som er det viktige her. For det er det de fleste av oss får i oss til daglig, sier seniorrådgiver Anders Bekkelund i Folkehelseinstituttet.

EPA justerte nylig sine retningslinjer og krav til PFAS-innhold i vann etter at det ble oppdaget at kjemikaliene kan påvirke immunforsvaret til barn og påvirke hvordan kroppen responderer på vaksiner. Stoffene samler seg dessuten i kroppen når de er inntatt.

Andre problemer som kan oppstå, er blant annet problemer med fruktbarhet, forsinket utvikling hos barn og økt risiko for overvekt, prostatakreft, nyrekreft, testikkelkreft og økt kolesterol. Det har ulike studier vist.

Les også

Vil aldri forsvinne

Cousins sier PFAS-kjemikaliene nå er såpass utbredt og såpass vanskelig å bryte ned at de aldri vil forsvinne fra kloden.

– Vi har gjort planeten vanskelig for mennesker å bo på ved å forurense den til et punkt der ingenting er rent. Vi har krysset en grense for planeten, sier han.

Imidlertid finnes det et tydelig lyspunkt. PFAS-nivåene i mennesker har faktisk falt ganske kraftig de siste 20 årene. PFAS-nivåene i omgivelsene våre har vært stabile gjennom de siste 20 årene.

Har strammet inn retningslinjene

Det som har forandret seg, er først og fremst retningslinjene. Grensene for hvor mye PFAS man kan ha i lufta og vannet, har endret seg flere millioner ganger rundt om i verden siden begynnelsen på 2000-tallet.

– Det skjer fordi vi har lært mer om hvor giftige disse stoffene er, sier Cousins.

Professoren mener man må lære seg å leve med PFAS i vann og luft.

– Jeg er ikke spesielt bekymret for hverdagslig eksponering i fjell- eller bekkevann, eller i maten vår. Vi kan ikke unnslippe det. Vi må bare lære oss å leve med det, sier han.

– Skal ikke være redd for regnvann

Samtidig presiserer han at det ikke er en god situasjon.

– Vi har forurenset miljøet til et punkt der vanlig bakgrunnseksponering egentlig ikke er helt trygt lenger.

Heggelund mener stoffene kan føre til økt forekomst av visse lidelser framover på grunn av den høye konsentrasjonen. Men likevel:

– Man skal ikke være redd for regnvann. Man skal ikke være redd for å bade. Man skal ikke være redd for å spise fisk.

Det jobbes for å få på plass et europeisk forbud mot PFAS, som NRK skriver kan komme om to til tre år.

Les også