– Vi har sett bekymringsfulle rapporter som viser at så mange som halvparten av norske små og mellomstore produksjonsbedrifter har en svært lav automatiseringsgrad. Det bør vær en tankevekker for både politikere og næringslivsledere, sier Rem.
– Vi har sett bekymringsfulle rapporter som viser at så mange som halvparten av norske små og mellomstore produksjonsbedrifter har en svært lav automatiseringsgrad. Det bør vær en tankevekker for både politikere og næringslivsledere, sier Rem. (Bilde: ATLE ABELSEN)

Det brenner på kjøkkenet

Midt i karriereløpet, brenner divisjonsdirektør Håkon Rem i Siemens for flere hjertesaker av stor betydning for industrien og automatiseringsbransjen. Som styremedlem i NFA har han også anledning til å gjøre noe med det.

«Det brenner på kjøkkenet» har blitt et språklig bilde for at noe viktig står på spill, og at det haster. Når Håkon Rem (47) tar imot Automatisering på kjøkkenet i sitt særdeles velordnede hjem på Lørenskog rett utenfor Oslo, slår hans entusiasme ut i full fyr når vi kommer inn på hjertesakene han brenner for:

Automatiseringsbransjen er inne i et historisk tidsvindu for å være med på å påvirke industripolitikken så vi får en leve­dyktig norsk industri også den dagen det blir merkbart mindre olje og gass å hente utenfor våre kyster. Bransje­organisasjonene IFEA og NFA, der Rem er styremedlem i den siste, er inne i en prosess som kan og bør – etter Rems mening – føre til et tettere samarbeid for å gjøre bransjens stemme tydeligere og mer kraftfull i de politiske prosessene. Hans tredje brannfakkel handler om etikk og moral i næringslivet.

Tidsvindu

Håkon Rem

  • Født på Lillehammer i 1969
  • Diplomoppgave fra NTNU (kybernetikk) 1995
  • Gift, tre barn rundt 20, bor på Lørenskog utenfor Oslo
  • Kona Eva Britt er utdannet rektor, jobber som inspektør i Nittedal
  • Begynte i Siemens i 1996, har gått gradene der siden. Er nå divisjonsdirektør for industriell automasjon. Sitter i konsernledelsen i Siemens Norge
  • Leder av Menighetsrådet i Lørenskog. Engasjert i samlivsterapi sammen med kona, gjennom menigheten. Aktiv og glad i mange typer idrettsaktiviteter på fritida.

– Når politikere og næringslivsledere bruker NHO-konferansen til å løfte fram digitaliseringen og hva den betyr for norsk industri, er det ekstremt viktig at automatiseringsbransjen kjenner sin besøkelsestid og står samlet bak våre hjertesaker. Vi har nå et tidsvindu der den nye industripolitikken blir utformet i Europa. Som representant for NFA og industrien har jeg møter med politikere og byråkrater på alle nivåer i departementene, og de viktigste beslutnings­takerne er veldig oppmerksomme på at det er nå det skjer, Rem.

Divisjonsdirektøren i Siemens mener at den internasjonale konkurransen kommer til å bli betydelig hardere framover, og at digitalisering og automatisering vil bli enda viktigere for de bedriftene som vil overleve.

– Vi har sett bekymringsfulle rapporter som viser at så mange som halvparten av norske små og mellomstore produksjonsbedrifter har en svært lav automatiseringsgrad. Det bør vær en tankevekker for både politikere og næringslivsledere, sier han.

Rem mener at uvitenhet gjør at mange tror at digitalisering bare er et nytt ord på det man har drevet på med i årevis.

– Man har ikke tatt inn over seg at det innebærer revolusjonerende, ny teknologi og nye metoder. Vi kommer til å jobbe på helt nye måter når det meste blir digitalisert og virtuelt, tror han.

Les: – Det er jo fortsatt industribedrifter der ute som ikke engang har begynt å automatisere.

Ungdommen er løsningen

Likevel er ikke Rem pessimistisk når det gjelder framtida og utfordringene som den norske industrien står overfor. Han peker på at nye generasjoner med ungdommer er på vei inn i arbeidslivet og industrien, som har et helt annet forhold til dette enn tidligere generasjoner.

– Dette blir den første «heldigitale» generasjonen. De som er vant til å forholde seg til digitale verktøy og interaktive systemer. De har erfaring fra alt fra digitale undervisningssystemer til gaming. Og de er vant til å være koplet opp i et nettverk, i virtuelle samfunn. Det blir en god erfaring å ta med seg i den nye virkeligheten som industrien er på vei inn i.

Rem peker på et fortrinn han mener at den norske industrien kan ha i forhold til sine utenlandske konkurrenter.

– Industrien i de fleste andre land er mer hierarkisk bygget opp, med mer oppdelte fagdisipliner og ditto silotenking. I Norge er vi faktisk mer vant til å dele erfaringer og å jobbe på tvers av fagdisiplinene. Dette kan være en kjempefordel for industrien dersom vi klarer å utnytte denne samarbeidsånden. Også dette vil bli forsterket av nye generasjoner fag­personer som er vant til digitalt samarbeid i virtuelle nettverk.

Han viser også til den sterke stillingen som likestillingen har i Norge. Selv om oppslutningen om realfagene hos kvinnene kunne og burde vært sterkere, er den høye deltakelsen i arbeidslivet og på ledelsesnivå en styrke for industrien. Kvinner er også tradisjonelt mer samarbeidsorientert enn menn, noe som kan bli en fordel når kravet til flerfaglige samarbeid øker.

– Med de utfordringene som både foreningene og ikke minst industrien står overfor, mener jeg at NFA og IFEA bør finne en optimal samarbeidsform for å kunne tale klart og tydelig med én stemme på vegne av industrien overfor politikerne, sier Rem.
– Med de utfordringene som både foreningene og ikke minst industrien står overfor, mener jeg at NFA og IFEA bør finne en optimal samarbeidsform for å kunne tale klart og tydelig med én stemme på vegne av industrien overfor politikerne, sier Rem. Foto: ATLE ABELSEN

Sikkerhet

Hva så med automatisering og sikkerhet? Tradisjonelt har automatiseringsfolk vært mer opptatt av prosess enn av sikkerhet, i sine lukkede systemer.

– Her ser vi en tydelig utvikling. Det er riktig at det trengs mer nettverks- og IT-kompetanse hos fagfolkene innen auto­matisering, på samme måte som det trengs mer prosesskunnskap hos IT-folkene. Men IT-sikkerhet har også blitt en viktig, integrert del av porteføljen og fagkunnskapen til automatiserings­folkene.

Han peker på at det er to forskjellige kulturer som støter mot hverandre når automatisering og IT snakker om sikkerhet. Innen automatisering er man mest opptatt av tilgjengelighet og oppetid, mens IT-folk er opptatt av virus, hacking, sabotasje og spionasje.

– Men bevisstheten om det siste er stigende også hos automatiserings­folkene. Bransjen ser selv utfordringene og kommer med forslag til løsninger. Også hos IT-folk ser vi en økt forståelse for at det ikke bare er å stoppe en maskin for å kjøre en patch. Det som henger etter et bevisst­heten om dette i styrerommene. Man kan være generelt opptatt av sikker­het og opptatt av sikre fabrikker, men har liten forståelse for hva det egentlig innebærer.

Les også: Samarbeid for fremtidens industri

Generalisten

Håkon Rem kan snakke lenge og engasjert om de store linjene og utvik­lingstrekkene i så vel utviklingen av auto­matiseringsfaget som industripolitikk. Likevel klager kollegaene over at det gikk tapt en god programmerer da sivilingeniøren «meldte overgang» til salg, og noe senere gikk inn i ledergruppen til Siemens.

– Jeg har alltid vært mer av en generalist, og liker aller best å ha den store systemoversikten, sier han. Det var også bakgrunnen for at han hoppet over på kybernetikk etter å ha begynt på data på NTNU helt på begynnelsen av 1990-tallet.

– Jeg ante først ikke hva kybernetikk var. Men fikk fort sansen for den mer industrirettede tilnærmingen til problemene, og at det her var mulig å se mer på helheten.

Helheten, og menneske-maskin-inter­aksjonen sto også sentralt da han tok
diplomoppgaven på alarmhåndtering og operatørstøtte for Troll-feltet.

Sterke personligheter

– Jeg har vært veldig heldig, og har fått jobbe under svært sterke personligheter og faglig dyktige folk både på det som den gang het NTH, og siden i Siemens. Jeg var blant Balchens aller siste «disipler», og hadde professor Tor Onshus som veileder på diplomen.

Diplomen var en oppgave i samarbeid med Elsag Bailey, før det ble solgt til ABB.

– De hadde et utrolig spennende miljø, med mange dyktige folk som knapt var fylt 35. Jeg følte meg likevel mer tiltrukket av miljøet i Siemens, som hadde en bedre aldersspredning. Her fikk jeg jobbe med faglige klipper og nestorer som Lars Anderud-Larsen, Hans Gustav Engen og Martin Granly. Jeg hadde en bratt læringskurve, men var kanonheldig som kom inn i en tid da disse var på topp og kunne øse av en nærmest uuttømmelig kilde av kompetanse og erfaring.

Foreningsarbeid

Etter noen år med industriprosjekter og prosjekteringsarbeid, slo han over på salg på begynnelsen av 2000-tallet. Han engasjerte seg tidlig også i foreningsarbeidet i NFA, og har vært med i kurskomiteer både her og i IFEA. I fjor gikk han også inn som styremedlem i NFA.

– Med de utfordringene som både foreningene og ikke minst industrien står overfor, mener jeg at NFA og IFEA bør finne en optimal samarbeidsform for å kunne tale klart og tydelig med én stemme på vegne av industrien overfor politikerne. Hvordan dette samarbeidet skal meisles ut og utvikles, vil styrene i de to foreningene forhåpentligvis bli enige om i løpet av høsten. Stemningen er positiv og konstruktiv, så jeg er overbevist om at vi kommer fram til en optimal løsning for alle parter, tror han.

Les: NFA og Ifea går sammen om å nå ut til myndigheter, forvaltning og norsk industri.

Sjelden blomst

Når det gjelder interessen og gløden for realfagene, spøker han med at han er litt av en sjeldenhet både i egen familie og blant kollegaer. Som en av ytterst få på NTH hadde han verken en mor eller far som var ingeniører. Hjemme på Ottestad utenfor Hamar var mor bibliotekar, faren var tannlege. Heller ingen av hans fire søsken ble realister, men alle ble akademikere. – Jeg er familiens industrielle alibi, smiler han.

Men når realfagsgenet først har fått fotfeste, manifesterer det seg ofte også i de kommende generasjonene. Sammen med kona Eva Britt (rektor) er han straks i ferd med å slippe det tredje og siste barnet ut av redet. Både eldstejenta (94-modell) og gutten i midten (96) valgte realfaglig retning, gutten sågar kybernetikk som faren. Også yngstejenta (98) har tydelige evner og interesse i samme retning.

Kanskje ikke så rart, siden han giftet seg allerede før studiene på NTH startet, og eldstejenta kom før han gikk i gang med siste året. – Årene i Trondheim ble preget av familieplikter ved siden av studiene. Siste året var jeg student fire dager i uka, og fulltidspappa den femte. Da måtte jeg også jobbe en del i helgene for å holde tritt med progresjonen, sier han.

Menighetsarbeid

Familiemannen er også svært fremtredende på hjemmebane, der han blant annet har engasjert seg som leder for menighetsrådet i Lørenskog. Menighetsarbeidet og interessen for de mellommenneskelige forhold bidro også til at han, sammen med kona, i 2003 tok et år fri fra arbeidet og spesialiserte seg som samlivsterapeut gjennom organisasjonen «Ungdom i Oppdrag» (Youth in Mission).

Studieåret førte paret til Hawaii, Kina, Filippinene, New Zealand og noen flere asiatiske land før de nå kan tilby både nyetablerte og «gamle» par relasjonskompetanse gjennom menigheten. – Vi har en gruppe vi kaller Familiefokus, der vi hjelper par gjennom vanskelige faser, og unge par får litt «preventive råd» når de skal sette kurs i samlivet.

Etikk og moral

Det er antakelig samme interesse og personlighetstrekk som bidrar til at Rem er svært opptatt av at næringslivet og industrien skal følge ikke bare lover og regler, men også bør ha et etisk fundament og følge moralske regler i sin virksomhet.

– I det lange løp tjener man på redelighet og god moral. Siden jeg også sitter i Siemens’ konsernledelse i Norge, har jeg mulighet for å bidra til at vi følger slike prinsipper også i forretningslivet. Jeg er overbevist om at både «gråsoneaktiviteter» og direkte uredelighet er ulønnsomt i det lange løp.

Han føler et visst ubehag ved at Siemens internasjonalt, som flere andre industribedrifter, har hatt sine saker med irregulær forretningsdrift.

– Men disse sakene er tatt tak i av konsernet, og det er ryddet opp. Jeg vet også at dette er forhold som det internasjonale konsernet tar på ytterste alvor, og jobber kontinuerlig med å holde orden i, forsikrer han.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)