Da moren begynte å ha med seg ferdigrenset drikkevann, protesterte hun ikke. Hun kom heller ikke med innvendinger da moren mente at mikrobølgeovner var farlige. Det angrer Christine Rehn Jensen på nå, for i årene etterpå begynte moren å tro på stadig flere konspirasjonsteorier. Nå lever mor og datter i hver sin virkelighet, og det har Jensen skrevet bok om. I Mamma er konspirasjonsteoretiker beskriver forfatteren hvordan moren sakte, men sikkert mistet sin normale virkelighetsoppfatning. Da tankegangen og oppførselen ble bisarr, begynte familien å protestere, men det var for sent.
Hørt om «medbeds»? Det står for medical beds og er en fantastisk teknologi som vi i Teknisk Ukeblad Media gjerne skulle skrevet mye om hvis den bare hadde eksistert. De som tror på medbeds mener at det finnes hemmelige «medisinske senger» som kan kurere alle sykdommer, reversere aldring og til og med regenerere amputerte lemmer. Dette er en militær teknologi som holdes skjult for folk flest. Hvis man legger seg i en slik seng, så kan man bli kurert for kreft og demens.
«Medbeds» er en av de store konspirasjonsteoriene i vår tid, og Jensen forteller i boka si hvordan konspirasjonsteoretikere rundt i verden avviser livsviktig medisinsk behandling for seg og barna sine fordi de tror så sterkt at lanseringen av medbeds er rett rundt hjørnet.


Sølv-vann mot HIV
Det tilsettes fluor i norsk drikkevann. Falske guder fra en annen planet har skrevet Bibelen. Marilyn Monroe og Elvis Presley er foreldrene til Julian Assange. Koronavaksinene var et skjult masseutryddelsesvåpen. Skoleskytingene i USA er iscenesatt av myndighetene, og de gråtende foreldrene du ser på TV er skuespillere. Prinsesse Diana lever. Jorda er flat.
Tusenvis av mennesker over hele verden tror på slike ideer av hele sitt hjerte. Man kan gjerne le av det, men det bidrar ikke til å bekjempe problemet. Fenomenet handler ikke om manglende intelligens, men om psykologiske mekanismer: Behov for kontroll, tilhørighet og mening. Selv oppegående mennesker med god teknologisk innsikt kan bli fanget i slike ideer hvis de ikke møter motargumenter tidlig.
En mekanisme som forsterker konspirasjonsteorienes eksistens og utbredelse, er algoritmene i sosiale medier. Hver uke publiserer Helt Digital en liste over hvilke norske kilder som skaper mest engasjement i sosiale medier. Da er Document.no nesten alltid på topp fem, enda det er et bittelite nettmedium målt i lesertall. Innholdet som tar Document.no til topplista, er ytre høyre-orientert innhold preget av islamfiendtlige fortellinger og innvandringskritikk.
Det mest polariserende innholdet i sosiale medier er dessverre også det mest engasjerende. I årenes løp har sosiale medier som Facebook oppdaget at hatprat er mer vellykket for forretningsmodellen deres enn likes og hjerter, og det har gjort at sinnafjes blir vektet fem ganger så sterkt som likerklikk i Facebooks algoritmer. Vi blir alle eksponert for hatprat, desinformasjon og konspirasjonsteorier mye oftere enn før fordi det lønner seg for de globale gigantene.
Desinformasjon får også enorm spredning i ekkokamre der det ikke stilles kritiske spørsmål, der konspirasjonsteoretikere får vann på mølla og der kvakksalvere tjener penger på sølvvann mot HIV og boxershortser som støter bort stråling fra mobiltelefoner.
Donald Trump bidrar
En annen mekanisme som bidrar til konspirasjonsteorienes framvekst, er at Donald Trump henter legitimitet i kretser som tror på konspirasjoner. Trump har bygget sin maktbase blant folk som føler seg utstøtt og mislykket i det amerikanske samfunnet, og der har konspirasjonsteorier godt fotfeste. Mange amerikanske stakkarer håper at Donald Trump snart skal lansere «medbeds».
Trump selv har ikke løftet en finger for å avkrefte dette. Tvert i mot delte han i fjor et AI-generert klipp hvor en falsk versjon av ham selv lover et «medbed-kort» til alle amerikanere og beskriver disse sengene som en mirakel-teknologi som skal kurere alle sykdommer og innlede «en ny æra i amerikansk helsevesen». Klippet var laget som et fiktivt Fox News-innslag og ble senere slettet, men delingen hans har blitt tolket som en indirekte promotering av «medbeds»-konspirasjonen.
Tidligere var konspirasjonsteorier den obskure fetteren til overtro og religion. Men akkurat da vi begynte å høre mindre fra Gud, Jesus og Den hellige ånd, omtrent samtidig som New Age-ideene om healing og horoskop mistet nyhetens interesse – da steg konspirasjonsteoriene frem fra skyggene.
Det hviler et ansvar på deg
Stilt overfor et slikt fenomen, har våre lesere en oppgave. Mange er ingeniører, jobber i tekniske yrker, forskningsmiljøer eller industrien. Lesere av Teknisk Ukeblad og Digi vet hvordan kunnskap bygges — gjennom eksperimenter, målinger og usikkerhetsmarginer. Du som leser dette vet forskjellen på dokumenterte funn og løse påstander. Derfor hviler det også et særlig ansvar på deg.
Mennesker som forstår fysikkens lover, vitenskapelige metoder og kildekritikk har et samfunnsansvar for å være motstemmer i middagsselskapet og i vennegjengen. Ingeniører må ikke bare bygge broer av stål, men også bro mellom fakta og folk. Forskere og eksperter må si imot, ikke heve seg over kunnskapsløshet.
Kampen mot konspirasjonsteoriene kommer ikke til å vinnes i kommentarfeltet. Den vinnes rundt lunsjbordet, i familieselskapet og på tur med naboen. Hver gang noen våger å si: «Det stemmer faktisk ikke, og jeg kan forklare hvorfor», flyttes samtalen et lite hakk mot virkeligheten.
Kristina Fritsvold Nilsen har tidligere jobbet sammen med Christine Rehn Jensen i Romerikes Blad.





