En stor seilbåt ble kastet opp på en parkeringsplass ved Rema 1000 vest for Molde sentrum under stormen Dagmar natt til 2. juledag i 2011. (Bilde: Scanpix)

SANNSYNLIGHET FOR STORM I NORGE

Det blir lenge til ny Dagmar

Selv hvis verdens klimautslipp skulle ta helt av.

DagmarS herjinger

  • Stormen rammet Sør-Norge første juledag 2011. På det meste var 1,2 millioner mennesker uten strøm.
  • Over 10 000 kunder var fortsatt strømløse etter to døgn, et tall som ble redusert til om lag 2000 etter at det hadde gått tre døgn.
  • Nær 1000 kunder opplevde avbrudd i over fire døgn, over 300 i fem døgn, og 150 i seks–ti døgn.

 

Det føles unektelig mer risikabelt å garantere at ulven ikke kommer, enn å rope «ulv, ulv» et par ekstra ganger. Men ja, stormen som blåste i fjor kommer sannsynligvis ikke tilbake før om flere tiår.

En tilsvarende vind vil statistisk sett komme tilbake bare en gang i løpet av 50 år for Vestlandet og 100 år for Østlandet, viser en rapport Kjeller Vindteknikk har skrevet for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Store skader

Første juledag i 2011 kom Dagmar feiende fra sørvest inn over kysten av den nordlige delen av Vestlandet. Vinden dreide etter hvert mer over fra vest og raste mot Østlandet.

Trær ble revet opp med roten og falt over kraftledninger flere steder. På det meste var 1,2 millioner mennesker uten strøm og telefondekningen lå nede i dagevis mange steder.

Meteorolog Knut Harstveit i Kjeller Vindteknikk er en av landets ledende ekstremvindeksperter og hevder at det mest oppsiktsvekkende med fjorårets romjulsstorm var vindretningen.

Dagmar kom nemlig mer fra vest enn så sterke stormer vanligvis gjør.

– Den trengte derfor langt inn i fjordene, påpeker Harstveit.

På sin ville vei inn i vestlandsfjordene gjorde den derfor skader på steder som normalt ikke blir rammet, i likhet med den brutale nyttårs­orkanen i 1992.

Les også: Det blåser ikke mer enn før

Dagmar blåste sterkest på Vestlandet. Kartene viser vindhastigheten  25. desember klokken 22.00, fra lyst til mørkt  i meter per sekund.
Dagmar blåste sterkest på Vestlandet. Kartene viser vindhastigheten 25. desember klokken 22.00, fra lyst til mørkt i meter per sekund. Kjeller Vindteknikk

Verst i vest

I indre deler av Nordfjord og Møre og Romsdal blåste det full storm med 25 m/s og over 40 m/s i kastene.

Kjeller Vindteknikk tror det var enda sterkere vindkast enn dette bak bratt terreng, men mangler målinger og beregninger for de mest ekstreme stedene.

Briksdalen i Stryn er imidlertid et typisk sted som opplever slike ekstremkast som oppstår når vinden passerer høye, bratte fjellrygger eller uregelmessige formasjoner og skaper såkalte tredimensjonale virvler.

«Dette er de mest omfattende skadene i Stryn Energis historie,» sa for eksempel Jan Træen, direktør i Stryn Energi etter at Dagmar herjet bygda i fjor.

Østlendingene hadde «bare» stiv kuling til sterk kuling, med full storm i kastene. Men også her førte den relativt uvanlige vindretningen til omfattende rasering av skog.

Ekspertene i Kjeller Vindteknikk vil ikke ta ordene «lenge til neste gang» i sin munn og sier at det er opp til andre instanser i samfunnet å vurdere hva deres tall skal bety for beredskapen.

Leder Lars Tallhaug understreker at det ikke finnes noen garanti for at neste Dagmar ikke er like rundt hjørnet, selv om den såkalte «returtiden» er henholdsvis 50 og 100 år.

– Det er likevel temmelig sannsynlig at vi bare får 20 slike stormer i løpet av 1000 år, sier Tallhaug.

Ikke bare vindretningen, men hvor stormen­ treffer, vil ha mye å si for skadeomfanget. Meteor­olog Knut Harstveit påpeker at en svært sterk storm langt inne på fjellet vil gi mye mindre oppstyr enn en svakere storm i Oslo.

– Ekstremvinden Berit tidligere på høsten var like sterk som Dagmar, men kom så vidt inn i et lite område i Hardanger. Og fikk derfor ikke samme oppmerksomhet, sier Harstveit.

Les også: Disse tiltakene kunne beskyttet New York

Ikke klimaendringer

Vindekspertene gjentar også budskapet om at det ikke finnes grunnlag for å si at menneskeskapte klimaendringer bidrar til flere stormer av typen Dagmar og Berit.

Klimaendringene vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremnedbør og havnivåstigning, men ingen vet om dette vil påvirke ekstremvinder.

– Hvis man ser 50–60 år tilbake i tid, har det vært en viss vindøkning i Norge. Men disse trendene i vindhastighet er bare signifikante for noen deler av Midt-Norge og Nord-Norge, sier meteorolog Erik Berge i Kjeller Vindteknikk.

Han tror ikke vi vil se stormer av typen Sandy der en klassisk tropisk storm går lenger nord som følge av varmere havvann og blir til en mons­terorkan i møte med nordligere vinterstormer.

Selv om Berit og Dagmar herjet langs norske­kysten i samme halvår, betyr det ikke at meteoro­logene kan konkludere med at nå kommer stormene oftere enn før.

– Et typisk værmønster er at vi gjerne får perioder med flere stormer etter hverandre, sier Berge.

Les også:

Teknologene kan bli de nye værgudene

- Temperaturen vil stige med fem grader innen 2100 hvis veksten i utslippene fortsetter

Superklimasenter kan havne i Tromsø

Kunnskap fjerner ikke klimatvil