På tampen av forrige uke lyste regjeringen ut to nye områder for CO2-lagring på norsk sokkel, ett i Nordsjøen og ett i Barentshavet.
Horisont Energi planlegger å produsere ammoniakk fra naturgass i Finnmark og fange og lagre CO2-en fra denne. De søker på lisensen i Barentshavet, med planer om å ha et CO2-lager i drift i 2025.
Fra før er lageret til Northern Lights, som er en del av det norske fullskalaprosjektet, det eneste konkrete CO2-lagringsprosjektet på norsk sokkel.
– Vi blir det første norske CO2-lageret som følger etter Langskip. Og det blir i tillegg et privat initiativ, sier administrerende direktør Bjørgulf H. Eidesen i Horisont Energi til TU.
Meldte interesse
Horisont Energi ønsker å etablere en ny ammoniakkfabrikk og et nytt CO2-lager i Finnmark. Planen er å kjøpe gass fra Equinors anlegg på Melkøya og lage ammoniakk av denne. I forrige uke ble det dessuten kjent at også gassen fra Goliat-feltet kan være aktuell å bruke i prosjektet.
Å få på plass en lisens for CO2-lageret, som har fått navnet Polaris, er et viktig skritt på veien.
Per i dag er det ikke et system for lisensrunder, slik det er for olje og gass. Industrien må selv melde sin interesse for areal til CO2-lagring. Områder som er aktuelle for tildeling, vil bli utlyst for å sikre like konkurransevilkår. Søknadsfristen for de to aktuelle områdene er satt til 9. desember i år.
Eidesen bekrefter at det er de som står bak interessen for området i Barentshavet.
– Det er korrekt. I og med at aktiviteten i dag er begrenset, er det mer en løsning med en åpen dør, hvor vi kan komme når vi har et konkret prosjekt. I den fasen vi er i nå, hvor vi vil være med og bidra til en grønn omstilling, må vi også handle, sier han.
Om det er andre som har vist interesse for det samme området, vet han ikke. Selskapet må uansett gjennom en vanlig søkeprosess, på lik linje med eventuelle andre som vil lagre CO2 her.
Lønnsom ammoniakk
Selskapet er basert i Sandnes, men får sitt første store prosjekt i Finnmark og Barentshavet. Ifølge Eidesen handler det om at markedet for ammoniakk fortsatt er tidlig i utviklingen og at det da er viktig å velge de beste prosjektene først.
– I dette området skal vi klare å bygge et av de mest lønnsomme ammoniakkanleggene i EU. Det er lave strømpriser, god tilgang på fornybar energi, god tilgang på store nok arealer, og du har et klima som egner seg, forklarer han.
Tilgangen på naturgass er også avgjørende, og området mangler i dag definerte eksportløsninger for en del av gassen som finnes her.
I tillegg har de geologiske strukturer som egner seg for nettopp karbonlagring utenfor kysten. Barentshavet har en del utfordrende geologi, som blant annet har ført til at oljeselskapene har slitt med å finne løsninger for å hente opp oljen. Eidesen forklarer at det likevel er god tilgang på egnede strukturer for lagring i området de nå søker på.
– Det vi trenger, er vannfylte sandsteinstrukturer uten olje og gass. Og generelt på norsk sokkel er det en stor overvekt av strukturer som ikke inneholder olje og gass. Så det er lettere å finne gode områder for karbonlagring, poengterer han og legger til at de kan nyte godt av at norsk sokkel er godt kartlagt med gode seismiske data og mange tørreletebrønner – også Barentshavet, selv om aktiviteten har vært mindre her enn i Nordsjøen.
Ekstra kapasitet
Planen om en eventuell oppstart av et CO2-lager i 2025 sammenfaller med planlagt oppstart for ammoniakkanlegget. Da skal de ha kapasitet til den CO2-en de selv fanger herfra, og muligens også til en tredjepart. Hvor mye ekstra kapasitet de vil ha, kommer an på størrelsen på ammoniakkanlegget, som ennå ikke er bestemt.
Selve CO2-lageret mottar i dag ingen offentlig støtte. Prosjektet med ammoniakkanlegget, som har navnet Barents Blue, er en del av en prosess for å bli en del av den europeiske verdikjeden gjennom Ipcei-samarbeidet for hydrogen. Ipcei, eller Important Projects of Common European Interest, er innovative prosjekter på utvalgte industrielle områder som krever koordinert, grenseoverskridende innsats.
– Det er hydrogenprosjekter fra hele Europa som er koblet sammen, med støtte fra de ulike landene, for å omstille til en hydrogenøkonomi. Vi er et av prosjektene som vil være med fra Norges del av prosjektet, forklarer Eidesen.
Målet er å kunne produsere ren ammoniakk i Finnmark som kan brukes på kontinentet.
Etter Langskip
At det nå ser ut til at flere selskaper følger etter Langskip-prosjektet på karbonfangst og -lagring, er gode nyheter. Det er nettopp det regjeringen har utpekt som sitt viktigste suksesskriterium: at prosjektet får flere til å fange og lagre CO2.
– Det er denne målestokken vi bruker i dette prosjektet, og hvis ingen andre følger etter, så har det ikke vært vellykket. Men jeg tror det vil skje, har olje- og energiminister Tina Bru (H) tidligere uttalt til TU.
Bru sa samtidig at hun håper Langskip-prosjektet om ti år skal ha skapt flere industriarbeidsplasser i Norge, at det har blitt starten på noe nytt Norge kan leve av i fremtiden og et viktig bidrag i den globale klimadugnaden. At Norge vil ha demonstrert en teknologi som verden trenger og som andre tar i bruk, og at norsk sokkel er blitt etablert som lager for Europas CO2-avfall.
Polaris ligger an til å bli det andre CO2-lageret i Norge, og det er flere prosjekter på gang i hele Europa – selv om Nordsjøen per nå peker seg ut til å bli et sentralt område.
