KLIMA

Det er teknologisk mulig å nå togradersmålet

Det konkluderer ny, stor klimarapport.

Klimaendringer. Global oppvarming. Illustrasjonsfoto Klimaendringer. Global oppvarming. Solkraft / solcellepanel Illustrasjonsfoto
Klimaendringer. Global oppvarming. Illustrasjonsfoto Klimaendringer. Global oppvarming. Solkraft / solcellepanel Illustrasjonsfoto Bilde: colourbox.com
8. juni 2012 - 07:29
Vis mer

Om halvannen uke presenteres rapporten «Global Energy Assessment» (GEA) på FN-møtet Rio+20 i Brasil.

For første gang har klimaforskere laget en omfattende og integrert studie av hele det globale energisystemet, ifølge FN.

Og konklusjonen i rapporten er tydelig:

Verden kan legge om energiproduksjonen slik at man når målet om å begrense global opp­varming til to grader.

Les også: Vil bleke byer mot global oppvarming

60 scenarioer

– Beskjeden er klokkeklar: Vi kan gjøre det, og vi kan gjøre det nå. All teknologien er der, sier den amerikanske klimaforskeren Bob Corell (77) til Teknisk Ukeblad.

Han er en av hovedforfatterne bak den 1900 sider lange rapporten. I den har forskerne ­utarbeidet hele 60 scenarioer for verdens energi­fremtid frem til 2050.

Hele 41 av scenarioene viser at man kan kutte klimagassutslippene nok til å nå togradersmålet, samtidig som verdens befolkning får tilstrekkelig med rimelig energi.

Borten Moe: – Jeg er klimaoptimist

I tillegg oppfyller ­scenarioene flere andre kriterier, som å redusere luftforurensing og løfte halvparten av verdens befolkning ut av fattigdom, ifølge Corell.

– Hvert av scenarioene i rapporten balansererer fornybar og annen energi på forskjellige måter. Men alle bruker eksisterende teknologi, som vind, solceller, fangst og lagring av CO2, vannkraft og atomkraft, sier Corell, som tidligere har jobbet som rådgiver for Ronald Reagan, Al Gore og nå for Barack Obama.

Forskeren, som er utdannet ingeniør og oseanograf, er en av lederne ved organisasjonen «Global Environment Technology Foundation».

IEA: – Vi når ikke togradersmålet

Article3159_Image5257.jpg

Energisparing

– Vi kommer til å trenge mye innovasjon, men først og fremst med tanke på energisparing og energieffektivitet. Vi kan ta førti prosent av de nødvendige kuttene på den måten, sier Corell.

Videre legger rapporten vekt på at forskjellige deler av verden trenger forskjellige løsninger.

– Det som virker i Bangladesh, virker ikke nødvendigvis i Chicago. Det kommer til å bli en miks av sentraliserete systemer som smartnett, og desentraliserte systemer, sier Corell.

Et annet område rapporten tar for seg i detalj, er byggeindustrien.

– Konklusjonen er at man kan kutte mellom 70 og 90 prosent av energibruken i bygninger innen 2050, sier Corell.

Men til tross for at Corell mener omformingen av energisystemet er mulig å gjøre teknologisk, er han ikke overbevist om at det vil bli gjort.

Les også:

– Klimautslippene må ned før 2020

– En fare for at man handler for sent 

Look to Sweden

– Det handler om politisk lederskap, som vi mangler. Men se hva som har skjedd i Sverige, deres historie er fantastisk. De har kuttet sine utslipp med femti prosent, samtidig har Sverige opprettholdt sin økonomiske vekst. De har hatt statsministere som har ledet an, sier Corell.

– Store investeringer må til for å endre ­verdens energisystemer?

– Det handler ikke om hvorvidt man har ­pengene, men om hvor man bruker dem. Istedenfor å lage et kullkraftverk, må man lage noe annet. Vi kommer uansett til å bruke enorme summer på å møte verdens energibehov de neste femti årene, sier Corell.

Han mener politiske ledere må ta energi og befolkningsøkning mer på alvor når de møtes i Rio, ikke bare snakke om klima og miljø.

– Men jeg er mer optimistisk nå enn på lenge, fordi vi nå vet hva vi kan gjøre og at det er en vei fremover, sier Corell.

Les også:

– Trenger ny jordklode for å dekke forbruksveksten 

Klimaforskningen tørker inn

Varsler mer ekstremvær

Frp til kamp mot klimafundamentalister

«The Climanator» vil ha klimaaction

Trær kan bli den nye klimavalutaen 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.