– Ingen kommer til å kjempe militært mot USA om Grønland, sa visestabssjef i Det hvite hus, Stephen Miller, til CNN natt til mandag.
Han hintet til at USA ikke egentlig trenger å bruke militærmakt mot et land med så få mennesker, Miller stilte også spørsmål ved Danmarks rett til å styre Grønland.
Trump, på sin side, later som han ikke forstår hvorfor spørsmålene om Grønland kommer. Men like etter angrepet på Venezuela la Katie Miller – Stephen Millers kone og tidligere talsperson for Trump – ut et bilde av Grønland dekket i det amerikanske flagget og ordet «SNART».
Hun er nær nok til at alle oppfatter signalet. Og fjern nok til at Trump kan le det bort, mens han får gjentatt at USA «må ha» Grønland.
Mineraler eller sikkerhet?
Det store spørsmålet er hvorfor Trump «må ha» Grønland.
Hovedmistanken retter seg mot mineraler. Grønlands myndigheter har forbudt å hente ut malm med høyt uran-innhold, og dermed ble enkelte mineralprosjekter lagt på is. Gruveselskapene håper at uranforbudet oppheves hvis USA overtar øya.
Grønlandske myndigheter har også sluttet å gi tillatelser til oljeboring. Selv om Grønland har store oljeforekomster, har ingen gjort drivverdige funn – verken norske Statoil eller amerikanske Chevron og Exxon.
Selv om Trump sikkert gjerne vil oppheve forbudet, er det neppe en god nok grunn til å angripe Grønland.
– Et nytt Sørkinahav
Trump selv sier at behovet for å ta Grønland handler om sikkerhet, ikke mineraler.
– Vi har så mange områder for mineraler og olje, vi har mer olje enn noe annet land i verden. Vi trenger det [Grønland] for nasjonal sikkerhet. Ser man opp og ned kysten av Grønland, ser man russiske og kinesiske skip overalt, sa Trump i desember.
Grønland ligger strategisk til når Nordvest- og Nordøstpassasjen åpner seg. På et møte i Arktisk råd i 2019 skal USAs utenriksminister Mike Pompeo ha lagt vekt på kontroll over disse rutene. Han advarte også mot Kinas nærvær i området.
– Ønsker vi at Polhavet skal forvandles til et nytt Sørkinahav, fullt av militarisering og konkurrerende territoriale krav, skal Pompeo ha spurt.
Ønske om kontroll
-forsker Karsten Friis sier det ikke finnes kinesiske militærfartøy i Arktis og at Trump overdriver trusselbildet. USA har allerede en militærbase på øya og kan øke tilstedeværelsen når de vil. Det har de ikke gjort. Tvert imot har de trappet kraftig ned.
Likevel kan det være at Trump mener det han sier om sikkerhet. Det handler kanskje ikke om flere soldater, men om kontroll.
Da Grønland planla å bygge ny flyplass for noen år siden, var det både en kinesisk investor og entreprenør inne i bildet. Trumps forsvarsminister James Mattis skal personlig ha grepet inn for å avverge dette.
Kina har også investert i gruvedrift på Grønland. De eier fortsatt en liten andel av den store Kvanefjeld-forekomsten.
Ifølge en dansk statsvitenskapelig artikkel har den grønlandske regjeringen ønsket kinesiske investeringer. Blant annet fordi økonomisk vekst kunne øke sjansene for uavhengighet fra Danmark.
Svalbard og Island?
Trump har i mange år ønsket å kjøpe Grønland. Han har argumentert med mineraler og sikkerhet, men også historie og ekspansjon. Trump har nevnt kjøpet av Alaska i 1867 og kalt Grønland en «stor eiendomsavtale».
Nå argumenterer han med at en overtakelse også vil være det beste for EU. Grønland har en liten befolkning og Danmark har ikke brukt penger på militær beskyttelse, ifølge Trump.
Tirsdag kveld holder Danmarks utenrikskomité krisemøte med ett punkt på dagsordenen: «Kongerikets forhold til USA».
– Vi i Europa bør heller ikke føle oss for trygge. Han kan like godt finne ut at han trenger Svalbard eller Island, hvis han invaderer Grønland, sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, til DN.
Fem får innreiseforbud
To dager før julaften gjorde Trump to ting som påvirker Danmark:
- Han utnevnte en «spesialutsending» med oppgave å gjøre Grønland amerikansk.
- Han stanset fem vindparker som bygges på østkysten av USA. Ørsted-aksjen falt 15,8 prosent.
Selv om disse to tingene ikke henger sammen (Trump har lenge vært imot vindkraft), viser det hvor lett presidenten kan presse et annet land. Toll og sanksjoner er andre pressmidler Trump gjerne bruker.
I julen fikk fem nye europeere innreiseforbud i USA fordi de har jobbet mot netthat og falsk informasjon. En av dem er tidligere EU-kommissær Thierry Breton, som var med på å lage EUs regelverk for digitale plattformer.
Da opphører det hele
Danmark har gått foran i arbeidet med løsriving fra amerikanske tek-selskaper. Også norske myndigheter oppfordrer alle til å ha en exit-strategi, men det har ikke blitt lagt særlig tyngde bak det.
Skatteetaten omgikk nylig statens rammeavtale for å kunne velge fire nye år med Microsoft. Tolletaten har inngått avtale med Palantir, et mildt sagt kontroversielt overvåkningsselskap.
Hvis Trump nå invaderer et annet Nato-land, trenger vi ikke bare å løsrive oss fra amerikansk programvare. Da må Europa også klare seg militært uten USA.
Nato er bygget opp for at landene ikke lenger skulle angripe hverandre. Og som Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier:
– Dersom USA angriper et annet Nato-land, da stopper alt opp.
Ekspert peker på 75 år gammel traktat: : – Gir USA nærmest ubegrenset tilgang til Grønland
