Jotun, fra venstre Gunnar Lamvik, seniorforsker Sintef, Marta Mathisen, siv.ing Sintef, Fredrik Urdahl direktør for produksjon og logistikk og Jon Øverbø, fabrikksjef, begge Jotun.
Jotun, fra venstre Gunnar Lamvik, seniorforsker Sintef, Marta Mathisen, siv.ing Sintef, Fredrik Urdahl direktør for produksjon og logistikk og Jon Øverbø, fabrikksjef, begge Jotun. (Bilde: Joachim Seehusen)

– Det er et gap mellom hva teknikk kan gjøre for oss og hva vi får ut av teknikken.

Jotun investerer 15 millioner i et nytt forskningsprosjekt. Målet er å bli 15 prosent bedre.

Produksjonssystemer blir stadig mer komplekse, digitalisering krever nye rutiner og mann-maskin interface, eller HMI, er stadig oftere på dagsordenen.

Spre kunnskap

Jotun har startet et FoU-prosjekt der målet er å utnytte innovasjon bedre og effektivisere informasjonsflyten mellom konsernets 35 fabrikker over hele verden. Prosjektet skal løpe over tre år, og det har en ramme på 15,3 millioner kroner der NTNU og Sintef bistår som forskningspartnere.

Om prosjektet

Prosjektet startet våren 2015 og skal løpe til 2018.
Kostnadsrammen er 15 millioner kroner, av dette er 6 millioner støtte fra Norges forskningsråd.
Hovedmålet er å utvikle mer effektive systemer for innovasjon og distribusjon på Jotuns 35 fabrikker i 21 land.
Produktivitetsgevinster opp mot 15 prosent er målet, og dermed en inntjening på tresifret millionbeløp hvert år.

Prosjektleder Fredrik Urdahl, direktør for produksjon og logistikk i Jotun, sier behovet er stort, og det har vært der lenge. Han forteller at da Jotun var et norsk selskap, satt eksperter på hovedkontoret og reiste ut til fabrikkene.
– Nå er vi et ekte globalt selskap, og vi ser at å sitte med en gruppe konsulenter på hovedkontoret ikke er måten å jobbe på.

Les: Jotun fikk gode resultater med laser til nivåmåling.

Optimaliserer bruken av teknologi

– Det er et gap mellom hva teknikk kan gjøre for oss, og hva vi får ut av teknikken. Hvis vi driver optimalt, er det i noen tilfeller mulig å doble produksjonen med eksisterende utstyr. Vi kan øke oppetiden, og vi kan redusere skrot, sier Urdahl.
Han ser det som realistisk at produktiviteten skal kunne vokse med 15 prosent som følge av prosjektet. Både Gunnar Lamvik, seniorforsker på Sintef, og førsteamanuensis Torbjørn Netland fra NTNU mener målet er realistisk. Og de er klare på at det er et tungt forskningselement i det Jotun nå gjør.
For to år siden oppgraderte Jotun produksjonssystemene, men det viste seg at det alene ikke ga ønsket effekt.
– Vi spurte oss selv, hvordan skal vi fange opp alle kompetansen og spre den til alle?

Jotun, førsteamanuensis Torbjørn Netland, NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Jotun, førsteamanuensis Torbjørn Netland, NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Foto: Joachim Seehusen

Startet fra NTNU

Sivilingeniør Marta Mathisen ved Sintef tok for noen år siden sin mastergrad ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, hun brukte Jotun som case og er nå ansatt i Sintef og er med i forskningsprosjektet.
– Gjennom denne forskningen vil vi vite hva som virker. Det er først og fremst Torbjørn Netland fra NTNU som har vært sentral i å initiere prosjektet fra forskningssiden, sier Urdahl.
Målet er å utvikle praktiske verktøy for å spre innovasjon og opprette selvbærende nettverk.
– Utvikling av best practice skjer i hver fabrikk, men vi får ikke full uttelling før alle gjør det. Vi må utvikle et system som gjør at vi får det til uten av hovedkontoret styrer alt, det er utfordringen, sier Urdahl.
For å få det til må det lages evalueringsverktøy som fungerer, programvare for trening. Jotun gjør også en total restrukturering av den interne opplæringen. Den flyttes fra skolebenken til arbeidsplassen.

Les: Med lærlinger som råmateriale

Nye krav til leverandører

Som forsker er Netland begeistret over å få anledning til å bruke Jotun som forskningsarena. Han sier de blant annet vil behandle forskjellige fabrikker litt ulikt når det gjelder systemer for selvevaluering, og så samle data. Forskningen består da av å kunne dokumentere hva som virker.
– NTNU ligger i forskningsfronten innen dette, men vi trengte en bedrift. Potensialet er stort, det er likevel ganske unikt at Jotun lar oss forske hos dem som de gjør, sier Netland.
Urdahl forteller at en fabrikk i Tyrkia utviklet et nytt system for kvalitetskontroll. Det nye systemet reduserte tidsbruken dramatisk.
– Målet med prosjektet er at slike nyvinninger skal spres så raskt og effektivt som overhodet mulig.
Selv om jotunprosjektet er i startfasen, er de første endringene allerede på plass, det gjelder også leverandørene.
– Vi ser ofte at innkjøringsfasen er for lang for nytt utstyr. Nå er vi begynt å ta inn i avtalene med leverandørene at det skal være med et antall timer opplæring.

Les også: Roboter blir våre nye «astronauter» under vann