NYE UBÅTER I 212CD-KLASSEN

Det blir ingen undervannsversjon av kryssermissilet NSM i de kommende norske ubåtene 

En nisjekapasitet som ikke blir prioritert, får TU opplyst fra Forsvaret.

Idas-utskytningskonteiner, med omtrent samme vekt og størrelse som en tungvektstorpedo, lastes om bord på KNM Uredd i 2016.
Idas-utskytningskonteiner, med omtrent samme vekt og størrelse som en tungvektstorpedo, lastes om bord på KNM Uredd i 2016. (Foto: tkMS)

En nisjekapasitet som ikke blir prioritert, får TU opplyst fra Forsvaret.

Forsvaret har i høst vært på storhandel i missilbutikken på Kongsberg og bestilt Joint Strike Missile (JSM) til F-35A og Naval Strike Missile (NSM) til fregatter og korvetter for 5,5 milliarder kroner.

I juli bestilte Norge og Tyskland NSM i en fellesanskaffelse verdsatt til 4,4 milliarder kroner.

Men én plattform i Forsvaret som ikke skal utrustes med kryssermissiler, er de kommende ubåtene i 212CD-klassen, etter det Teknisk Ukeblad får opplyst.

Ubåtversjon

Kongsberg Defence & Aerospace har på egen finansiell kjøl gjort studier av en eventuell tilpasning av NSM til et standard 533-millimeters torpedorør. 

Det har også vært inne som krav i den pågående ubåtanskaffelsen at nye ubåter skal være forberedt for NSM-SL («submarine launch»). For seks år siden meldte selskapet at de kunne være klare for testskyting og integrasjon av ubåtversjonen av missilet rundt 2025.

Illustrasjon av den kommende 212CD-ubåten som skal bygges fra 2024. Foto: tkMS

På omtrent samme tid i 2015, det vil si to år før Norge gikk sammen med Tyskland om å anskaffe nye ubåter i fellesskap fra det tyske verftet Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS), ble noen av kravene til en kommende ubåtklasse presentert på et seminar om ubåtteknologi i regi Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) der også ledere fra ubåtvåpenet og Forsvarsdepartementet deltok.

Her ble det lagt fram at det var meget aktuelt å utstyre de kommende ubåtene med kryssermissiler som supplement til langtrekkende torpedoer.

Det er åpenbart gjort veivalg underveis i prosjektet som har endret dette, i likhet med tanken om å kjøpe et allerede ferdig designet og utprøvd skrog. Om det er tilfelle med 212CD kan diskuteres.

Og akkurat som at det aldri ble noe av å utruste Ula-klassen med NSM-forgjengeren Pingvin, ser det heller ikke ut til at norske 212CD kommer til å seile med kryssermissiler om bord.

Ikke prioritert

Slik TU får det fortalt fra kilder med god kjennskap til prosjektet, regnes det å ha kryssermissiler på en ubåt som en nisjekapasitet de ikke vil prioritere.

I stedet for at 212CD skal risikere å avsløre sin posisjon ved å avfyre et missil, har Forsvaret andre våpenbærere å spille på. Kystkorvettene og fregattene har NSM, og når F-35A oppnår full operativ evne om tre års tid, er det med JSM i buken.

I denne kategorien ubåt er det ikke å være våpenplattform som er hovedoppgaven, men heller det å hente inn informasjon, overvåke og utgjøre en trussel for motstanderens mest verdifulle objekter. En skjult sensor som finner og følger målet kan være et ledd i en såkalt «kill chain», selv om den ikke har jobben som våpenleverandør.

Kort fortalt, det er ikke nødvendigvis slik at en ubåtversjon av NSM gir den største fellesoperative effekten for det norske forsvaret.

Les også

Idas

Det har også vært snakk om luftvernmissiler. Eksempelvis har tkMS i snart ti år jobbet med det de kaller «Interactive Defense and Attack System for Submarines» (IDAS) i samarbeid med Diehl Defence. Dette er først og fremst for selvforsvar mot helikoptre, der ubåtene kan angripe slike trusler uten å eksponere egne sensorer og når de opererer i kystnære farvann der rømningsrutene er få.

Konseptskisse av Idas. Foto: tkMS

Missilet er basert på Iris-T som vi kjenner fra F-16 og kommende kampluftvern.  Det er gjennomført flere tester med Idas, både med tyske U33 i 212A-klassen og på KNM Uredd i Ula-klassen i 2016 og 2017. Det er også mulig å bekjempe mindre fartøyer med missilet, eller å beskyte landmål, dog på ganske begrenset hold.

Selv om Norge ikke skal ha NSM-SL, kan dette likevel være aktuelt for andre potensielle kunder av den nye ubåten og som det vil være i det tyske verftets interesse å kunne tilby i konkurranse med for eksempel franske båtbyggere, ifølge industrikilder TU har vært i kontakt med.

Sett fra et industrielt ståsted, kan det også være muligheter for NSM-SL på ubåter som i dag har integrert UGM-84 Harpoon, men som ikke kommer til å klare å holde liv i disse missilene like lenge som ubåten. Et eksempel på dette kan være den australske Collins-klassen som skal være i drift til rundt 2040. 

Det bygges i Kiel og Bergen

Med en total kostnadsramme på 45 milliarder kroner, er anskaffelsen av nye ubåter til erstatning for Ula-klassen blant de største forsvarsinvesteringene Norge har gjort noen gang, bare slått av nye kampfly. Men ettersom F-35-anskaffelsen er delt opp i mindre kontrakter, er ubåtkjøpet den aller største enkeltkontrakten.

Etter cirka to og et halvt år med kontraktsforhandlinger ble Norge og Tyskland enige med verftet i mars i år. 

Forsvarsmateriell (FMA) og den tyske søsterorganisasjonen Das Bundesamt für Ausrüstung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr (BAAINBw) signerte kontrakten med tkMS i juli.

Det nye anlegget for vedlikehold av de seks norske og tyske 212CD-ubåtene skal være ferdig når den første ubåten leveres mot slutten av 2020-tallet. Foto: Forsvarsbygg/LPO arkitekter

Nå er FMA og BAAINBw i ferd med etablere et felles byggekontor i Kiel, og der er også verftet nå i gang med å sette opp ei ny produksjonslinje for 212CD da dette er en atskillig større ubåt enn det de tidligere har bygget. Det investeres cirka 250 millioner euro i dette anlegget. 

I Bergen er Forsvarsbygg i ferd med å bygge nye vedlikeholdsfasiliteter for ubåtene. Det regnes som beredskapsmessig viktig for Norge å ha et eget verft med evne til å reparere båtene, og dette er altså et statlig anlegg i motsetning til det tyske.

Med seks ubåter i drift vil det være et jevnt pådrag av vedlikeholdsbehov slik at det svarer seg å bygge opp denne typen organisasjon. TU får opplyst at det er Ula-modellen som videreføres, der Norge sammenlignet med andre nasjoner binder opp mindre ressurser til vedlikehold, ifølge Forsvaret selv.

Nå skal de tekniske løsningene som besvarer tyske og norske krav presenteres. Den neste store milepælen i prosjektet er «preliminary design review» (PDR), som etter planen skal være klar 18 måneder etter kontraktsignering, altså mot slutten av 2022. Her skal tilbudet fra verftet verifiseres og dokumenteres.

Det skal detaljeres mer og mer slik at byggingen til slutt kan starte. Det vil skje rundt «critical design review» (CDR) i 2024 slik det ser ut nå.

Første fartøy skal leveres i 2029, og Tyskland skal etter planen motta ubåt nummer fire og seks byggeserien i 2032 og 2034 for å sikre identisk konfigurasjon. Produksjonstakten vil ligge på cirka én i året.

I forbindelse med grunnstensnedleggelsen for produksjonshallen for 212CD 16. september, ble det lagt ved en tidskapsel i form av en miniatyrubåt der det var pakket inn ei avis, en mynt, skisser av byggeprosjektet og et brev. Foto: Thyssen Krupp marine systems
Les også

Orcca

Da ubåtkontrakten ble signert i juli, ble det også inngått avtale om felles anskaffelse av NSM Block 1A. Tyskerne skal i første omgang installere kryssermissilene på sine kommende MKS 180-fregatter, F124-fregattene i Sachsen-klassen og F125-fregattene i Baden-Württemberg-klassen.

Tyskland er også med i utviklinga av neste generasjon NSM som kan være klar på midten av 2030-tallet en gang.

Et annet industrielt samarbeid med betydning for norsk virksomhet, er at det nyetablerte selskapet kta Naval Systems, som Kongsberg-gruppen eier sammen med tkMS og deres datterselskap Atlas Elektronik, skal levere kampsystemet Orcca. Den norske andelen av denne kontrakten er verdt 3,8 milliarder kroner.

Leverandøren lover at Orcca vil bli verdens mest avanserte system av denne typen, og det er mye erfaring å bygge på:

«Multi Sensor Ildledningssystem» (MSI -70 U) for Kobben-klassen var utviklet av FFI og Kongsberg, med noen ideer fra USA. Med dette kunne man kombinere data fra periskop, radar, samt passiv og aktiv sonar. For Ula-klassen ble det stilt som krav at ildledningssystemet måtte kunne følge og angripe flere mål samtidig.

Kongsberg og FFI startet i 1982 utviklingen av MSI-90U for Ula-klassen som ble levert i perioden 1989-1992. Denne er senere erstattet av MSI-90U Mk 2 «Submarine Combat Management System» (CMS). Åtte av de ti 212A-ubåtene som Tyskland og Italia har fått levert benytter også MSI-90U.

Seks NSM-nasjoner hittil

Mens JSM nå er bestilt av Norge og Japan, er NSM bestilt av Norge, Polen, USA (både US Navy og US Marine Corps), Malaysia, Tyskland og Romania.

Også Canada har kunngjort at de skal ha NSM på sine kommende fregatter basert på Type 26 fra BAE Systems, men her har ikke KDA noen produksjonskontrakt så langt, kun en mindre kontrakt med Lockheed Martin.

Naval Strike Missile (NSM). Foto: Kongsberg

Det såkalte «multi-mission»-missilet (land- og sjømål) er utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Sjøforsvaret etter at deres analyser på 1980-tallet indikerte at ytelsene på Penguin-missilet ikke ville være tilstrekkelig for å møte kommende trusler.

Det var behov for et missil med bedre rekkevidde, bedre stridshode og ikke minst bedre søker for å finne målene. Arbeidet med den nye søkeren startet i 1987 og FFI og KDA startet samarbeid om NSM i 1991. Første testskyting ble gjennomført i 2004.

Sentrale egenskaper på kryssermissilet er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft – en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom selv sofistikert luftvern.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå